Hard kamp om plassene utdanningen

Hun er en av åtte studenter som kom gjennom nåløyet i årets opptak til Nortinds tindeveglederutdanning. Nortind tok også inn åtte skiveglederstudenter, i et opptak som både hadde uvanlig mange som klarte kravene, og uvanlig mange kvinner som kom inn.

– Tre kvinner kom inn på tindevegleder, og tre på skivegleder, det er kult, sier Kopala Røhme - som altså prøvde seg på den temmelig krevende kvalifiseringen for andre gang.

– Sammenlignet med da jeg prøvde i 2020 var det enklere å faktisk vise hva vi kan denne  gangen. For eksempel på sportsklatredelen av opptaket. I 2020 følte jeg vi fikk utdelt tre ruter som vi måtte klare. En feil, og hele opptaket gikk i dass. Jeg var sykt nervøs. Det var jeg i år også, men nå fikk vi ni ruter å klatre og gjøre vårt beste på. Da var det mye lettere å vise hva man kan, forteller hun.

OMFATTENDE: Opptaket til utdanningen som tindevegleder består av både sportsklatring, fjellklatring og skitur - he rpå vei til Fanaråken under opptakssamlingen i 2023. Foto: Jørgen Aamot

SPORTSKLATRING: Fra opptakssamlingen 2023. Foto: Jørgen Aamot

FJELLKLATRING: Fra opptakssamlingen 2023. Foto: Jørgen Aamot

Under opptaket i 2020 var det så få som klarte kravene at Nortind vurderte å avlyse hele årskullet. I år var det motsatt - flere klarte kravet enn hva de har skoleplasser til, så flere søkere som greide kravene ble henvist til ventelister.

– Det er kjempebra at så mange klarte opptaket. Det er ingen endring i kravene for å komme inn, så nivået på søkerne er bra, sier fagansvarlig i Nortind, Jørgen Aamot til Fri Flyt.

– Hvordan lages ventelistene?

– Det er som en konkurranse, ventelistene rangeres etter hvem som gjorde det best på opptaket.

Thea Kopala Røhme forteller om mildt sagt varierende forhold under årets Nortind-opptak, som foregikk i Hallingdal.

– Vi hadde fint vær på sportsklatringen, men da vi var til fjells på Skogshorn snødde det tidvis ganske tett. Under skidelen på Galdhøpiggen sommerskisenter og området rundt, var det en del nedbør, vind og dårlig sikt. Vi fikk vist at vi kunne navigere med kart og kompass, sier hun.

Årets opptak er det første etter at Norsk Fjellfagskole - som altså gjennomfører utdanningen av ski- og tindevegledere i Norge for Nortind - ble godkjent som fagskole. Selv om de praktiske forskjellene er nokså små, er likevel en mildt sagt betydelig endring på plass.

Tidligere måtte du nemlig regne med å bla opp mellom 250 og 300 000 kroner totalt for tindeveglederutdanningen, og noe mindre for å bli skivegleder.

– Nå er vi som en hvilken som helst annen fagskole med statlig finansierte studieplasser. Studentene må betale en overkommelig semesteravgift og de kan få lån og stipend. Dermed kan Norsk Fjellfagskole tilby den rimeligste tindeveglederutdanningen i verden, sier Jørgen Aamot.

En annen forskjell er at studentene nå må gjennom en skriftlig eksamen i tillegg til vurderingene som gjøres underveis.

– Samtidig vil jeg si at utdanningen er mer som å ha litt eksamen hver dag. Hele utdanningsløpet teller. Det er viktig for oss å beholde egenarten i studiet, og derfor er det for eksempel ikke aktuelt å kutte opptaksprøven eller kutte ned på vegledertettheten for studentene, sier Aamot.

Aamot skal sammen med Halvor Hagen ha hovedansvaret for tindeveglederkullet som starter i august. Aamot er ansvarlig for skidelen og Hagen for klatredelen.

Denne saken er skrevet av

Tore Meirik

Journalist

Tore Meirik er journalist, utstyrstester og (mye) mer på tur enn de fleste – med ski, klatretau og elvekajakk. Han er sentral i Fri Flyt når det gjelder alt fra skitesting til dekning av snøskred og reisereportasjer fra inn- og utland. Med bosted i Oppdal er skisenteret og Sunndalsfjella hans hjemmebane. Har du et tips Tore kan være interessert i? Send han en e-post: