Skulle hun bestå opptaket, ville hun også bli den første mor til å utdanne seg i Nortind. I kullet til Merrick var hun dessuten eneste kvinne - og alene med å ikke være norsk.
– Jeg fikk mange kommentarer fra folk jeg kjente. Ikke slemme folk, men folk med en annen innstilling: Hvordan skal dette gå? Er det greit for Anders at du gjør dette?
– Så det var vanskelig å holde en lav profil. Også er jeg mamma i tillegg, sier Merrick. (Foto: Martin Anderson)
I 2009 flyttet hun fra Alaska til Tromsø, ble sammen med Anders og fikk to barn med ham. Merrick har en heftig merittliste som starter fra ung alder. Allerede som 14- åring hjalp hun sin mor å guide klienter i fjellet hjemme i Alaska. Som 18-åring guidet hun klienter alene i Nord-Amerikas høyeste fjell Denali (6190 moh). Siden den gang har Merrick hatt andre jobber, men fortsatt drevet med guiding. (Foto: Bård Basberg)
GRUNDERE: Merrick Mordal Johnston og Lena Dahl i Tromsø Skiguides. Foto: Martin AnderseonDa Merrick ble ferdig utdannet i Nortind, etablerte hun guideselskapet Tromsø Ski Guides, sammen med Lena Dahl. I dag er også Edda Rainer med som eier av selskapet - det eneste guideselskapet i hele Europa, drevet av kvinner.
I senere tid er også flere av kvinnene i Nortind blitt mødre, blant annet Lena Dahl som Merrick jobber med til daglig.
Mye tyder på at kvinner skyr både yrket og utdanningen. Det vil både Merrick og de 10 andre kvinnene i Nortind gjøre noe med.
Derfor har de laget en gruppe der de kan stå sammen - for å bli mer synlige for seg selv, fremtidig rekruttering og innad i det svært mannsdominerte fagmiljøet.
– Grunnen til at synes dette trengs, er jo fordi kvinner er så underrepresentert. Forhåpentlig ved tiden, vil det ikke være et behov for en slik gruppe, sier tindevegleder Sol Idland.
Hun fortsetter:
– Nå i denne fasen vil jeg påstå at det kan bidra til synlighet som vi så gjerne vil skal øke det kvinnelige søkerantallet til opptak. Litt av målet var også å kunne skape et rom hvor andre kvinner som vurderer å søke eller har søkt kan få litt info, støtte og bli tryggere.
Sol mener grunnen til at de er så underrepresentert kommer av flere faktorer.
– Kanskje er det en livsstil som passer dårlig med samfunnets rammer? Rekker man barnehagen etter en litt for lang dag i fjellet? Klarer man å forsørge en familie godt nok? Det er jo en fysisk krevende jobb til tider, mye slit for lite? fortsetter Idland som får støtte av både Merrick og Urpu. (Foto: Simon Sjøkvist)
De 11 kvinnene i Nortind kjente et behov for å samle segDet var naturlig å spørre ledelsen i Nortind om hvilke tanker de har om kvinneandelen, og hva de har planer om å gjøre med det.
– Det heldigvis flere kvinner som søker nå enn for 10 år siden. Samtidig har de de totale søkertallene falt, sier tindevegleder Halvor Dannevig på vegne av ledelsen i Nortind.
De mener at jenter har kan ha en tendens til å være mer usikre på om de er gode nok.
– Det kan være de er mer selvkritiske, noe som kanskje fører til at færre lar være og søke, som egentlig kunne ha søkt. Så kan det være at det også er en kjønnsubalanse blant de som klatrer og står på ski på det nivået som kreves for å søke opptak, men det blir bare spekulasjoner. Det har vi ingen kunnskap om, fortsetter han.
– Gjør dere noe for å snu denne trenden?
– Vi har brukt passiv kjønnsdiskriminering ved opptak. Det vil si prioritert kvinner der andre forhold står likt. Vi har også på programmet å lage en strategi for likestilling og mangfold og det er en egen likestillings- og mangfoldsansvarlig i styret, svarer Dannevig.
Merrick er opptatt at det må være greit å være forskjellig. Behovene er ulike.
– Vi har et annet utgangspunkt og trenger å være løsningsorientert. Det er viktig å kunne tilpasse.
Merrick forteller at hun ikke har opplevd noen situasjoner på grunn av kjønn selv. Hun erfarer at klientene respekterer den hun er - og antakelig reflekteres det i hennes andel returnerende kunder, som Merrick anslår å være 80 prosent.
Merrick har selv tatt initiativ til å undersøke hvor innstilt kundene er på å bruke kvinnelige guider i fjellet.
Svarene hun fikk viste en overveldende preferanse for flere kvinnelige skiførere. Over 90 % foretrekker flere kvinnelige guider i skibransjen. Over 80 % opplever at læringsmiljøet er bedre med kjønnsbalanse. 68 % av de spurte foretrekker å ha en lik balanse mellom mannlige/kvinnelige guider for fjellturer eller som de guider sammen med.
I følge undersøkelsen hennes er bare 6 % som ikke foretrekker kjønnsbalanse for leie av guider eller for co-guiding. Det er 9233 svar i undersøkelsen - 192 kvinner, 179 menn og én ikke binær kvinne.
Likevel forteller de kvinnelige tindeveglederne at de har støtt på utfordringer på jobb.
– Det er noen fordommer og forventninger blant både gjester og kolleger. Mange gjester forventer kanskje en høy, breiskuldra mann, men det er vel egentlig slik generelt i samfunnet vårt: Det er lettere å være en hvit, norsk mann, sier Urpu Hapuoja. 
Urpu bor i Isfjorden og jobber både som tindevegleder og skredobservatør for Varsom. Hun synes generelt at flere burde søke på Nortind, både kvinner og menn. – Nortind kan vise mer tydelig mangfold og at jobben passer like godt for begge kjønn.
Hun sier at utdannelsen gir en kompetanse som kan brukes på flere måter.
– Det å utdanne seg til tindevegleder gir en profesjonsutdanning til fjells. Alle som ønsker å jobbe med faget burde ta utdanningen, synes hun.
PSST! Les Fri Flyts test av toppturski for kvinner
Per i dag er det ingen kvinnelige instruktører i Nortind.
– Alle kvinner som søkte i fjor var fra Tromsø. Det er nok ikke bare tilfeldig. Miljøet er ikke for stort, så det er viktig å vise at vi eksisterer. Og at vi har noen å snakke med. Vi trenger representasjon, sier Merrick.
Hun får støtte av Sol Idland, som er svært begeistret for yrket hun har valgt.
– Det gir meg så utrolig mye. Dagene går i ett, høy intensitet i perioder og mye glede. Sterke inntrykk, mange interessante menneskemøter og ikke minst et fantastisk utekontor, sier hun.
Slik forklarer Urpu sin tiltrekning til yrket:
– Jeg har alltid hatt evnen til å ta vare på mindre erfarne og venner på tur. Så det har vært en naturlig vei å gå og følge. Jeg har stort sett jobbet i naturen med mennesker i ulike aktiviteter hele livet: Fra rafting og kajakkpadling, klatring, skiskole og breføring til ski og nå fjellføring, fortsetter hun.
Thea Øvregard Røhme har jobbet som klatreinstruktør høyfjell i flere år. I en artikkel på norsk-klatring.no om hvorfor er fjellføringsyrket mannsdominert, uttalte hun at hun i større grad enn sine mannlige kollegaer må bevise at hun er kompetent nok.– Jeg tror nok dette henger langt tilbake i tid, til den gang kvinner var ekskludert offisielt og symbolsk, og selv om disse offisielle hindringene er borte i dag tar det lang tid før holdninger blir endra. Samtidig er det ikke ofte at hun føler på forskjellsbehandling og at hun føler seg diskriminert, men det hender, sier Øvregard Røhme.