Det kan diskuteres hva som er Norges flotteste skitur, men uansett vil turen over hele Jiekkevarrimassivet rage høyt på den lista, om ikke øverst. Turen til toppen av Jiekke- varri er i seg selv en lang og krevende tur med mange høydemeter, som gir lønn for strevet når du andaktig siger inn på taket av Troms, og nyter 360 graders panorama- utsikt mot fjorder og fjell. Ønsker du å gjennomføre hele traversen, gjenstår ennå 5–6 timer og 300 høydemeter. Men intet skibestigerliv er fullendt før denne turen er skrevet inn på CVen din. Så den anbefales herved! Bare formen er brukbar. For skikjøringsen- tusiasten som ikke absolutt må nå høyeste punkt i Troms, er Holmbukttinden (1668 moh) et utmerket mål. Nedturen herfra gir 1600 høydemeter fantastisk flott og variert skikjøring.
Startsted: Holmbukt. Parkering ved Fv.293 på høydedrag ca.500 meter etter å ha passer Goverdalselva
Tid opp/ned: 11-15 timer
Beste sesong: Mars - mai
Ekstra utstyr: Stegjern og isøks
6.19.1 «NORMALRUTA» ➌ Komplekst Sporet legges gjennom skogen mot øst og rett nord forbi høyde 85 moh. Videre tar du sikte mot moreneryggen til venstre for Tverrelva. Når du nærmer deg ryggen, kan du avhengig av snøforhold- ene enten følge selve ryggen oppover eller gå på nordsiden av moreneryggen. Oppe på ca. 400 moh. kan du skue den bratte oppstigningen som venter. Mellom 500–850 moh. beveger du deg i ei brei renne på rundt jevnt 30–35 grader. Oppstigningen her er også et utløpsområde for skred fra sidene, spesielt fra par rennesystemer i vestveggen på Holmbukttinden. Dette gjelder spesielt om våren, når temperaturen stiger, og snøen i rennene blir oppvarmet. Da bør du starte slik at du passerer dette området tidligst mulig om morgenen, før sola får tak. På 900 moh. kommer du inn i botnen vest for Holmbukttinden. Ruta videre går nå gjennom ei smal renne du ser oppe i enden av botnen. Avhen- gig av mengde snø kan det være enklere å ta av seg skiene de siste 100 høydemeterne av renna som her er 30–40 grader. Vel ute av renna stiger det svakt til det flater litt ut, og du kan skue rett mot Jiekkevarrimassivet med snøkuppelen som er hovedtoppen godt synlig. Nå dreies sporet rett mot sør, og du tar fatt på 250 høydemeter opptigning langs ryggen som fører til topps på Holmbukttinden. Øverste del har et lite kort bratt parti, så vurder om det er bedre å ta av skiene. En utglidning her kan få katastrofale følger, da du kan ende i botnen under. Deretter er det bare å sige inn mot toppen.
Ruta videre tar seg nå ned 150 høydemeter mot øst. Første del går langs en delvis smal rygg. Etter ca. 1000 meter kommer du til en 70–80 meter høy og 40 grader bratt skrent. Avhengig av forholdene kan det være åpen ei langsgående bregleppe i nedre deler. Men normalt er det ikke noe problem å ta seg opp her, med ski eller på beina. Vel oppe er du kommet inn på platåbreen som dekker store deler av Jiekkevarrimassivet. Herfra anbefales det at du bruker tau videre til toppen. Ruta videre går enten over eller rett sør for pkt. 1738 moh., dreier inn på flata før de siste 100 høydemeter opp til topplatået. Og så er du er der; på toppen av Jøkelfjellet, på toppen av Troms! Selve toppen er ei stor snøflate, så skal du være sikker å ha vært på høyeste punkt, må du gå litt frem og tilbake.
NED: Hvis du ikke går hele Jiekkevarritraversen, er den vanligste nedkjøringen å følge traséen til oppstigningen over Holmbukttinden.
Rutebeskrivelse for siste del av hele Jiekkevarritraversen følger etter de alternative oppstigningene.
6.19.3 BLÅISEN ➌ Komplekst Dette er ei brattere og mer krevende rute opp et brefall. På 400 moh. kan du istedenfor å legge ruta opp mot botnen mot nord (som under oppstigning), fortsette videre mot Blåisen. Ved ca. 800 moh. må du klatre opp, med skiene på sekken, mot venstre til ei renne som er 35–40 grader, i ca. 200 høydemeter til du tar deg inn på breen igjen. Vurder bruk av tau videre herfra. Første del av Blåisen stiger jevnt, men opp brefallet mellom ca. 1250–1500 moh. er det 30–40 grader. Her er det store sprekker, så vær obs i forhold til hvor ruta legges. Fra 1500 moh. tar du sikte mot platået mellom pkt. 1738 moh. og hovedtoppen, og du følger samme rute til topps som beskrevet under oppstigning.
NED: Denne ruta er en alternativ nedkjøring.
6.19.2 SYDVESTBREEN ➌ Komplekst Dette er ei litt lengre, men utrolig spektakulær rute til topps. Men!! Dette er en krevende rute som i deler går rett under hengebreen på Jiekkevarriplatået som kalver isblokker jevnlig og bidrar til is- og snøskred på breen under. I april 2020 resulterte slik kalving av at det ble utløst skred på Sydvestbreen og et turfølge på tre ble berørt. En ble helt begravd, men gravd frem og overlevde. Så denne ruten krever at det gjøres gode vurderinger av forholdene!
Sydvestbreen er brearmen som ligger mellom pkt. 1510–1480 moh. Ruta starter inn Goverdalen langs skogsvei på vestsiden av Goverelva. Når veien slutter, fortsetter du mot Vassbakk. Herfra gjelder det å finne en plass å krysse over elva. Det er mulig du må fortsette litt oppover dalen før du finner høvelig plass. Deretter legges ruta opp mot nordøst og den markerte dalformasjonen. Oppstigningen er stort sett grei. Oppe på ca. 600 moh. ser du brearmen og ruta videre. Vær klar over at breforholdene endrer seg fra år til år. Du må legge et best mulig spor oppover før du etter hvert dreier mot N. Du har nå en hengebre fra selve platåbreen på Jiekkevarri over deg som i perioder kalver. Oppstigningen har i partier bratthet på 30-35 grader og fra ca. 1300–1500 moh. kommer du inn i et brattere parti på 35–40 grader. Rutevalget her kan variere litt fra år til år avhengig av hvordan breen har beveget seg. Normalt går det greit å gå på ski hele veien opp. Vel oppe legger du så ruta mot tidligere nevnte lille platå mellom pkt. 1738 moh. og hovedtoppen og videre til høyeste punkt.
NED: Sydvestbreen er en alternativ nedkjøring.
6.19.4 HELE JIEKKEVARRITRAVERSEN ➌ Komplekst Fra hovedtoppen går ruta nå i nordøstlig retning ned mot skaret som heter Salen, og som ligger mel- lom hovedtoppen og Kveita. Brepartiet nedover har store sprekker som vinterstid normalt er dekket med snø, så du må gjøre en vurdering ut fra forholdene om du ønsker å bruke tau. For de siste 150 høydemeterne ned til Salen er det to rutealternativer i forhold til fjellnabben som stikker frem (570080):
Du kan kjøre ned til høyre for denne og så dreie rett nord mot Salen. Litt bratt et kort
stykke. Vær obs på at det kan være sprekkepartier i breen her som må forseres.
Forholdene endres fra år til år.
Du kan alternativt kjøre ned brefallet til venstre for fjellnabben. Denne er ikke så bratt,
men vel nede får du en oppstigning til Salen på 50–60 høydemeter.
NB: Det er viktig å lese terrenget nedover slik at du treffer de nedganger du har valgt.
Fra Salen er det på med feller, og nå kommer 150 høydemeter 25–30 graders oppstigning før det flater ut de siste 150 høydemeter opp til toppen av Kveita. Her er det bare å nyte mer flott utsikt før du tar av feller. Etter å ha kjørt ned 120 høydemeter fra Kveita er ruta videre lett småkupert. Det anbefales å ta på fellene igjen og følge den brede ryggformasjonen utover. Fra pkt. 1666 moh. tar du sikte på den nordligste brearmen ned til Fugledalsbreen. Herfra venter 450 høydemeter fantastisk flott, 30–40 graders, skikjøring i et utrolig mektig alpint miljø. Nyt! Deretter er det en transportetappe utover Fugledalsbreen før du skal passere gjennom Fugledalsskardet. Dette er ei stor vindgrop mellom breen og fjellet. Kantene er 10–15 meter høye og bratte, så det er viktig at du tar deg inn i gropa fra nordøst- siden, og følger botnen av den hele veien. Det er folk som har prøvd å ta en snarvei ned fra sidene, som har endt i knall og fall. I enden av gropa må du opp en 10–15 høydemeter før du kan skue utover Fornesbreen.
Nå er det bare å sette fart på skiene i store svinger seg nedover breen. Du holder mot høyre ved utgangen av breen til du kan se utover hele den lange Fornesdalen, før du fortsetter med 450 nye høydemeter med flott 30–35 grader skikjøring på store flater ned mot Fornesbotnen. Her gjelder det bare å la skiene bringe deg så langt utover dalen som mulig. Så snart som mulig bør du komme deg over på vestsiden av elva og holde denne siden nedover. Fra skoggrensen og ned mot Øygard handler det om å finne best mulig spor gjennom skogen. Er du heldig treffer du til slutt en skogsvei som tar deg det siste stykket ned til fjæresteinene.
For den skikkelige skibestiger gjenstår nå bare å kvitte seg med alt av klær og hive seg uti Kjosen- fjorden for en avslutningsdukkert.
6.19.5 ALTERNATIV AVSLUTNING FUGLEDALEN ➌ Komplekst En alternativ avslutning på Jiekkevarritraversen kan være å kjøre ut Fugledalen. Denne er litt mer krevende med tanke på å gjøre rette rutevalg. Etter å ha kjørt ned til Fugledalsbreen fortsetter du ut breen mot vest, og fra ca. 1000 moh. går det en ryggformasjon nedover fjellsiden. Legg ruta ned i trasé langs denne, helt til du kommer ned i botnen. Avhengig av snøforhold kan det hende du må bruke litt tid for å best rute ned. Terrenget er i partier 30–35 grader. Vær også obs på at nedfarten er et poten- sielt utløpsområde for skred ovenfra. Deretter kjører du ned mot Fugledalsvatnet og følger nordsiden av dette og elva nedover. Mellom 250–300 moh. kommer et litt brattere parti, før det så flater ut nede i Fugledalen. Følg sørsiden av elva nedover. Det er greit å finne brukbar vei gjennom skogen til du når veien.
