/ Randonee

Uvanlig krevende forhold på breene i Troms

Både politiet og Lyngen-entusiasten Torben Rognmo advarer mot uvanlig mange sprekker i breene i Troms. – Mange er nok ikke klar over at de går på oppsprukne breområder, sier Rognmo.

Av: Tore Meirik

Sist oppdatert: 26. desember 2024 kl 23.39

UVANLIGE FORHOLD: Bildet viser nedre del av Strupbreeen i Lyngen, hvor bresprekkene er flere og større enn vanlig. Foto: Torben Rognmo

Lesetid: 2 minutter

Rognmo jobber som guide og skredobservatør for varsom i Tromsø, i tillegg til sin vanlige jobb som brannmann i byen. Han var med da politiet i Troms fløy helikopter for å få oversikt over tilstanden til isbreene i Lyngen i slutten av november.

– Jeg trodde ikke det skulle være så mange og store brespekker, blant annet på flere av de vanligste toppturene. Det har vært stor avsmelting de siste årene, men vi har også hatt vintre med mye snø. I år kreves mer snø enn normalt for å fylle i sprekkene og gjøre en del av disse turene så greie som mange kanskje er vant til, sier Rognmo.

Torben Rognmo (i midten) planlegger flytur for å studere breene i Lyngsalpene sammen med politiet i Troms. Foto: Privat.

Strupbreen er blant breene med unormalt mange og store sprekker i år. Foto: Torben Rognmo

Blåisen på Lyngsalpenes høyeste fjell; Jiehkkevárri. Foto: Torben Rognmo

– Hvilke råd har du til skifolk etter å ha sett breenes tilstand?

– Skifolk må være grundige og vurdere alternativer når de planlegger turer som går over bre, og ta ekstra hensyn i slikt terreng. Jeg har observert folk på turer i breterreng hvor det kan virke som de ikke er klare over at de går på en isbre med sprekker under snøen.

Det var i slutten av november at politiet i Troms tok initiativ til kartleggning av breene i Lyngenhalhøya for å være forberedt til eventuelle redningsaksjoner senere på vinteren. Bakgrunnen for helikopterturen beskriver politioverbetjent John Tetlie slik:

– Formålet var å kartlegge om det var skjedd store endringer på breene i de mest besøkte områdene, med tanke på kommende vinter. Særlig med tanke på eventuelle ulykker i forbindelse med ferdsel på bre, og ferdsel i skredterreng/bre. Det vil naturlig nok gi noen andre utfordringer i forhold til planlegging og gjennomføring av et redningsoppdrag.

Etter kartleggingen er konklusjonen temmelig klar:

– Det trengs mye snø for at det skal bli en «normal» vinter på breene i Lyngen. Generelt observerte vi rotete og uoversiktlige brefall, skriver politioverbetjenten.

Disse populære områdene for topptur trekkes fram som særlig utfordrende i vinter:

Strupbreen-Taffeltind, Lenangsskaret-Lenangsbreen
Rottenvikbreen-Store Kjostind
Jiehkkevárri-traversen (Holmbukt-Fornes), både «normalveien» og via Blåisen. Goverdalen og Sørvest-breen til Jiehkkevarri.

Politiets konklusjoner etter observasjoner av breområdene i Lyngsalpene:

Ytre/ Nord Lyngen:

Storgalten: Observerte noen store bresprekker på Gamvikblåisen. Spesielt da opp mot Storgalten og Storurdtinden (950-1100moh).
Vestre Vaggasblåisen: Anslår brefallet som normalt, men det er noen store sprekker i høyden mot toppene 1231 og 1043.
Strupen-Lenangsskaret: Strupbreen, alle brefall er veldig oppsprukket og det er store sprekker i høyden mot fjell.

I overgang Koppangsbreen og Strupbreen er det også store bresprekker.

Lenangsskaret (V-NV) har noen store sprekker når du skal inn på Lenangsbreen, det er spesielt en stor sprekk rett på inngang til Lenangsbreen. Lenangsbreen ned til Blåisvannet virker «normal», men har et område med mye og store sprekker akkurat på knekken av breeen.

Sørlige Lenangsbre (ned mot Russedalen) har store sprekker i brefallet.

Midtre Lyngen:

Rottenvikbreen-Kjostindane: Rottenvikbreen har noen store sprekker fra ca 850-950moh, brefallet har mange og store sprekker, spesielt fra midt til øst. Brearmen opp mot baksiden av Store Kjostind (V) har spesielt 2 tverrgående store sprekker fra ca 1200-1300moh.
Isskarbreen: Noe sprekker i midtparti (Ø-NØ) fra 800-900 moh.
Fornesbreen: Fornesbreen virker «normal». Utfordring er overgang når du skal inn på Fugldalsbreeen (Fugldalsskaret) fra Fornesbreen. Her er det store og mange sprekker. I oppgang fra Fugldalsbreen mot topp 1666, er det spesielt en stor sprekk i senter av brearmen (ca 1250 moh) sørlige brearm mot 1666, har noen tverrgående sprekker i midtparti, samt på topp.

Fra passet etter Kveita og opp mot Jiehkkevarri er det nå utfordrende. Brearmen ned mot NV mange store sprekker. Normal ruten(e) opp fra passet og til toppen av Jiehkkevarri er veldig oppsprukket, da spesielt ute (NØ-Ø) i «de hengende hager». Generelt er hele brearmen opp til toppen fra passet oppsprukket med store sprekker (langsgående!) til ca 1700 moh. Helikopteret kunne ikke fly helt til topps (1834) pga skyer/tåke, og vi fikk ikke besiktiget resten av «normalruten» opptil Holmbukttinden (1666).

NØ breen av Holmbukttind (ned mot Fugldalen), er generelt veldig oppsprukket.

Ved en rask overflygning av Sydbreen, Midtbreen og Vestbreen, der ble det observert generelt mye og store sprekker i brefallene.

Sør-vestbreen opp til Jiehkkevarri har noen store langsgående sprekker på ca 1000-1100moh, brefallet lengre opp er generelt «rotete» og uoversiktlig (det henger også mye blåis til venstre (NV) for denne breen.

«Blåisen» nedre del: Veldig oppsprukket fra midten og ut høyre (S-SØ), toppdelen av «blåisen» generelt «rotete» og uoversiktlig med mye sprekker, er spesielt en stor i start på høyre side.

Sør Lyngen:

Lakselvtindan: Det er noen store tverrgående sprekker før toppen av Tomastinden (1556), og det observertes 2 langsgående sprekker rett før hovedrennen til Store Lakselvtind. Det er også noen store tverrgående sprekker før Elizabethtinden og Imbodentinden.

Brefallet ned mot Ellendalen (S-SØ) er generelt oppsprukket.

Steindalsbreen: Inngang Steindalsbreen fra Ellendalen har noen få tverrgående sprekker mot Sfinxen (1280/1285). Brefallet til Steindalsbreen er generelt «rotete» og uoversiktlig med mye sprekker.

Vis mer

Hva synes du om denne saken?

Denne saken er skrevet av

Tore Meirik

Journalist

Tore Meirik er journalist, utstyrstester og (mye) mer på tur enn de fleste – med ski, klatretau og elvekajakk. Han er sentral i Fri Flyt når det gjelder alt fra skitesting til dekning av snøskred og reisereportasjer fra inn- og utland. Med bosted i Oppdal er skisenteret og Sunndalsfjella hans hjemmebane. Har du et tips Tore kan være interessert i? Send han en e-post:

Allerede abonnent?