I likhet med de fleste som opererer på Internett er vi i Fri Flyt opptatt av om folk finner oss der, via søkemotorer og hva de eventuelt søker etter. Det var sånn vi ble minnet om en forumtråd med overskriften «Hva er randonee?». Dette lurte folk på, dette ville de lese om, og nå må de omsider få et skikkelig svar. 

Så hva er randonee, da? 

Annonse

Jo, det er å gå på ski med utstyr der du løsner hælen og bruker feller på vei til toppen av fjellet, for så å ta av fellene, feste hælen og kjøre ned som på alpinski. Et annet vanlig begrep er ganske enkelt topptur. Men det kan du også gjøre på fjellski, telemarkski, på beina, med snowboard, så det er ikke så presist. Alpin skiferd eller alpin skibestigning er andre aktuelle betegnelser. Denne skigrenen har hatt en enorm vekst i Norge de siste årene. Mens utstyret var nærmeste ukjent for 20 år siden, finnes det nå i alle sportsbutikker. I all beskjedenhet mener vi i Fri Flyt at vi har noe av æren for dette, siden vi har skrevet om dette siden slutten av 90-tallet, arrangert toppturfestivalen High Camp siden 2001 og laget toppturbøker– eller randoneebøker om du vil– siden 2006. 

Det andre svaret på spørsmålet er at dette er en konkurranseform hvor du løper opp og ned på fjell med superlette varianter av utstyret nevnt over. Vi tror det var sånn randonee kom i søkelyset, eller rettere sagt søkefeltet, nå i vinter. Det ble nemlig opplyst at Lars Berger, deltaker i Mesternes Mester, ved siden av langrenn og skiskyting har konkurrert i akkurat denne grenen. Lars Berger var nok inspirert av sin fetter Ola, som var Norges beste i denne skigrenen og en av pionerene her til lands. 

I randonee er det konkurranser i blant annet sprint, vertikal (kun motbakke) og lengre løp over flere fjelltopper. Skittentind Rando, Stryn Rando 3000 og Romsdal Rando er tre kjente løp i den sistnevnte kategorien. Alpene har klassikere som går over flere dager, de mest kjente er Mezzalama i Italia, Patruille des Glaciers i Sveits og Pierre Menta i Frankrike. To av de største internasjonale stjernene bor også i Norge. Samboerparet Kilian Jornet og Emelie Forsberg er kanskje mest kjent som fjelløpere på sommeren, men konkurrerer også i denne grenen. 

Men hvorfor heter det akkurat randonee? Eller er det egentlig noe som heter det? Det bringer oss til det tredje og kanskje mest presise svaret på spørsmålet: 

Randonee er en feilstaving av det franske ordet for tur, randonnée. 

Mens vi nordmenn (ikke vi i Fri Flyt, da) gjerne har som utgangspunkt at ski=langrenn, tenker franskmenn at ski, det er alpint. Når de skal på skitur der nede i Alpene er feller og stødig utstyr der du kan feste hælen det mest nærliggende. Vi vet ikke helt hvorfor begrepet randonnée (som vi tidligere skrev i Fri Flyt, mer om det senere), randonee eller rando ble begrepet for denne turformen på norsk. Kanskje var det norske skibums som tok med seg ordet hjem fra Chamonix på nittitallet, før sportsbransjen tok det i bruk for å skille dette utstyret på en presis måte fra telemark og alpint. I alle fall er det et særnorsk fenomen. Selv om du kanskje vil finne én og annen Chamonix-basert amerikaner som elsker sine «rændåney skis», er det mest vi nordmenn som bruker ordet på denne måten. 

I researchen til denne artikkelen fikk jeg høre om en nordmann som fikk erfare akkurat dette i Alpene sist påske. Med stor entusiasme fortalte han en franskmann på en fjellhytte at han drev mye med randonee. Franskmannen forstod ikke hva han mente. 

På engelsk heter det alpine ski touring eller ganske enkelt ski touring. Varianten med startnummer kalles på engelsk ski mountaineering, ofte forkortet skimo. At de tysktalende landene har sine egne begreper er kanskje en selvfølge, i følge Nils Faarlund er tysk fjellets språk, men heller ikke svenskene tyr til fransk i like stor grad som oss. De snakker om topptur, eventuelt skidalpinism – eller de simpelthen bare «gillar att tura». Hvis du kjenner en svenske som sier randonee, er han trolig mye på ski med nordmenn. 

Greit nok det, randonee heter det altså hos oss. Men hvorfor stave det feil? I Fri Flyt har vi forsøkt å holde oss til den korrekte stavemåten, randonnée, med to n-er, to e-er og apostrof over den første av dem. I bokhylla har vi «Ski de randonnée. Haute-Savoie. Mont Blanc» av Francois Labande, som vi pleide å se på dersom vi kom i tvil.  

Skrivemåten randonee har vi i grunnen ledd av og tenkt den var innført til landet av en eller annen skibums eller skibransjekar som ikke hadde sin styrke i fransk skriftlig. Men denne latteren er i ferd med å sette seg i halsen, etterhvert som vi innser at vi er utdatert på linje med de som insisterer på at det heter chauffeur (sjåfør) og champagne (sjampanje).  

Våre kilder forteller nemlig at saken har vært diskutert med Språkrådet. Det var da lycradelen av sporten ble tatt opp i Skiforbundet for noen år siden. Før det hadde de norske entusiastene forsøkt seg med både skibestigning og skialpinisme, men etter en uheldig episode der en i ble byttet ut med e – skialpenisme altså – landet de på at randonee var navnet. Språkrådet liker å fornorske til sørvis, gaid og denslags og foreslo likegodt å skrive randone uten den doble e-en. Men etter litt fram og tilbake var det skrivemåten med to e-er som vant fram. Du får ikke mange søketreff på randone. 

I Fri Flyt har vi tenkt at vi klarer oss uten ordet randonee, du kan kanskje si at vi har hevet oss over det. Guider og skiproffer sier ikke randonee, de er bare på skitur. Men det er noe med presisjonen, og i redaksjonslokalene kan du ofte høre kortformen rando, som også egner seg som forstavelse for andre ord. Vi snakker stadig om randostøvler, randobindinger og så videre, og disse begrepene kommer også på trykk av og til. Men det folk søker etter på nettet er randonee. 

Nortind, norske tindevegledere, som utdanner våre fremste guider og snøskredvarslere, står også imot. I deres kompendier heter det verken topptur eller randonee, men alpin skiferd, Topptur som kjent også på sommeren, og mange fine skiturer på randoutstyr går ikke til noen topp, men bare til toppen av den bakken som er finest å kjøre ned. Derfor alpin skiferd, som har sitt motstykke i nordisk skiferd.

Men det svinger ikke helt. Det er ingen som skriver alpin skiferd i søkefeltet. Mange toppturfjell har blitt besteget med fjellski i alle år, og vi synes det høres litt oppstyltet ut at det nå brått skal hete alpin skiferd. Topptur er mer nedpå, kan du si. Dessuten brukes som sagt flere typer utstyr til denne aktiviteten. Snowboardere vil blånekte på at de driver med noen som helst form for skiferd. Topptur kan gjøres med både snøbrett og telemarkski. 

Så dermed er vi tilbake til starten. For å ha noe å fortelle på apres ski, er det ikke nok å ha kjørt off piste. Du bør også ha gått noen seige motbakker på feller, skinna opp. Og uansett hva vi i Fri Flyt måtte mene, vil mange oppleve at for å forklare raskt og effektivt at vi har vært på en bestemt type skitur med en bestemt type skiutstyr, er det på norsk enklest å ty til fransk – i en radbrukket variant. 

God vinter, håper det blir masse randonee!