/ Topptur

Turbeskrivelse Semelholstinden

En tiltrekkende skitopp som byr på luftig og spektakulær utsikt og nydelig kruse-skikjøring. Semelholstinden ble trolig første gang besteget i 1881 av William C. Slingsby og Johannes Vigdal.

Av: Gjermund Nordskar

Sist oppdatert: 22. mars 2024 kl 12.04

Jotunheimen

tor

fre

Fjellet domineres av stup mot nord, øst, og vest, mens i sør går det en jevn snøflanke helt opp til det luftige toppunktet. Toppen er ikke krevende å bestige ved normale snøforhold, men den krever en relativ lang og slak innmars og kryssing av Visbrean. Fjellet er godt synlig og tilgjengelig fra Leirvassbu, og gir mulighet for bratt skikjøring i toppflanken ved gode snøforhold, og spennende skikjøring i brelandskap ned Visbrean. Den enkleste ruta til toppen er gradert til middels.

2.17.1 Naturlig rute opp og ned fra Leirvassbu ➋ Utfordrende, E2, M

Lengde: ca 7 km.

Startsted: ca 1400 moh.

Toppunkt: 2147 moh.

Høydemeter: ca. 750 hm.

Tid: ca. 4-6 timer

Bratteste punkt: 30-35 grader fra ca. 2040-2120 moh.

Himmelretning: S, NV

Ekstrautstyr: Ved harde snøforhold kan isøks og stegjern være nødvendig opp siste bratthenget fra ca. 2040 moh. til topps.

Faremomenter: Skred, utglidning, skavler, stup, steiner, utløsnings- og utløpsområder, bre

Parkering: Leirvassbu Fjellstue/ Sletthamnsætre i Leirdalen

Fra Leirvassbu følger du den kvistede skiløypa østover, over Leirvatnet til Kyrkjetjønne. Deretter skrår du av sørøstover mot ryggen på vestsiden av Visbrean. Følg slakeste terreng opp ryggen til ca. 1650 moh. Her er det vanligvis en naturlig passasje inn på breen. Fortsett sørøstover over breen, rund Semelholstinden, og bestig toppen fra sør. Det er vanlig å sette igjen ski i bunnen av det siste bratthenget og klyve de siste høydemeterne til fots. Vær obs på og hold god avstand til stup og overhengende toppskavel på toppens nordside. Ruta går i terreng over 30 grader (skredterreng) fra ca. 2040 til 2120 moh.

Ned: Nedkjøringen følger samme rute som oppstigningen.

2.17.2 Naturlig rute opp og ned fra Langvatnet ➋ Utfordrende, E2, M

Lengde: ca 4 km.

Startsted: ca 1370 moh.

Toppunkt: 2147 moh.

Høydemeter: ca. 780 hm.

Tid: ca. 4-6 timer

Bratteste punkt: 30-35 grader fra ca. 2040-2120 moh.

Himmelretning: S, SV

Ekstrautstyr: Ved harde snøforhold kan isøks og stegjern være nødvendig opp siste bratthenget fra ca. 2040 moh. til topps.

Faremomenter: Skred, utglidning, skavler, stup, steiner, utløsnings- og utløpsområder, bre

Parkering: Olavsbu/Leirvassbu Fjellstue

Opp: Fra Langvatnet setter du kursen nordover og sikksakker deg opp den sørvendte siden som går opp til Visbrean. Ter- renget oppover er småkupert, så det er viktig å være obs på å ta gode terrengvurderinger og sporvalg. Ved omkring 1900 moh. entrer du breen. Herfra er terrenget slakt frem til det siste bratthenget. Det er vanlig å sette igjen ski i bunnen av det sørvendte bratthenget og klyve de siste høydemeterne til fots. Vær obs på og hold god avstand til stup og overhengende toppskavel på toppens nordside. Ruta går i terreng over 30 grader (skredterreng) fra ca. 2040 til 2120 moh.

Ned: Nedkjøringen følger samme rute som oppstigningen. For erfarne skikjørere ved stabile snøforhold, er det mulig å velge brattere linjevalg fra ca. 1700 moh. ned til Langvatnet.

2.17.3 Alternativ rute ned via nordsiden ➋ Utfordrende, E2, M

Lengde: ca 3 km.

Bratteste punkt: 25-30 grader fra ca. 1500-1600 moh.

Himmelretning: N

Faremomenter: Skred, steiner, utløsnings- og utløpsområder, bre

Parkering: Leirvassbu Fjellstue/ Sletthamnsætre i Leirdalen

Dette er en alternativ rute for de som ønsker en mer direkte nedkjøring fra Visbrean. Fra topphenget følger du Visbrean nordover nedover mot 1436-høyden. Her kan du gjerne finne tørrsnø seint på våren.

Allerede abonnent?