Det er ikke lett å peke på én genial person som fant opp snowboardet.
Østerrikske gruvearbeidere skal ha kjørt lange trebrett med håndtak eller tau siden 1500-tallet, og muligens til og med konkurrert brett på 1800-tallet med noe som minner om et snowboard som lot de stå sidelengs på brettet.
Én av de definitive pionerene var amerikanske MJ «Jack» Burchett, som allerede på tredvetallet skar ut et brett av treplanker og laget en slags binding av hyssing og hestestropper.
Burchetts hobbyprosjekt fikk aldri noe gjennombrudd i det brede lag av folket, og det skulle gå 30 år før neste fremstøt. I 1965 oppfant ingeniøren Sherman Poppen «The Snurfer» ved å feste to ski til hverandre og feste et tau i tuppen.
Det nye fremkomstmiddelet var opprinnelig tenkt som et leketøy til Poppens datter, men ingeniøren tok patent på ideen, og solgte den videre til en produsent.
«The Snurfer» ble solgt i 500 000 eksemplarer, hovedsaklig til barn, men det ble også organisert konkurranser i Snurfer-kjøring.
Den unge og skiinteresserte Jake Burton deltok på en slik konkurranse, og ble etterhvert svært interessert i doningen. For ham var The Snurfer et artig leketøy, en slags kompensasjon for at foreldrene nektet ham å kjøpe surfbrett. Samtidig som Jake kjørte rundt på Snurferen sin, begynte Dimitrije Milovich å lage snowboards. Ideen fikk han etter å ha kjørt nedover fjellsider på et serveringsbrett (av typen du finner på kafeteriaer). Brettene han laget var basert på surfbrett, og tok i bruk skiens fysiske egenskaper.
I 1972 startet Milovich selskapet «Winterstick». Han produserte flere brett, og fikk opp etterspørselen etter brettene sin ved å bli omtalt både i Newsweek, Playboy og Powder. Selv om Milovich forlot snowboardindustrien i 1980, er han fortsatt regnet for å være en av de viktigste årsakene til at snowboard er blitt det det er blitt.
I 1977 DRO Jake Burton til Londonderry i Vermont, hvor han arbeidet for å tjene penger, men han på fritiden syslet med å lage nye utgaver av The Snurfer.
Han overrasket hele Snurfing-eliten ved å vinne en konkurranse med et hjemmelaget brett under føttene. Dette brettet hadde påmonterte bindinger, noe som gjorde det langt lettere å håndtere. Burtons forbedrede versjon av Snurferen gjorde at Poppen sluttet å produsere originalen og forsvant ut av bransjen for godt i 1979.
Parallelt med Burton, drev Tom Sims og produserte sine første brett i 1977. Sims var besatt av skateboarding, og prøvde allerede på high school å lage et skateboard som funket på snø. Sammen med kompisen Chuck Barfoot laget Sims skateboards hjemme i garasjen. En produksjon som takket være Chuck Barfoots evner ved snekkerbordet etterhvert også omfattet brett til bruk på snø.
Offisielt første snowboard basert på skiteknologi, med P-tex såle, introdusert i 1980. Samme år signerte Tom Sims en avtale med selskapet Vision Sports, som sørget for finansiering og videreutvikling av snowboardet.
Chuck Barfoot prøvde å ta opp konkurransen, men lyktes aldri å nå opp mot Sims og Burton. Historiens første snowboardkonkurranse ble avholdt i Suicide Six utenfor Woodstock like ved Vermont. Konkurransen bestod i å ta seg ned en isete og stupbratt utforløype.
I 1985 kom det første amerikanske snowboardmagasinet «Absolutely Radical», som senere skiftet navn til International Snowboard Magazine». I 1986 ble den franske snowboarderen Regis Rolland berømt, da han viste kunster i filmen «Apocalypse Snow».
Dette var en døråpner til at snowboardet også fikk en historie på det europeiske kontinentet.
