Skjønte at de gravde etter omkomne i skredet på Sofiatinden

Det var her Martin Tollefsen (28) og Robin Lie Sørensen (26) fra Tromsø omkom i skredulykken lørdag 1. mai.

– Planen vår var en rolig tur dagen før et større og mer komplekst fjell. Det hadde snødd mye de siste dagene og vært vindstille i lavlandet, men i fjellet hadde det vært en del vind som mange - inkludert meg selv - ikke var helt klar over. Vi vurderte fra skredvarselet at alt bortsett fra vest til nord var spesielt skredutsatt grunnet fokksnø, så planen var Sultind, som har en nordvestvendt side, forteller Eirik Verlo. 

Gjengen var relativt sent ute, både fordi værmeldinga lovet sol på ettermiddagen, og fordi de måtte hente nye staver til en i gruppa. Det siste kan ha vært avgjørende for at Verlo og kameratene ikke havnet i snøskredet som altså krevde to menneskeliv.

– Vi startet sent, rundt 11.15 draget, for Yr meldte at solen skulle titte frem i tretiden. Derfor trodde vi at vi hadde god tid, men det var blå himmel allerede fra start. Jeg gikk i et turfølge med fire, og vi ble noe forsinket ettersom han ene i gruppa ødela staven ved parkeringa og måtte kjøre 20-25 minutter for å hente nye staver. Dermed var vi ekstra langt bak de to før oss som tråkket spor, og senere ble tatt i skredet. Den ødelagte staven sørget antakeligvis for at vi ikke var i skredområdet da skredet gikk, sier Verlo. 

På vei opp måtte de krysse et område med en stor fjellside hengende over. Solen stekte denne siden, og gruppa ga gass for å minimere tiden under denne siden. 

– Da vi var kommet til en safespot snakket vi om dette, og at vi må vise hensyn i dag. Vi skulle spise, drikke og gjøre nye vurderinger for turen videre. Idet vi prater sammen ser vi skredet gå, og vi vet det er stor sannsynlighet for at de to foran oss er tatt i skredet. Skredet gikk rett under toppen på Sofiatinden, og ned den omtrent 35 grader bratte sørvendte siden. Skredet gikk deretter ned mot høyre ned en vestvendt side, til et vann på omtrent 700 moh der det stoppet.

Gjengen så ikke at de to foran ble tatt, men de skjønte fort alvoret da de ikke så noen, men fikk inn signal på sender/ mottakerne. På grunn av vinkelen mot siden hvor skredet gikk, så de ikke hele skredbanen fra der de sto.

– Vi varslet politiet og begynte hurtig å ta oss til skredområdet. Vi var noen hundre meter unna, og det tok oss rundt 5-10 minutter å ta oss til dit. Vi la en plan for søket og fant ut at to skulle vente ved en trygg plass ettersom det fortsatt var flere heng som ikke hadde løsnet og vi som skulle søke eksponerte oss for nye skred. Sammen med en til søkte vi i rundt 10-15 minutter før jeg gjorde første funn. Søkestanga viste 1,6 meter dybde. Jeg tenkte nå at vi leter etter en død person på grunn av tidsbruk og dybde. Da jeg tok første spadetak landet helikopteret, og de hjalp oss å grave. Under gravinga kom flere turfolk til, og til slutt var vi kanskje 12 personer som bidro med graving, forteller Verlo.

Den første skredtatte ble gravd fram, og straks etterpå ble den andre lokalisert. Han lå omtrent 90 centimeter under, og det tok betraktelig kortere tid å grave han fram. 

– Jeg ble ekstremt overrasket hvor lang tid det tar å grave fram en person på 1,6 meter, selv med mange gravere som jobber for harde livet, sier Eirik.

– Hva tror du utløste skredet?

– Vi antar skredet ble utløst av sola, ettersom de som ble tatt ikke kan ha vært i nærheten så langt oppe i fjellsida som skredet startet. Fjernutløsning er også mulig. 

– Skredet gikk over store deler av den vanligste ruta opp på fjellet. Hva tenker du om det?

– Normalruta opp Sofiatinden er en lekker fjellside som er perfekt til cruising, men den er skummel. 35 grader bratt over flere hundre høydemeter og ganske brei, perfekt for skred i mine øyne. Denne er ofte besøkt og det går i grunn sjelden store skred der så vidt jeg har skjønt, noe som er rart i mine øyne. Det er viktig å huske at selv om man ikke oppholder seg i bratt terreng må man være veldig klar over at naturlige skred kan forekomme. Det er veldig lett å eksponere seg selv underveis selv om man skal til en «trygg» topp.

– Hva tenker du om skredvarselet denne dagen, var det riktig?

– Varsom meldte faregrad to, men det ble justert opp etterpå, noe jeg mener var riktig. Det hadde vært veldig varmt to uker før, med solskare, og da kan det ha blitt dannet et nytt kantkornlag.

– Troms er overrepresentert i ulykkesstatistikken. Hvorfor tror du det er sånn?

– På grunn av det store engasjementet for toppturer her. I tillegg har vi hatt ekstremt mange utenlandske turister her, og mange av de har dødd i skred. Kanskje fordi de har satt seg turmål før de reiser og ønsker sterkt å besøke disse toppene. Ellers er Tromsø en relativt stor by med mange mennesker som driver med topptur. Men miljøet er rimelig spleisa i forhold til skredfarer. Tidligere i vinter var vi plaget med et utbredt kantkornproblem som har vart lenge. Folk var veldig forsiktige, og med unntak av en ulykke som resulterte i dødsfall har det ikke vært ulykker grunnet kantkornet som jeg har fått med meg. 

– Til slutt, hvordan er forholda nå?

– Tror det er likt, men jeg har holdt meg unna fjellet siden ulykken på lørdag.