Derfor gikk dødsskredet i Beretlia

– Som å gå i et minefelt

Torsdag omkom tre franske turister i 60-årene etter et snøskred i Beretlia ved Kjostindane i Lyngen. Årsaken er et svakt lag i snødekket som kan gi store ras.

Sist oppdatert 8. april 2022 kl 09.57
Snøskred i Lyngen.
BRUDDKANTEN: På det høyeste var bruddkanten 110 centimeter, i snitt rundt 50 centimeter. Skredet var også 350 meter bredt. Foto: Frode Hansen/Regobs

Turfølget på ni personer gikk torsdag ettermiddag en skitur i Beretlia bak skianlegget i Lyngseidet i Troms. På rundt 545 meter over havet løsnet fjellsiden og tre av dem ble begravd. 

De seks andre fikk gravd de frem og forsøkte med livreddende arbeid på stedet. Men de ble alle erklært døde på stedet. Alle de omkomne var franskmenn i 60-årene på ferie i Lyngen.

– Det er kantkornproblemet som er i Nord-Norge. Det har vi sett at har vært særlig aktivt i høydeintervallet rundt skoggrensa (som er der skredet gikk, red.anm.). Det løser ut store skred. Det er altså et vedvarende svakt lag som er vanskelig å forholde seg til. Det er sånn at det plutselig smeller, slik som i går, sier vaktleder i snøskredvarslingen, Gustav Pless til Fri Flyt fredag morgen.

Gustav Pless.
VAKTLEDER: Vaktleder i Snøskredvarslingen, Gustav Pless. Foto: Privat

Han forteller at dette svake laget kommer til å være gjennom hele påsken. Dette kan oppdages ved blant annet drønn i snøen, men kan altså være svært vanskelig å forholde seg til.

– Det krever en viss kunnskap om snø. Sånn som det er nå er det såpass komplisert at det ikke går an å si hva som er et sikkert område og ikke. Det har blåst i så mange forskjellige himmelretninger og det har blitt dannet på en vanskelig og komplisert måte. Du må helt enkelt forholde deg til å unngå alt skredterreng, sier Pless.

Blant de andre i turfølget skal det ha vært ektefellene til de omkomne.

Snøskred lyngen
SKREDET: Skredet startet ca. 545 moh. og sluttet ca. 370 moh. Foto: Frode Hansen/Regobs

I observasjonen av skredet på Regobs skal skredet ha startet 545 moh. og sluttet 370 moh. På det høyeste er bruddkanten 110 centimeter høy, og nesten en halvmeter i snitt. Skredet er 350 meter bredt. Det er et tørt flakskred.

Der beskrives årsaken som kantkornet snø over skarelag. Det skal ha vært et mildvær gjennom mars som har skapt dette vanskelige problemet i snødekket. Men når det da altså plutselig har blitt kaldt igjen.

– Forskjellen er at nå kryr det av skiglade folk i fjellet. Dette snødekket er utrolig vanskelig å lese siden faretegnene ofte uteblir og det blir som å gå i et minefelt, står det i observasjonen som er skrevet av Frode Hansen. 

Snøskred i Lyngen.
KANTEN: Knallharde skredmasser selv helt ut mot kanten. Fotografen kjørte på ski ned på siden av skredet og det var kun få lommer med myk snø over tregrensen. Foto: Frode Hansen/Regobs

I fjor var den erfarne skikjøreren Patrik Jonsson også involvert i en skredulykke samme sted. Der døde en hund, og en person ble delvis begravd.

– Det har nok aldri før gått et så stort skred. Jeg tror grunnen er kantkornlaget på skare, kombinert med litt uvanlig vind rett fra nord, sa han til Fri Flyt.

Pless understreker at dette problemet ikke bare gjelder i Lyngen, men at det er her det nå rundt påsketider er helt klart mest folk.

– Dette er et utbredt problem. Det har oppstått gjennom kulde i hele området, så store deler av Troms og Finnmark. Så ser vi mest trafikk i Lyngen, så det skjer mest ulykker der.

Snøskred lyngen
SKRED: Skredet har gått ved Beretlia, bak skianlegget i Lyngen - som du kan se i forgrunnen. Foto: VG-TIPSER

Dette er det andre dødsfallet i Lyngen på kort tid etter at en tysk mann mistet livet i en skredulykke på Veidalsfjellet for i overkant av en uke siden.

Pless og Varsoms klare advarsel er altså holde seg helt unna skredterreng.

– Hvordan kan folk vite om de er i et farlig område eller ikke?

– Du må bruke appen og se på kartet hva som er bratt terreng og utløpsområder.  I Lyngen er det veldig mye bratt og veldig mye folk. Anbefaling kan være å søke seg rundt Lyngen der man finner slakere fjell og færre folk. Da er det ikke like fristende å gå opp i de bratte sidene. Søk deg til slakere terreng så kan du få veldig fine turer uansett.

Publisert 8. april 2022 kl 09.37
Sist oppdatert 8. april 2022 kl 09.57
annonse
Relaterte artikler
renne med snøskred
Raste ned 600 høydemeter ned

Tatt i snøskred i Vestrenna på Kirketaket

skikjøring
Økende snøskredfare i Jotunheimen og Nord-Norge

Økende snøskredfare i Jotunheimen og Nord-Norge

snøskred på rundt fjell
Lågare faregrader i heile Noreg

Mot tryggare og meir stabile skredforhold

snøskred bratthet faregrad
Slik gjenkjenner du farene

Her går det oftere snøskred

helikopter over snøkledt fjell
Redningsaksjon på Sunnmøre

Advarer mot utglidning på hardt føre

annonse
snøskred
Fraråder ferdsel i skredterreng

Uforutsigbare skredforhold i Jotunheimen og Sogn

snøskred
– Nære på at det gikk skikkelig galt

Stort snøskred ved Rauddalstindane i Jotunheimen

IKKE PÅSKEKYLLING:  Deler av Sør-Norge sliter (fortsatt) med et rimlag, som enda ikke har stabilisert seg. Foto: Varsom
En høytid med skummelt rimlag

Daglige oppdateringer fra Varsom i påsken

bilde av rim
Etterlengtet påfyll av snø gir økt faregrad mot helgen

Rim skaper nye skredproblemer

to grupper på skitur i fjellet
Guidemøter, ny app, mer informasjon og flere observasjoner

Nye tiltak mot skredulykker i Troms

Fri Flyt utgis av Fri Flyt AS | Postboks 1185 Sentrum, 0107 Oslo

Ansvarlig redaktør og daglig leder: Anne Julie Saue | Redaktør: David Andresen Vesteng | Journalister: Tore Meirik | Christian Nerdrum | Henning Reinton (magasinansvarlig)

Kommersiell leder: Alexander Hagen