Kampen om å stappe mest mulig funksjon inn i toppturbindinger som skal være lettere og lettere hardner til. Det kommer oss forbrukere (og knærne våre) til gode! Sist vinter testet vi fem bindinger i denne kategorien i Fri Flyt – altså bindinger med vekt mellom 250 og 450 gram. Dette er allsidige toppturbindinger som er lette nok til lange og raske turer i fjellet, men som har funksjonene som trengs for spenstig kjøring. Det betyr i praksis utløsing slik at bindingen løser ut når du går på trynet, kombinert med vandring/ elastikk i utløsingen, som tillater slag og bøying av skia uten at den løser ut for tidlig. I fjor gikk Markers nye binding Alpinist av med seieren, men denne vinteren får bindingene i kategorien to nye og svært spennende utfordrere. Bindingene vi testet i fjor ser du i slutten av artikkelen.

Annonse

Dette er en spennende mellomklasse, med mye av funksjonaliteten til allroundbindinger, men med lavere vekt. Et logisk valg for deg som ser på ski ned mot 1000 gram og tilsvarende støvler, og som først om fremst bruker utstyret til topptur, ikke heisbasert kjøring. Bindingene er bygget på det klassiske «low tech»-prinsippet, hvor frambindingen er en klo med pinner på siden som griper inn i maljer på støvelens tå, mens bakbindingen har to pinner som låser hælen på nedturen. Systemet har svært vridningsstiv frambinding, men en del bevegelse i bakbindingen. Det gjør at mye av kreftene virker gjennom forbindingen.

Prinsippet bak utløserfunksjonen er også likt. Ved belastning slipper pinnene bak hælen opp eller ut til siden, og når tåpartiet får en viss vinkel i forhold til frambindingen slipper den også, så lenge den er i åpen modus («ski»). Dersom du velger å kjøre med låst modus skal den ikke løse ut, og det svakeste leddet skal gi seg. Har du flaks er det skien, slik at bindingen røskes ut, har du uflaks, er det kneet ditt. I motbakke låses forbindingen ved at du trekker opp en mekanisme foran tåen. Dette er tilnærmet identisk på alle bindingene.

Fritschi Xenic 10 og Skitrab Titan Vario er riktignok litt tyngre enn produsentene selv hevder, men de er likevel imponerende lette. Med henholdsvis 10 og 12 som utløserverdi takler de hissig kjøring. Samtidig har begge både framovertrykk (at hælbindingen er fjærbelastet og dermed flytter etter som skia bøyer seg, uten å løse ut) og utløsing i bakbindingen. I fjorårets test ville de vært blant de letteste bindingene i testen, kun slått av ATK Crest, samtidig som de har funksjoner på linje med de tyngste. Fritschi har justerbar utløserverdi, men på Skitrab-bindingen må du velge dette når du kjøper.

Begge bindingene er grundig testet på både toppturer og kjøring i alpinanlegg. De er også nøye målt og veid. Forskjellen mellom høyden på fram- og bakbinding er verdt å merke seg. I gåmodus er det en fordel å gå så flatt som mulig, særlig hvis du har støvler med moderat gåutslag. I kjøremodus er det også bra å stå flatt, for en framovervinklet støvel vil fort føre til at kjøreren lener seg bakover for å kompensere. Bakvekt er som kjent ingen fordel i unnabakkene.

Kategorier

Techbindinger kan grovt deles inn i tre typer, basert på vekt, som igjen henger sammen med funksjon og egenskaper:

RACE: Ultralette bindinger uten stopper og med i beste fall begrenset utløsing. Vekt mellom 80 og 200 gram. Egnet for raske toppturer med veldig lette støvler og ski. 

LETTE TOPPTURBINDINGER: Bindinger med varierende grad av funksjoner som utløsing, skistopper og framovertrykk kombinert med lav vekt. Veier mellom 250 og 500 gram, og det er slike bindinger vi har testet her.

ALLSIDIGE TOPPTURBINDINGER: Disse er tyngre, men fortsatt betydelig lettere enn vanlige alpinbindinger og rammebindinger. Veier mellom 500 gram og en kilo og har vanligvis de fleste funksjoner, som en vanlig alpinbinding – i lettvektsversjon. Passer også for kjøring i skiheis.