På en bar i Argentina i 1996 tegnet Shane McConkey en skisse på en serviett som skulle snu opp ned på hele skibransjen. Syv år senere var produksjonen over – etter bare tusen par – men Volant Spatula rakk å starte rockerrevolusjonen som for alltid endret synet på frikjøringsski.
Idéen til Volant Spatula ble født på en serviett i Argentina i 1996, da Shane McConkey skisserte en ski inspirert av vannski og surfebrett.
Prototypene kom i 2001, bygget i stål på Volant-fabrikken. Skien hadde omvendt spenn og innsving – en form verden aldri hadde sett før.
Produksjonen stoppet i 2003 etter Volants konkurs og Atomic-overtakelse. Totalt ble bare rundt 1000 par laget.
I Norge ble trolig bare ti–tolv par solgt, hovedsakelig via Snowbiz, Torgersen Sport og Oslo Sportslager.
Skienes rykte: Myteomspunnet, vanskelig å kjøre på, men regnes i dag som en av de mest innflytelsesrike skiene noensinne.
Arven: Spatula la grunnlaget for rockerrevolusjonen. Senere ski som K2 Pontoon, DPS Lotus 138 og Line Sir Francis Bacon står alle i gjeld til McConkeys serviettskisse.
I seriens tredje sak ser vi nærmere på en av skihistoriens mest myteomspunne ski. Med omvendt spenn og bredere midje enn tupp og bakende endret Volant Spatula skibransjens syn på hvordan løssnøski kunne lages.
Men var Spatula egentlig så revolusjonerende som ettertiden vil ha det til?
Både ja og nei.
Når vi skal gjøre opp status for Volant Spatula i 2025, må vi til fortiden for å forstå skiens posisjon i nåtid.
Historien begynner vintersesongen 1995/96, der Volants skimaker Pete Turner, frikjøringslegenden Shane McConkey og MSPs (Matchstick Productions) filmer Scott Gaffney testet prototyper på kommende sesongs Volant Chubbs, og det som skulle bli McConkeys signaturmodell hos samme produsent, Huckster Machete. Etter å ha kjørt Volants nypressede ski en hel dag, sa Gaffney at hans gamle, utslitte Chubbs fungerte bedre i løssnøen enn de nye skiene gjorde. McConkey la merke til at Gaffneys gamle ski hadde mistet spennet, buet svakt opp foran og liknet rockerformen han hadde skissert på barservietten i 1996.
Med skissen hentet fra arkivet brukte McConkey de neste årene på å overtale skikjørere og bransjefolk om rockerens og utsvingets fortreffelighet i løssnø. Ideen resonnerte dårlig, og kun et fåtall av Shanes venner – som Volants Pete Turner og Ryan Carroll – hadde troen på en slik ski.
Sommeren 2001 ble Turner, McConkey og Carroll igjen på Volant-fabrikken etter arbeidstid og bygget fire prototyper av Spatula. I typisk Volant-stil ble de laget med cap-konstruksjon av rustfritt stål som dekket hele skien ned til stålkantene. Skienes mål skal ha vært omtrent identiske med målene på Shanes serviettskisse: 125 mm (foran), 130 mm (midje) og 120 mm (bak).
Selve ideen til Spatula-formen hadde McConkey hentet fra bæreprinsippet til vannski og surfebrett, som er bredest der kjøreren står, og smalner inn mot front og bakparti – med markant rockerform. McConkey's teori var at samme bæreprinsipp ville fungere ypperlig på løssnøski, da han vurderte snø og vann til å oppføre seg noenlunde likt når man kjører på dem med ski.
Så overbevist var McConkey om at rockerspenn og omvendt innsving ville fungere på ski, at han monterte alpinbindinger på vannski fra 70-tallet og sladdet seg ned en fjellside i løssnøen, mens Matchstick Productions (MSP) lot kamera gå. De legendariske opptakene kom med i MSP-filmen Focused i 2003 og var – sammen med McConkeys stjernestatus – sterkt delaktige i å åpne skiverdenens øyne for rockerformens egenskaper i løssnøen.
Etter premieren på Focused vokste mytene om McConkey og vannskiene. Den mest utbredte fortellingen var at han først testet vannski med alpinbindinger, før han brukte opptakene som bevismateriale overfor Turner og Carroll, som deretter bygget første prototype av Spatula.
Faktum er at McConkey allerede året før vannskiopptakene med MSP ble gjort, hadde kjørt de samme vannskiene med alpinbindinger uten å bli filmet – og i tillegg hadde testet prototypen til Spatula på New Zealand. Ja, faktisk var første generasjon Spatula (V1) allerede i butikkene da vannskistuntet i Focused ble filmet. Men stuntet tok seg godt ut på film, forklarte prinsippene bak skiens egenskaper og pekte nese mot datidens etablerte skinorm.
Noe som bidro ytterligere til skiens mytiske status, var tidspunktet for lansering. Spatula V1 kom på markedet i et svært begrenset opplag akkurat idet verden koblet seg til internett. Dermed dro skien med seg ikke-verifiserbare historier, fortalt fra munn til munn, i overgangen fra den analoge til den digitale tidsalderen.
Det som derimot kan verifiseres med 100 % sikkerhet, er at Pete Turner og Shane McConkey søkte patent på Spatula i 2003. Søknaden ble avslått av det amerikanske patentstyret, da det viste seg at skiens form allerede var patentert i 1984.
Rocker / rockerform: Ski med oppbøyd tupp og/eller bakende, som gir bedre flyt i løssnø.
Omvendt spenn: I stedet for tradisjonell bue oppover på midten (camber), buer skien nedover.
Omvendt innsving (reverse sidecut): Skien er bredest på midten og smalere i tupp og bakende – motsatt av vanlige ski.
Cap-konstruksjon: Byggemåte der toppsjiktet dekker hele skien ned til stålkantene, ofte brukt for å spare vekt eller gi styrke.
Svingvekt: Hvor lett skien roterer rundt midten – lav svingvekt gir gjerne mer lekne ski.
Powsurf: Brett uten bindinger for surfing i løssnø.
Game of GNAR: Spillet McConkey var med å utvikle – en humoristisk konkurranse i skimiljøet med poeng for alt fra nakne nedkjøringer til dristige triks og morsom oppførsel.
– Patentsøknaden til McConkey var sjanseløs, forteller skimaker Endre Hals når Fri Flyt ringer for å snakke om Spatula. I 20 år har Hals jobbet med å lage frikjøringsski på fabrikken på Lønset utenfor Oppdal. Gjennom merkenavnene Prog og EVI har han opparbeidet seg unik kompetanse om innsving og rocker – sentrale begreper i denne historien.
I sin artikkel fra 2014, «Rockere og tapere», redegjør Hals for skipatenter gjennom historien. Der skriver han at avslaget Spatula fikk, kom på grunnlag av at samme skiform allerede var patentert av japaneren Akitoshi Nishiwaza i 1984. Spesielt fascinerende er det at patentsøknaden til Nishiwaza inngående forklarer hvordan skiene skal slides på snøen under svingning – akkurat slik McConkey selv beskrev svingteknikken for Spatula i informasjonsskrivet som fulgte med skiene.
Akitoshi Nishiwazas ski var langt forut ideen til Shane McConkey og Pete Turner. Men der japaneren manglet både stjernestatus og filmcrew for oppmerksomhet, hadde McConkey alt dette – og mer til – for å løfte ideen fra papir til produksjon og via filmlerretet til ikonstatus.
Hellig overbevist om skiens revolusjonerende egenskaper i snøen og klar for å sette omvendt-skiene i full produksjon, brast nyheten om Volants konkurs i 2001.
Selskapets økonomiske ryggrad knakk som følge av det globale teknologikrakket i 2001. Deretter begynte oppkjøpsrunden av konkursboet, hvor merket skiftet eier til Gen-X Sports, videre til Huffy Corporation, og til slutt endte hos Amer Group Plc, som eier Atomic – der Volant ble et undermerke av den østerrikske skigiganten.
Oppkjøpsrunden ble slutten for McConkeys samarbeid med Volant. Da siste runde Spatula ble produsert under Atomic-paraplyen i 2003, klokket det totale opplaget – etter tre års produksjon hos Volant og Atomic – inn på 1000 par ski.
Men hvor ble det av de tusen parene – og hvor mange av dem fant veien til Norge?
I ren påskelabyrint-stil har Fri Flyt spurt og gravd seg frem til norske brukere og eiere av Spatula-skien. Et gravearbeid som har tatt oss til frikjøringsmiljøet i Oppdal og til en 90 år gammel butikkinstitusjon i Oslo.
– Jeg husker godt at jeg la merke til Spatula da de kom på markedet. Kjørt på dem har jeg også, sier oppdaling og skimaker Endre Hals. At han – som teknisk ansvarlig for Fri Flyts skitest gjennom 20 år, og kjent for unik skimålingskompetanse gjennom det selvutviklede verktøyet SFI (Ski Flex Index) – har testet Spatula, overrasker ingen.
– Spatula var en nådeløs ski. Hvordan den var å kjøre på? For å være ærlig: vond.
Hals legger ut om innsving og rocker, og forteller at selv om Spatulas form hadde sine fordeler i løssnøen, er det hans erfaring at ski med omvendt kantskjær – som Spatula – bare er én prosent bedre i løssnøen enn ski med tradisjonell innsving. En påstand som viser seg å få støtte hos Volants tidligere eier Pete Turner.
Mer om det senere.
Enn så lenge holder vi oss i Oppdal, der Fri Flyt kommer i kontakt med Spatula-eier Einar Vik (41). Vik jobber til daglig hos friluftsbutikken Vertical Playground (VPG) og kjøpte for 20 år siden et par brukte Spatula V2 på Finn.no.
– En kompis og jeg spleisa på skiene, som kostet 3000 kroner, så vi eier faktisk en ski hver, humrer Vik over telefon til Fri Flyt.
På spørsmål om hvordan skien var å kjøre løssnø med, forteller Vik at de er lettkjørte hvis forholdene er rette – altså mye løssnø.
– De har lav svingvekt, flytert godt og er raske å navigere i skogen på Hovden (i Oppdal, journ.anm.). Men under traversering må jeg legge alt trykk på skienes bakre halvdel for å ha sjans til å styre. Spatula vil jo bare nedover.
Vik forteller at skienes form krevde så gode løssnøforhold at de sjelden ble brukt.
– Du må snakke med min VPG-kollega Ståle Gullberg. Han har kjørt mer på Spatula enn meg.
Mens vi venter på svar fra Gullberg, treffer vi den rutinerte skiselgeren Marius Lind (50) hos Oslo Sportslager. Butikken er en institusjon i hovedstaden, og ryktene om at de hadde flere par Spatula i hyllene tidlig på 2000-tallet bekreftes av Lind.
Han forteller at ti par kom til Norge gjennom firmaet Snowbiz, som hadde Volant-agenturet. Fem av parene gikk til Torgersen Sport, hvor Lind jobbet på den tiden, og de siste fem tok Oslo Sportslager inn.
– Volant var jo i utgangspunktet litt sære ski, noe de spilte på i slagordet «Ski the steel», med referanse til stål-cap-konstruksjonen de amerikanske skiene var kjent for, forteller Lind.
ÉN HVER: Einar Vik og Ståle Gulberg fant et Volant Spatula på Finn.no for 3000 kroner og slo til. Hvem som eier hvilken er foreløpig uklart. Foto: Kristoffer Kippernes
HEAVY METALL: Blank og kompromissløs – metallkonstruksjonen gjorde Spatula til en tung frikjøringsski. Foto: Kristoffer Kippernes
VOLANT SPATULA V2: Reverse camber, 186 cm lange og 125 mm på midten. Spatula snudde alt på hodet. Foto: Kristoffer Kippernes– Selv om det i utgangspunktet ikke var en lettsolgt ski, og de var dyre, ble alle parene solgt hos begge butikkene, husker han – og sender oss videre i Spatula-labyrinten til tidligere eier av Snowbiz, Peter Holm.
Når SMS fra Holm tikker inn en fredag ettermiddag i september, er det dessverre lite han husker fra tiden som Volant-agent.
– Vi var importør bare en kort periode før Atomic kjøpte Volant. Jeg husker lite, men tror vi solgte maksimalt 150 par på slutten av 90-tallet.
Fri Flyt får ikke klarhet i om salgstallet Holm refererer til gjelder Spatula alene, eller samlet for alle Volant-modeller Snowbiz tok inn til Norge.
– Jeg mener det bare var ti par Spatula de tok inn, bekrefter igjen Lind hos Oslo Sportslager, konfrontert med Holms vage erindringer.
Basert på tallene vi har funnet fra den totale produksjonen av skiene, tyder mye på at Lind har rett, og at antallet Holm viser til, gjelder det samlede antall solgte Volant-ski i Norge – fordelt på ulike modeller.
Vi har kommet oss nok et steg videre i Spatula-historien når vi treffer oppdalingen Ståle Gullberg over telefon:
– Spatula, ja. Det var jo egentlig en drittski, sier han.
Gullberg forteller at han kjøpte skiene i butikken på sitt lokale skisenter, og at de gikk opp i røyk i en garasjebrann i 2013.
– Spatula hadde et ekstremt begrenset bruksområde. De funka bare til én ting: å kjøre nedover i løssnø. Det var ikke mange dagene jeg hadde dem på beina til sammen, forteller den rutinerte skikjøreren til Fri Flyt.
Hvordan var Spatula i løssnøen sammenliknet med andre løssnøski du har kjørt på?
– Jeg har kjørt mange ski med innsving som har grusa Spatulas egenskaper i løssnø, forteller Gullberg – helt på linje med Hals’ erfaring om at ski med litt innsving er minst like gode, om ikke bedre, i løssnøen enn det Spatula var.
Med kunnskap om at Gullberg kjøpte Spatula i et skisenter i Midt-Norge, betyr det at minst elleve par har vært tilgjengelige over disk i norske butikker.
Skjebnen til de fire første prototypene av Spatula er kjent. I brevet McConkey la ved alle produksjonsversjonene av skien, bekreftet han at han selv tok vare på tre par. Det siste paret ble delt mellom Ryan Carroll og Volants nye eiere, Atomic, som brukte skien til å promotere Spatula-konseptet under deres eierskap.
En historie som går igjen, forteller om et par signerte prototyper gitt til butikken Larry’s Boot Fitting i Colorado, som skal ha stått utstilt med håndskrevet lapp fra McConkey med en syrlig kommentar i retning skiindustrien. Skiene ble stjålet da butikken skiftet eier i 2020.
Leksikonet med strøm på – internett – forteller at en selger i skibransjen ved navn Ivor Allsop kjøpte det siste restlageret produsert hos Atomic. Han skal ha oppbevart de 530 skiparene på paller i garasjen og sendte McConkey 20 par av gangen, som han kunne videreselge. De resterende parene brukte Allsop to år på å bli kvitt på eBay, kombinert med salg til venner og kjente.
I 2018 skrev redaktør Jonathan Ellsworth hos Blisterreview.com en artikkel om Spatula, hvor det i kommentarfeltet dukker opp to interessante personer: Volants tidligere eier Pete Turner og selgeren Ivor Allsop.
«Jeg kjøpte restopplaget på 530 par fra Atomic. Årsaken var at jeg allerede hadde solgt 60 par kjøpt fra Gen-X Sports», skriver Allsop i kommentarfeltet, der han videre bekrefter at skiene var relativt lettsolgte, da innkjøpet klaffet med to snørike vintre på rad. Allsop skriver at han fortsatt har flere par stående, uåpnet i plastemballasje.
Ivor Allsops erindringer i kommentarfeltet står i kontrast til det vi har funnet av øvrige historier om Spatula, som forteller at skiene ble stående usolgt i butikker gjennom flere år før de til slutt forsvant på vårsalgene, kraftig nedsatt i pris.
Siden Shane McConkeys død i 2009, og etter dokumentarfilmen McConkey fra 2013, har det vært jevn økning i interessen rundt skien.
– Min opplevelse er at interessen for Spatula bare øker, bekrefter Sportslagerets Lind til Fri Flyt.
En påstand som bekreftes av salghistorikken på eBay.com, der det i 2018 ble solgt et par Spatula i original emballasje for 3200 amerikanske dollar. I 2023 gikk nok et uåpnet par for 3500 dollar – som tilsvarer 35 300 norske kroner etter dagens valutakurs. For ordens skyld: Selgeren var ikke Ivor Allsop.
Shane McConkey tok med seg erfaringene fra Volant til sin nye sponsor K2, der han i 2006 lanserte nok en ikonisk ski: K2 Pontoon. En ski McConkey skal ha vært veldig – men ikke 100 % – fornøyd med, om vi skal tro Pete Turners beskrivelser i kommentarfeltet til den nevnte saken på Blister Review fra 2018.
«Han sa til meg i ettertid at Pontoon ikke var så gode å kjøre på som Spatula», skriver Turner i kommentarfeltet.
I samme omdreining bekrefter Turner at han og McConkey planla å legge inn en minimal innsving rett under føttene på neste generasjons Spatula for å gjøre den mer manøvrerbar utenfor løssnøen – som tar oss tilbake til Hals’ påstand om at ski med innsving, totalt sett, er en bedre ski enn ski med utsving. Noe Turner og McConkey også må ha erkjent tidlig på 2000-tallet. Atomic-oppkjøpet satte stopper for Spatula-versjonen med påtenkt innsving.
Turner tok med ideen til sitt nye skimerke Drake Powderworks (DPS), der modellen DPS Lotus 138 ble en ski slik han og McConkey hadde sett for seg at Spatulaen-som-aldri-ble skulle sett ut.
«Shane sa at vi (DPS, red.anm.) gjorde en veldig god jobb med designet på Lotus», skriver Turner bekreftende i kommentarfeltet hos Blister.
K2 Pontoon ble en ski som forbindes like mye med McConkey som Spatula og som ble starten på rockerrevolusjonen i skibransjen. K2 fulgte opp med Hellbent i 2007, og samme år lanserte en annen sentral skiutvikler, Eric Pollard, rockerskien Sir Francis Bacon hos sin mangeårige sponsor Line Skis.
Salomon Rocker, Black Diamond Megawatt, Atomic Big Daddy og Armada ARG ble alle lansert i 2008 – året rocker-ski kan sies å ha fått sitt gjennombrudd i massemarkedet.
– Med Megawatt begynte brikkene for frikjøringsski å falle på plass, sier Hals til Fri Flyt.
Andre ski som hentet inspirasjon fra Volant Spatula og K2 Pontoon, var Scott P4 (2007), DPS Spoon (2013), samt 4FRNT Hoji og Liberty Mutant som begge kom i 2012.
Omvendt innsving og rocker resonnerte også inn i snowboardbransjen, der Lib Technologies i 2011 lanserte brettet Banana Hammock, utviklet i samarbeid med teamkjører – og mannen bak Natural Selection Tour – Travis Rice. Brettet var en Spatula i snowboardversjon, og skal ha vært suverent i løssnø og ubrukelig til alt annet.
Ser vi til powsurfingens verden, finnes det i dag brett på markedet som rendyrker Spatula-formen. Grassroots Powdersurfing har brettet Barracuda, og hos den norske produsenten Snogsurf forteller Arne Martin Barlund og Torbjørn Paulsen at de kun produserer brett med surfebrettform.
– Vår erfaring er at brett med omvendt sidecut fungerer suverent til powsurf, fordi shapen gjør at du ikke trenger kanaler for å styre brettet.
Når Shane McConkey tegnet skissen til det som skulle bli Spatula i 1996, var det egentlig to smale powsurf-brett han tegnet – før begrepet var funnet opp?
Spatula-historien når sin naturlige slutt når research-arbeidet avdekker at Pete Turners DPS i 2025 opererer med kategorien «powsurf» på sine nettsider. Og hvilken modell tror du vi finner der? Lotus, selvsagt. Skien som egentlig skulle blitt Spatula med litt innsving, men som i stedet ble til Lotus under Pete Turners vinger hos DPS, har Shane McConkey skrevet over hele seg.
Shane McConkey fikk bare se starten på rockerrevolusjonen han satte i gang, og som er selve arven etter Spatula. Hvilken påvirkning han ville hatt på skibransjen om han fortsatt levde i 2025, er det bare fantasien som setter grenser for. Mest sannsynlig ville den vært stor.
Som filmstjerne hos MSP – og med legendestatusen på plass mens han levde – var Shane McConkey det rocker-skien trengte for å bryte gjennom skibransjens konservative lydmur.
Selv om ideen til formen på Spatula ikke ble funnet opp av McConkey, var det en stjerne av hans kaliber som – med sin påvirkningskraft – endret bransjens syn på hvordan en løssnøski skulle se ut.
– Gjennom skihistorien har det kommet mange gode innovasjoner som har fått lite oppmerksomhet. Det må ofte en stor profil inn i regnestykket før det kommersielle gjennombruddet kommer, forteller skimaker Endre Hals til Fri Flyt.
Det finnes skiprofiler som har vunnet flere medaljer og mottatt flere utmerkelser enn Shane McConkey. Men det finnes ingen skikjørere som har vunnet flere skihjerter enn gutten fra Boulder, Colorado. Med Spatulas form startet McConkey og Volant en bevegelse som gjorde løssnøkjøring til en lek.
Han som bare var 40 år da han gikk ut av livet, rakk likevel å bli en revolusjonshelt med ski på beina.
Shane McConkey var også humoristen som skapte Game of GNAR, spillet der man fikk poeng for alt fra nakne nedkjøringer til dristige utrop i heiskøen.
Derfor står Shane McConkey øverst på pallen over tidenes mest innflytelsesrike skikjørere.
![[BLVCKBIRD] + MOONWALKER: Et hybridbrett som kombinerer snowboard, powsurf og truger i ett produkt.](https://www.datocms-assets.com/55942/1756369674-kollasje-blvckbird-moonwalker.jpg?q=70&auto=format&w=104&fit=crop&crop=faces,focalpoint&iptc=allow&h=77&fp-x=0.5&fp-y=0.5 "[BLVCKBIRD] + MOONWALKER: Et hybridbrett som kombinerer snowboard, powsurf og truger i ett produkt.")
*Forutsetter 12 måneder bindingstid. Kanselleres når du vil, med tilgang ut bindingstiden.
Alle abonnement fornyes automatisk. Se Fri Flyts bruker- og abonnementsvilkår her.
Fri Flyt gir deg reportasjer, nyheter og forbrukerstoff om ski og andre bratte aktiviteter, hovedsaklig med norsk natur som arena.
Magasinet Fri Flyt kommer 8 ganger i året, med sykkel, friluftsliv og klatring på sommerstid, og ski og topptur om vinteren.
Redaksjonen arbeider etter Redaktørplakaten. Holdninger og meninger i Fri Flyts reportasjer er ikke nødvendigvis i tråd med redaksjonens syn.
Fri Flyt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale fra Fri Flyt for bruk annet sted, crawling, skraping, indeksering (for eksempel tekst og datamining) er ikke tillatt uten avtale.
Org.nr: 979754582
Fri Flyt AS
Postboks 1185 Sentrum
0107 Oslo
Tlf: 21 04 77 45 (8-16 man-fre)
kundeservice@friflyt.no
Vi svarer raskt på mail.
Tlf: 21 95 14 20 (9-10 tirsdag og torsdag)
Fri Flyt utgis av Fri Flyt AS | Postboks 1185 Sentrum, 0107 Oslo
Ansvarlig redaktør og daglig leder: Anne Julie Saue | Redaktør: David Andresen | Journalister: Tore Meirik | Christian Nerdrum | Henning Reinton (magasinansvarlig)
Salgssjef Fri Flyt AS: Robert Robertsen
