– Trekjernen blir bedre for hver gang den brukes på nytt

Paret er fullstendig utslitt, men Endre lover at når han er ferdig vil Repressed-utgaven av Prog-customskien Gullfulglen være god som ny. 

– Den litt artige skrivefeilen fra tidlig i karrieren som skimaker akter vi å beholde, gliser Endre Hals.

Denne saken er republisert.

Helt siden han lagde sitt første skipar, som Asbjørn Eggebø Næss greide å knekke da han skulle kjenne på fleksen, har Endre Hals´ overordna mål vært å lage ski som kan brukes igjen og igjen. Rett og slett resirkuleres, ved at utslitte deler byttes ut og skien presses på nytt. Ifølge Hals blir ikke bare skiene resirkulerte, de blir bedre for hver gang det gjøres.

– Jeg bor i et hus laget av trestokker som ble satt opp på 1700-tallet. Ingenting i veien med det. Og Gokstadskipet eksisterer fortsatt. For å si det sånn; jeg kommer ikke til å bli gammel nok til å finne ut hvor lang levetid en skikjerne har.

– Men når blir ei ski så utslitt eller ødelagt at den ikke kan resirkuleres?

– Det vet jeg ikke, men vi setter som krav at alle delene må være med og henge sammen for at det skal være vits i å presse den på nytt. Poenget er å beholde trekjernen, og den blir bare sterkere når den limes. Om den er knekt spiller for eksempel mindre rolle.

– Kan du resirkulere hvilke ski som helst?

– Nei, bare de jeg har laget selv, fordi jeg må vite hvordan de er bygd opp, med hvilke materialer og de må ha sandwichkonstruksjon. Skiene jeg lager er for eksempel de eneste uten sidevegg, noe som blant annet gjør de enklere å presse på nytt. Vil du vite hvorfor jeg kan lage ski uten sidevegg forresten?

Ski med sidevegg har såkalt sandwichkonstruksjon, hvor alle delene (litt forenklet) legges oppå hverandre og bakes sammen i ei presse. Med cap- eller semicap brettes den øverste plasten ned rundt sidene på skien og lager dermed sidevegg. På skiene Endre lager er trekjernen synlig på sidene av skiene. 

– Ja?

– Tre er et sinnssykt bra materiale, men tre har ett problem, og det er endeved. Endeved oppstår når treet kappes. Det blir som å skjære av en bunt med sugerør, og når trekjerner kappes for å tilpasses formen på skien får du endeved, som er en svakhet. En ting er at treverket åpnes for fukt og lort, men også at fibrene i treet virker mot fartsretningen i bakskia. Vi formpresser alle trekjernene, slik at vi kan kappe de midt på i stedet, og dermed trengs ingen sidevegg – og skiene blir enklere å presse på nytt, samtidig som de blir sterkere. Syns du dette ble komplisert?

– Ja, det må jeg innrømme.

– Heldigvis fikk du en ganske forenkla versjon av det hele.

Prisene på å få gamle og utslitte ski presset på nytt varierer etter hvor mye arbeid som må gjøres. Endre betaler en slags vrakpant for å få tilbake gamle Prog eller EVI ski han kan presse – og selge – på nytt, og han gir rabatt hvis du skal kjøpe nye ski og samtidig kan levere inn gamle.

– Men det beste er når jeg kan resirkulere noens ski. Det er jo målet; at samme produkt ikke bare skal vare lenge, men blir bedre hver gang det lages på nytt. Samtidig er jeg skeptisk til merker som tilbyr gratis reparasjon av ting. Poenget er at det må gå an å tjene penger på resirkuleringen, det må være butikk. Hvis ikke vil det dø ut, sier Endre Hals.

– Men du sier at du kan bytte ut alle delene på skien unntatt trekjernen. Dermed bytter du alt som er oljebasert i ski med nye oljebaserte greier. Lukter ikke det litt av grønnvasking?

– Ja, du må gjerne kalle det grønnvasking, men da er det mye som må kalles det. Hva med de som henter opp gamle nøter fra havet og lager sokker av de, og får hyllester for å redde miljøet? Men hva er det egentlig de har gjort? Jo, de henta opp ei not laget av nylon fra havet, hvor den lå stabilt uten å gjøre særlig skade. Så malte de nota opp til mikroplast, putta den i sokker og distribuerte sokkene – og dermed mikroplasten - over hele verden. Poenget er at man må beholde materialene der de funker best, og ikke male de opp til noe annet og dermed redusere kvaliteten på produktet og materialet.

Endre begynte for alvor med resirkulering av ski i 2016, og siden den gang har han resirkulert omtrent 90 par ski. Fem av de 90 parene fikk ny såle – som er skiens minst miljøvennlige bestanddel.

– Mange sliper sålen for mye. I stedet for å fylle ripene, så bare sliper de mer. Det er ganske dumt, for sliping av skisåler er rett og slett det samme som produksjon av mikroplast. 

– Hva er det vanskeligste med å resirkulere et par ski?

– Hmmmmm... Å ta av stålkanten som er limt ganske hardt fast? Neida, det er egentlig ikke så vanskelig å resirkulere ski. Å selge de kanskje?

Tilbake på en av arbeidsbenkene på Endres fabrikk: Ski nummer 99, Gullfulglen med skrivefeilen, er klar for å presses på nytt. De utslitte skiene har fått ny form (– Formen er enkel å endre når vi presser skiene på nytt), ny såle, nye stålkanter, ny forsterkning (– Skiene går fra å være glassfiberski til å bli karbonski) og ikke minst; ny geometri.

– Vi lager skiene bredere enn de var ved å lime mer tre på kjernen, og det har vi ikke prøvd før. Det blir spennende å se hvordan det funker, men jeg ser ingen grunn til at det skal bli feil. Vi snakker tross alt om en av mine trekjerner som bare er ti år gammel. Det er ingenting i livet til en skikjerne av tre.