Lette toppturski - best i test

Den smaleste Helio Carbon imponerer med gode frikjøringsegenskaper – her har Black Diamond lyktes bra med fleks og form.

Den lange og lave rockeren gir god flyt og absorbsjon, og fører dermed til fartsstabilitet på variert føre. Skia er riktignok ikke like kontant på fast underlag som noen konkurrenter, men til leken og allsidig frikjøring er den uvanlig bra til å være så smal.

Slik sett minner den om forrige utgave, som hadde de samme jevne overgangene mellom rocker, innsving og spenn, men siden denne har hakket jevnere fleks blir disse gode egenskapene enda bedre. Helio Carbon 88 vil passe bra til alle frikjørende toppturfolk som vil prøve en smal ski.

Samleside for Black Diamond tester.

Tracer 88 føles litt større og tyngre enn den er. Testerne lar seg imponere av både flyt og fartsstabilitet med tanke på lengden og midtbredden. Den myke framskia absorberer og flyter bra, samtidig som ellers jevn fleks og litt mer støtte i resten av skia bidrar til stabilitet. Litt lang svingradius gjør at skiene svinger best når de ikke går på skjær, og de er fine å sladde rundt. Armada har klart å lage en liten og dermed lett toppturski som gir god forutsigbarhet, og Tracer 88 vil derfor være et godt valg for de aller fleste som vil ha små ski, såfremt de lettere alternativene ikke frister mer.

Völkl lyktes bra med å få inn «völklfølelsen» i lillesøster Rise Above, men de lykkes enda bedre med denne modellen. Skia føles langt tyngre enn den er under kjøring, og imponerer med god fartsstabilitet og flyt i myk snø. Fleks og innsving sammen med en litt lang og flat rocker foran jobber godt sammen og skaper god absorbsjon. Innsvinget er fint avstemt, men best tilpasset litt store svinger. Skia er litt mer krevende å kjøre kortsvinger med. I sum gjør alt dette at Rise Beyond er ei lett og god kjøreski som riktignok mangler litt på lekenhet, men som ellers gjør jobben veldig bra under de fleste forhold.

«Solid ski med klassisk oppbygning og spenn, som trives i forutsigbare, tradisjonelle svinger. Denne tar deg trygt ned fjellsida.»

Rise Above 88 er temmelig små, men med tanke på størrelsen imponerer de med ålreite kjøreegenskaper. Som en av testerne påpekte: Her får du litt av Völkl-følelsen i veldig små og lette ski. Det jevne innsvinget – som er mye jevnere enn hva Völkl selv skriver på skia – bidrar til det. Det samme gjør nokså myk og jevn fleks og lang rocker foran som demper og absorberer bra. Samtidig er vekten lav og arealet ganske lite, så sammenlignet med de større skiene i testen byr ikke Rise Above 88 på de beste kjøreegenskapene. Likevel er de et godt valg for Völkl-fans som vil ha litt av følelsen fra merkets tyngre frikjøringsski i en liten og lett pakke for lengre toppturer. Litt tyngre enn populære VTA, og med en vel så solid kjørefølelse.

«Liten ski med typiske Völkl-egenskaper. Det er en litt uvant men veldig ålreit kombinasjon.»

Atomic Backland imponerer med allsidighet, og det er bred enighet i testlaget om at skiene umulig blir helt feil, nærmest uansett hva du utsetter de for. De oppleves også som overraskende stabile med tanke på hvor lette de er. Det skyldes nok den fine og jevne svingradiusen sammen med fleks som er godt avstemt med taper og rocker, og ikke for stiv.

Backland har kanskje litt for velprøvde – les konservative – former til å bli veldig leken og lettkjørt, men det veies lett opp med de andre gode egenskapene skia kan skilte med. Backland er toppturskia for deg som vil ha ett par ski som funker til alt.

Test av andre Atomic ski.

«Åpenbart en ski man kan gjøre alt med - denne ville solgt om jeg jobba i sportsbutikk.»

Dette er en lett ski, det merker man på foten. Dermed kan den ikke måle seg med noen av de vesentlig tyngre skiene når det gjelder for eksempel stabilitet i oppkjørt snø. Men den er fin og forutsigbar og takler ulike fører meget bra. Vi tok den ikke med ut i svært bratt lende, men vi aner at den ganske rette skia (uten dominant framtupp) kan være fin for de som oppsøker bratt lende på ski. I tillegg er den altså veldig lett. En ski som er på vei til å bli en moderne klassiker for de som skal rekke mange høydemetre og gjerne utfordre seg sjøl på brattere linjer (og ikke ren frikjøring) på vei ned.

Hagan imponerer testlaget med et av de beste små skiene vi har prøvd. Her får du langt mer fartsstabilitet og allsidighet enn man skulle tro ut fra størrelsen og vekten. Med den jevne innsvingsradiusen på atten meter blir skiene fine for både skrensende og skjærende svinger, i både små og stor størrelse. Selv om Ultra 76 er for små til å gi stabilitet nok til å gønne på, så gir de deg muligheten til å kjøre temmelig aggressivt uten å drasse på mange grammene til fjells. Her får du mye skiglede i en liten pakke med liten pris.

Wayback 80 ser ut som ei kul og moderne, men kjempesmal frikjøringsski. Testparet var utstyrt med tunge demobindinger som veier like mye som skia, og dermed føltes den ikke umiddelbart superlett på foten. Men i bruk merker vi tydelig konsekvensen av en en lett og myk konstruksjon med lang rocker. Selv om den er lett å svinge, mangler den stabiliteten og som vi forventer av en K2 Wayback. Dette er en ski vi må gjete. De er riktignok greiere å ha med og gjøre i lav fart og når snøen er enkel og forutsigbar, men til allsidig toppturbruk avslører den sine svakheter. Den smaleste Wayback-modellen er skia for deg som vil ha ekstremt lav vekt til lav pris og setter myk fleks og lettsvingthet foran fartsstabilitett og egenskaper på krevende føre. Vi legger til at de bredere utgavene i Wayback-serien er bedre, her ser K2 ut til å ha funnet en bedre balanse mellom geometri, fleks og rocker.

Vesle Helio 76 overrasker samtlige i testlaget med gode kjøreegenskaper. Flyten i myk snø er riktignok ikke enorm, men dette er heller ikke en skikategori for deg som jakter maks flyt. Fartsstabiliteten er bra, og skiene er lette å kontrollere i forskjellige hastigheter. Selv om flekskurven er ujevn, så har Black Diamond lyktes bra fordi skiene er myke og snille i både fleks og form, uten ekstreme utslag på noe av målingene. Dette kjennes igjen på snø i form av stabile og forutsigbare kjøreegenskaper. I motbakkene kunne vi tenkt oss litt høyere tupp, og egenvekta er ikke spesielt lav. Men skiene er likevel så små at de føles lette. En fin modell for deg som vil dra på litt med bittesmå ski.

Lett og lettsvingt er de umiddelbare tilbakemeldingene fra alle i testlaget. At skiene oppleves som lette, til tross for tunge bindinger, er ikke så rart når egenvekta er skarve 0,65 gram per kvadratcentimeter. At skiene er såpass lette å svinge vises også i målingene, innsvingradius på 16 og 17 meter er temmelig kort. Men testingen på snø avslører også at skienes litt konservative form med lite rocker, ingen taper og en del spenn går ut over fartsstabilitet og flyt. Her er lite hjelp å få i dyp snø, og hvis du prøver å dra på litt merker du fort at skiene er små og lette. I sum er Fischer Transalp Carbon 82 best egnet for motbakker og kjøring på enkelt og forutsigbart underlag.

De siste årene har Dynastar lagd mange fine, lette ski i Mythic-serien, så de har god erfaring med ski i denne sjangeren. M-Tour 99 er en veldig lett ski. Dermed sier det seg selv at den ikke er blant de aller mest fartsstabile i testen. Skiene har en litt særegen svingfølelse som ikke alle i testlaget fant ut av. Dette kan ha en sammenheng med at den er myk og at du står veldig langt bak på skjæret. Men de som fant ut av det, meldte om en kvikk og fin ski. Om du ser etter en ski som er kvikk oppover og nedover, kan denne gå inn på lista over kandidater.