– Har vi gjort rett valg? spør vi i taxisjåføren på vei fra flyplassen.
– Dere har gjort det beste valget, svarer han.
Vi har nettopp landet på flyplassen ved Mammoth Lakes, og er usikre på hva som venter oss. Til tross for at Mammoth tradisjonelt har vært et populært reisemål for jibbere, har skisenteret både slitt med snømangel og entusiasme i nyere tid.
California har vært plaget av tørke de siste årene. Fjellene har knapt fått brukbar snø de siste fem årene. Men i år er det annerledes. Vestkysten av Amerika er et av de stedene i verden som har kunnet glede seg mest over El Niño. Øst i staten har det derimot lavet ned snø. I følge lokale har det allerede i januar kommet mer snø enn hele året før.
Likevel er det lite som minner om et pudderparadis når vi ankommer skianlegget. Egentlig er vi i Mammoth for å dekke landslaget som kjører verdenscup før vi drar videre til Aspen, Colorado. Der er det kort mellom høydepunktene. Birk Ruud skulle gjøre sin verdenscupdebut, Klaus Finne var med som comeback-konge og Tiril Sjåstad Christiansen, Johanne Killi og Øystein Bråten skal fin pusse formen før X Games i Colorado. Vi drar til skianlegget i håp om å finne disse, sammen med landslagstrener Luke Allen og naprapat Stian Fintland Skaug.
For det er egentlig terrengparkene som etter hvert lokket jibbere i tusentalls til anlegget. Helt siden 90-tallet har anlegget satset hardt på park. De første norske snøbrettproffene søkte hit.
Mammoth Mountain Ski Area har nå tre ulike terrengparker, 28 heiser og litt over 40 nedkjøringer.
De to første dagene byr på sol, og selv fokuserte jibbere beveget seg utenfor parken. Selv om kjøringene på fremsiden av skisenteret, med Dry Creek som høydepunkt, var en fornøyelse, kunne det ikke sammenlignes med hva som var i vente.
For en sjelden gang skjer det at man er i senter av alt. Alt stemmer, liksom. Parkpalasset ble gjort om til et realt pudderparadis. Snøen lavet ned hele natten og utover hele dagen. Evig pudder, over natten.
– Hvor er dere? spør jeg på telefon til Fintland Skaug.
– Heis nummer fem. Kom med en gang!
Det er i slike situasjoner at femten minutter for sent egentlig er tredve minutter for sent.
Treningen for freeskierne ble raskt avlyst.
Egentlig er det toppen av Mammoth, som rager 3300 moh., som byr på den beste frikjøringen. Den råeste av dem er Dave ́s run, oppkalt etter den legendariske mannen bak hele skisenteret – Dave McCoy. McCoy fylte 100 år i fjor, og drev skianlegget helt fra oppstarten i 1942 frem til han ga seg i 2005. Da hadde han arbeidet med skianlegget i 68 år, og var selv 90 år gammel. Hans første idé om å drive skisenter var derimot på McGee Mountain, omtrent en halvtime øst for Mammoth.
Dessverre får vi ikke kjørt Dave sine linjer denne dagen. Det massive snøfallet har gjort skredfaren for høy allerede fra morgenen, så det er området under, med nevnte Dry Creek, som blir brukt. I tillegg til å by på noen fantastiske åk i løypene er det skogskjøringen som virkelig er noe for seg selv. Der varierte terrenget, med alt fra stupbratte klippedropp til teknisk kjøring.
Akkurat denne januardagen er vi som taximannen lovde på helt rett sted. Og best av alt: Det ser ikke ut til at amerikanerne har fått det med seg. For her står vi, tre nordmenn, nærmest alene i et hav av pudder. Jeg tror faktisk ikke det var flere enn noen hundre andre ute i anlegget denne dagen. På toppen av heisene, eller så høyt som vi kommer i dag, finnes utallige muligheter. Best var likevel å kjøre ellsidene ned mot McCoy station. Derfra ventet skogskjøring helt ned mot bunnstasjonen.
Området kan tilby halv-effektiv kjøring i ekte amerikansk stil – altså uten sikring på stolheisene. I kraftig vind og i pudderalarm kan det derimot være en noe ubehagelig opplevelse. Likevel er det lite som setter en demper på stemninga denne dagen. Det er noe helt spesielt å kjøre denne kompakte, men deilige California-snøen.
– Det er synd dere kom hit i dette uværet, beklaget et eldre ektepar til oss på en av de siste turene opp med stolheisen.
Vi synes ikke det var mye å beklage for.
Mammoth
Ligger i fjellregionen Sierra Nevada, øst i California.
Ble startet i 1942 av Dave McCoy.
28 heiser og 46 nedkjøringer.
Toppen ligger på 3,369 moh. Basen på 2,424moh.
