– Akkurat nå er det bekmørkt. Jeg sover ikke spesielt godt for tiden. Jeg har lagt alle pengene mine i Ingierkollen og sørget for en god drift av skianlegget, men det hjelper ikke å ha et oppegående anlegg hvis strømprisene dreper deg, sier Ludvig Daae, daglig leder og eier av Ingierkollen Slalåmsenter på Kolbotn.
Skianlegget er et av flere som er nødt til å betale markedspris på strøm, og ser dermed mot rekordstore utgifter både for snøproduksjon og for å holde skianlegget i gang. Ingierkollen, og flere andre skianlegg, frykter de må holde stengt når vinteren kommer.
– Med strømprisene vi opplever er det ikke noe skianlegg som kan drive økonomisk. Det blir en tidobling. Vi går fra en strømregning på 300.000 kroner til tre millioner kroner, med en omsetning på 3,8 millioner kroner. Da blir det stengt og kroken på døra, sier Daae.
Klar for vinteren? Her er test av toppturski.
INGIERKOLLEN: Ludvig Daae driver Ingierkollen på Kolbotn. Han frykter skianlegget må holde stengt i vinter. Foto: Ingierkollen
Det er over 200 skianlegg i Norge. Bransjen er også svært variert, med alt fra børsnoterte Skistar i Hemsedal og Trysil som omsetter for milliarder, til mindre og lokale skianlegg som Ingierkollen. Strømprisene er spesielt høye på Østlandet, og det er i områdene rundt Oslo og på Sørlandet flere skianlegg ser spesielt mørkt på vinteren.
– Vi må hele tiden gjøre en løpende vurdering på det, men i verste fall må vi stenge bakken, sier styreleder Knut Styrvold i Kirkerudbakken skisenter i Bærum kommune til Dagens Næringsliv.
– I verste fall kan vi risikere flere millioner ekstra i strømutgifter, og da er det ikke forsvarlig å åpne skisenteret, sier Svenn Magne Brokke, daglig leder ved Brokke Alpinanlegg til Fædrelandsvennen.
Odd Stensrud i Alpinco, som altså eier Kvitfjell og Hafjell, kjøper strøm i bolker til lavere enn fastpris. Han forteller at skianlegget allerede har sikret seg strøm til den kommende sesongen. Men han sier utfordringene i bransjen er store.
– Strømregningen kan tidobles, i tillegg til at du har en faktor med været også. Dumper det ned snø fra 1. November og det er minusgrader vil behovet for snøproduksjon reduseres. Bransjen vår har gjort seg avhengig av snøproduksjon fordi du er nødt til å forutse varen du skal selge. Du må ha en stabil ogmberegnelig sesong, sier Stensrud.
STRØM: Odd Stensrud, daglig leder i Alpinco, forklarer hvordan strømforbruket fordeler seg. Foto: Alpinco
Ifølge Stensrud har Alpinco, som altså innebærer Kvitfjell, Hafjell og tilhørende hoteller utgifter knyttet til strøm på totalt 12 millioner kroner.
Den kommende sesongen anslår han en opp mot dobling av kostnadene knyttet til strømforbruk, som altså er halvparten av de 12 millionene (50 prosent av regningen utgjør nettleie). Med andre ord en utgift opp mot 6 millioner kroner mer.
Men hvordan fordeler strømforbruket seg i et skianlegg? Igjen er eksempelet knyttet til Alpinco. Av det totale forbruker, er 35-40 prosent knyttet til snøproduksjon.
40-45 prosent er knyttet til heis og drift av skianlegget gjennom sesongen, mens de resterende er annen infrastruktur og bygninger.
Hafjell og Kvitfjell har de siste årene gjort betydelige oppgraderinger i produksjonsanlegget. Det betyr automatiserte snøkanoner som bruker drøyt en tredjedel av energien til eldre, manuelle snøkanoner.
Stensrud er også nestleder i Norske Alpinanlegg og Fjelldestinasjoner og bistår i arbeidet med å sikre snø og åpne heiser i skianlegg i vinter.
– Vi har tre tøffe sesonger bak oss. Særlig de som ble rammet av stengte grenser. Det er få som blir rike og berømte av å drive skiheis og vi kan jo heller ikke øke heiskortprisen så mye at det kompenseres for økte strømpriser, sier Stensrud.
HØYERE PRISER: Peer Bakke ser for seg å øke prisene i Oslo skisenter. Foto: Oslo skisenter
Peer Bakke, daglig leder i Oslo Skisenter på Grefsenkollen, ser for seg en økning på fem til ti prosent i heiskortprisene til neste år.
– Dette vil få konsekvenser. Det blir dyrere å drive, men i tillegg til å være dyr strøm er det veldig lite vann der vi henter vann til snøproduksjonen. Jeg er veldig spent på hvordan bedriftsstøtten skal treffe nå. Vi får se hvordan den eventuelt blir, sier Bakke.
– Andre skianlegg frykter å måtte holde stengt på grunn av de høye kostnadene. Hva er dine tanker om det?
– Har vi vann vil vi prøve å drive. Det er katastrofalt å være stengt en vinter, så folk lærer seg å stå på ski andre steder. Vi vil gjøre det vi kan drive, men at vi må legge på prisene for å kompensere. Det er dyrere å ikke lage snø enn å lage snø, er min holdning. Det vil nok alle skianlegg gjøre, så får vi håpe vi får en kompensasjon som gjør at det hjelper på.
– Vi må på en måte kompensere billettpris for økte strømkostnadner, men vi har ikke gjort noen beregninger på hvordan det vil påvirke hos oss. Vi hadde veldig høye strømpriser i fjor også, men vi hadde flaks fordi vi hadde en veldig bra vinter. Vi gjorde ingen justeringer, jeg tror ikke jeg klarer å gi noen kvalifisert gjetning på hva det betyr.
Etter planen skal det komme en strømstøtteavtale for bedrifter før vinteren. Nå jobber bransjeorganisasjonen for at skianlegg i størst mulig grad skal bli tatt hensyn til. Den avtalen blir avgjørende for Ingierkollen og Daae.
– Akkurat nå gjør jeg ingen verdens ting. Den eneste trøsten er at det skal komme en avtale. Jeg har jo også vært så dum at jeg har gjort masse nye investeringer som skal redusere strømregningen. Men med de strømprisene som er nå er det galskap å starte opp, sier Daae.
Han forteller at en makspris vil være den beste løsningen for skianleggene, og sier selv han har en smertegrense på rundt 70 øre per kilowattime. Dersom ting ikke endrer seg, vil strømregningen havne på rundt 3-5 kroner per kilowattime.
– Alle som er avhengig av å betale markedspris for strømmen er ferdige, sier Daae.
