ALPINBRANSJEN: Norge har omkring 200 alpinanlegg. Flere av dem er hjørnesteiner i norsk reiseliv og viktige arbeidsplasser i sine distrikter. Som her i Trysil. Foto: Ola Matsson
Lesetid: 2 minutter
De syv fjelldestinasjonene Trysil, Hemsedal, Lillehammer, Geilo, Voss, Norefjell og Narvik stod for i overkant av 75 prosent av den samlede omsetningen.
Til sammen stod disse alpinanleggene for rundt 65 prosent av alle kjørte skidager i løpet av vintersesongene 2023 og 2024, ifølge en rapport utarbeidet av Oslo Economics.
Tallene er basert på de 200 skianleggene som er medlemmer i interesseorganisasjonen Norske alpinanlegg og fjelldestinasjoner (Alpin og Fjell).
Store lokale motorer
For å få et presist bilde av bransjens betydning i økonomien, er det også sett på verdiskapningen som bedriftene bidrar med.
Mesteparten av den økonomiske verdiskapingen fra alpinbransjen skapes på destinasjonene og i vertskommunen, fordi det gir grunnlag for øvrige turisttilbud, som resorthoteller, restauranter, uteliv og varehandel.
For vintersesongen 2023-2024 beregnes bransjens verdiskaping til 5400 millioner kroner.
Trysil er Norges største vinterdestinasjon og nest største hyttekommune. Her bidrar hver krone i heiskortomsetning til omkring sju kroner i samlet omsetning, gjennom Skistar Trysil og Fulufjellet. Omsetning tilknyttet alpinbransjen i Trysil er totalt 2750 millioner kroner.
Utenom salg av heiskort, så er servering den klart mest inntektsbringende aktiviteten for alpinanleggene.
Resultater fra ringvirkningsanalysen viser at hver krone fra salg av heiskort skaper i gjennomsnitt fire kroner i øvrig omsetning i alpinbransjen.
LESERINNLEGG: Alpint blir ofte stemplet som en luksussport, men med over 200 alpinanlegg i ulike prisklasser er skiglede tilgjengelig for de fleste. Det skriver Camilla Sylling, generalsekretær i Norske alpinanlegg og fjelldestinasjoner i et leserinnlegg i Fri Flyt.
MAGNET PÅ VINTERENTUSIASTER: Trysil ble tildelt Merket for bærekraftig reisemål allerede i 2013. Foto: Sigurd Ekeli Grimsby
Omtrent halvparten av de 200 alpinanleggene som er medlemmer i foreningen drives på ideelt basis. Nesten 40 prosent er registrert i frivillighetsregisteret.
Blant de mindre anleggene er hele 65 prosent ideelt drevet. Et eksempel er Grong Skisenter, som hadde syv millioner kroner i heiskort-omsetning.
Det er fjerde året på rad at skisenteret inviterer til dugnad. I fjor var nysnøen dugnadspartner. Foto: privat.
Over halvparten av de 200 alpinanleggene har verdifull nytte av frivillig dugnadsinnsats. De ideelt drevne alpinanleggene har i snitt over 5100 frivillighetstimer per anlegg, mens de kommersielle anleggene har i overkant av 300 frivillighetstimer per anlegg.
Det tilsier at det arbeides i overkant av 440 000 frivillighetstimer årlig direkte knyttet til alpinanleggene. Innsatsen tilsvarer i overkant av 225 årsverk.
Rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Norske alpinanlegg og fjelldestinasjoner.
Varingskollen Alpinsenter har valgt å tenke helt nytt for å tiltrekke seg langt flere på ski denne sesongen. De håper endringene vil sørge for opp mot 30 prosent vekst.
