Partyhovedstad, forblåst, oppkjørt, ørken, jegershots, guttastemning, kø i heisen, kø på veien og kø i baren var blant beskrivelsene som gikk igjen fra folk i skigjengen min.
De jeg kjente som dro til Hemsedal gjorde det for å feste, og ikke for å kjøre på ski.
Da jeg studerte, hadde skolen min BI en samling som het Vinterlekene hvor formålet var å drikke så mye som mulig over en tredagers periode. Det hadde snødd flere dager i forveien, men etter alt jeg hadde hørt så jeg ikke poenget med å prøve å utforske noe. Hukommelsen er litt uklar etter at vi fråtset reagensrør med jägershots hele helgen, så minnene fra skikjøringen er i beste fall vage.
Noen år seinere flyttet jeg til Østlandet, og forholdet mitt til Hemsedal var da i stor grad forankret i gamle fordommer og den svært så traumatiske bussturen hjem fra Vinterlekene, hvor jeg hadde mitt første møte med fylleangst og vurderte å bruke nødhammeren på vinduet til å knuse ruta på bussen og hoppe av i fart.
Her kan du lese alle våre andre saker fra Hemsedal skisenter.
PÅ VEI OPP: Magnus Utkilen har for alvor oppdaget Hemsedal. Foto: Magnus Utkilen
– Champagnepudder
Det siste året har ting imidlertid forandret seg. På den første skikkelige skituren jeg hadde i Hemsedal for drøyt 4 år siden, ble jeg dratt med opp av en kompis for å kjøre Nibbi etter et stort snøfall. På vei opp så jeg spennende skilinjer i over alt og vi kjørte urørt champagnepudder fra topp til bunn nesten helt alene.
Holdningene mine hadde likevel overtaket og jeg ville ikke erkjenne for meg selv at dette kanskje var sesongens fineste tur. I løpet av bilturen hjem hadde jeg fortrengt hele greien.
De neste to vintrene fortsatte jeg å ignorere snøvarsler fra Hemsedal, og kjørte heller til Vestlandet på usikre forhold, selv om jeg gjerne kjørte gjennom et snødekt Hemsedal på veien dit.
Forrige sesong gjorde en særdeles dårlig vinter på Vestlandet til at det ble få gode alternativer for en Osloboer enn turer i Hemsedalsfjella. Jeg begynte så smått, selv om noe motvillig, å utforske litt av mulighetene der oppe.
– Ikke bare fint - det er god skikjøring og
Omtrent på samme tidspunkt kom jeg over en gammel guidebok til Hemsedalsfjella som i tillegg til å informere om ulike turer la ut om ulike førstenedkjøringer i fjellheimen rundt Hemsedal. Gamle ringrever som Thomas Carlström, Morten Aass og mange flere hadde boltret seg i brattkjøring med Hemsedal som utgangspunkt allerede på 70/80-tallet. Jeg var jo klar over at bygda hadde en slags historie for skikjøring, men ikke på denne måten.
Så, mens jeg i det satt fredelig foran peisen denne helgen på en hytte i Hemsedal, med et glass rødvin i hånden og tenkte tilbake på skituren og sesongstarten jeg akkurat hadde hatt i god snø i en nedsnødd bjørkeskog på vei opp mot Hemsedalsfjellet, innså jeg for alvor at alle fordommene jeg har hatt og alle ting jeg har tenkt om Hemsedal som skisted har vært helt ubegrunnet
Det er ikke bare fint der, men det er jaggu bra skikjøring og.
Jeg kommer nok til å kjøre til Vestlandet i vinter også, men i motsetning før har jeg vel så mye lyst til å utforske mulighetene rundt Hemsedal. For de skjønner jeg nå at det er mange av.
