I etterkant av det tragiske dødsfallet i skianlegget på Geilo 14. februar, har sikkerhetstiltak og forebygging av dødsulykker blitt et reaktualisert tema.
Skientusiast Christian Lamer Jensen har stått mye i norske skianlegg siden 70-tallet. I et Facebook-innlegg som Fri Flyt har fått tillatelse til å referere fra, deler han sine bekymringer.
– Jeg syns det er altfor mange med altfor stor fart, uten god kontroll, skriver Jensen.
Hans opplevelse er at det ikke blir gjort særlig tiltak for å unngå ulykker i norske skianlegg.
– Jeg etterlyser noen ganger en aktiv handling fra skipatruljer i bakkene. Jeg etterlyser mer tilgjengelig informasjon til publikum om hva som er gjeldende ansvar og god oppførsel, skriver Jensen.
Skientusiasten sier han selv har vært vitne til berusede personer i bakken uten at heispersonell griper inn. Han har også opplevd at skiløpere sitter eller står rett nedenfor blinde kanter i bakken uten å vite at de er veldig utsatt.
Han er ikke den eneste som ytrer sin bekymring. I kommentarfeltet har flere kommentert seg enig. Noen etterlyser skipoliti i de største skianleggene.
– Folk har for dårlige skiferdigheter og dårlig forståelse for den risiko de utsetter seg selv og andre for, skriver en annen.
– Jeg etterlyser forebyggende tiltak og opplysning av publikum. Jeg spør da: hva gjør skisentrene av forebyggende tiltak, utenom polstring av stolper og sikring av bakker, skriver Jensen på Facebook.
– Fornuftig å selv søke informasjon om retningslinjene
Fri Flyt har stilt de største alpinanleggene i Norge en rekke spørsmål om sikkerhetstiltak og forebygging av dødsulykker.
Destinasjonssjef i SkiStar Hemsedal, Andreas Smith-Erichsen, forteller at SkiStar sine destinasjoner har egne skipatruljer.
– Skipatruljen patruljerer nedfartene gjennom hele åpningstiden. I SkiStar har vi et antall medarbeidere på jobb i forskjellige operative funksjoner gjennom dagen og disse rapporterer hendelser som de måtte observere til skipatruljen, sier Smith-Erichsen.
Hans svar til Fri Flyt er utarbeidet sammen med destinasjonsleder i SkiStar Trysil, Gudrun Sanaker Lohne, og svarer for begge SkiStar-anleggene i Norge.
SIKKERHETSARBEIDET: Andreas Smith-Erichsen snakker for både SkiStar Trysil og SkiStar Hemsedal. – Vi benytter sikringsplaner, sjekklister, avviksrapporter og løpende systemoppfølging/utvikling for å forebygge ulykker. Skilting av kryss, farer og lignende er beskrevet i sikringsplanene og blir fulgt opp av internkontrollsystemet løpende, forsikrer Andreas Smith-Erichsen. Foto: SkiStar
Smith-Erichsen forteller at sikkerhetsarbeidet i SkiStar styres overordnet av de anbefalte retningslinjene som organisasjonen Norske alpinanlegg og fjelldestinasjoner har utarbeidet, sammen med lokalt tilpassede rutiner.
– Hva slags informasjon om gjeldende ansvar og oppførsel har dere i anlegget?
– Vi har skiltet alpinsikkerhetsreglene ved inngangene til anleggene og andre strategiske steder. Vi har også egne skisikkerhetsvideoer og hefter for barn hvor snømannen Valle er hovedperson. Samtidig er det fornuftig selv å søke informasjon om retningslinjene for alpin skikjøring, forteller Smith-Erichsen til Fri Flyt.
Til Jensens bekymring om berusede personer og mennesker som oppholder seg i blindsoner, sier Smith-Erichsen at skiløpere som bryter alpinsikkerhetsreglene blir informert om dette.
– Alpinsikkerhetsreglene sier noe om hvordan man skal opptre i et alpinanlegg. Om man følger disse unngår vi situasjonene som Jensen nevner. Ser vi berusede mennesker, blir disse bortvist. Berusede mennesker blir heller ikke lastet på heisene, forteller Smith-Erichsen.
Bevisstgjøring før man ankommer løypene
Fri Flyt har også tatt kontakt med Hafjell alpinsenter, Kvitfjell alpinanlegg og SkiGeilo.
Kommunikasjonsansvarlig i Alpinco som eier Hafjell og Kvitfjell, Veslemøy Eineteig Wedum, sier til Fri Flyt at de har økt synligheten i anlegget på løype -og informasjonsskilt, som inneholder Alpinvettreglene og sikkerhetsinformasjon. De synliggjør også Alpinvettreglene i alpinguidene som deles ut ved heiser, billettluker, restauranter og på hjemmesider med egne landingssider om skisikkerhet.
Eineteig Wedum sier at den viktigste jobben de gjør, handler om å å bevisstgjøre gjestene før de kommer ut i løypene.
Det store anlegget på Kvitfjell tilgjengeliggjør skikjøring i flere himmelretninger. Foto: Alpinco
I tillegg forteller hun at deres skipatrulje er godt bemannet i både Hafjell og Kvitfjell.
– Dette er folk med høy kompetanse der de aller fleste har bakgrunn fra helsevesen og/eller ambulansetjenesten. Skipatruljen skal ikke bare sørge for at enhver gjest får livsnødvendig hjelp direkte på stedet, de skal også sørge for at anlegget er godt sikret og forsvarlig før åpning. Hver dag – hele sesongen. Vi har et svært høyt nivå av sikkerhet i begge våre anlegg, noe vi er utrolig stolt av, sier Eineteig Wedum.
Daglig leder i SkiGeilo, Kevin Eikrehagen, forteller til Fri Flyt at de følger bransjens sikkerhetsnormer og gjør nødvendige sikkerhetstiltak ut i fra lokale forhold. Utover det henviser han til bransjeforeningen Norske alpinanlegg og fjelldestinasjoner.
Alpinvettreglene som gjelder
– Sikkerhet og skadeforebyggende arbeid er vår viktigste prioritering, sier generalsekretær i Norske alpinanlegg og fjelldestinasjoner, Camilla Sylling Clausen.
Hun informerer om at det er Alpinvettreglene som gjelder i alle norske skianlegg.
– Skilting og god informasjon i anlegget der gjestene oppholder seg er det viktigste tiltaket for å øke bevisstheten rundt egen og andres sikkerhet for den enkelte skiløper. God kunnskap om Alpinvettreglene, og at disse etterleves, er det viktigste bidraget fra deg som gjest i bakken for å sikre en trygg og god skiopplevelse.
ALPINVETTREGLENE: – Hvis alle lærer seg Alpinvettreglene og følger dem, vil det bidra godt i det skadeforebyggende arbeidet i bakkene våre, sier forteller generalsekretær Camilla Sylling Clausen fra bransjeforeningen Norske alpinanlegg og fjelldestinasjoner.
Generalsekretæren forteller at de fører statistikk over de ulykkene som blir meldt inn til dem fra medlemmene.
– Det vil også alltid være ulykker som ikke kommer inn i vår statistikk da de eksempelvis blir tatt hånd om direkte av nødetater uten involvering fra anlegget eller ved at den skadde drar rett til legevakt/sykehus. Altså ingen eksakt statistikk, forklarer Sylling Clausen til Fri Flyt.
– Vi kommenterer aldri antall ulykker fordi vi er opptatt av at ulykker alltid har et sammensatt bilde av årsak og hendelsesforløp, og antallet må settes i sammenheng med antall skidager. Årlig omsettes det om lag 7,5 millioner skidager i Norge. Med dette som bakgrunn kan vi si at det på generelt grunnlag er trygt å kjøre på ski, men det vil alltid være en risiko for skade når mennesker beveger seg i fart, forteller hun videre.
