Fri Flyt 25 år - fokus på snøskred og sikkerhet

Det ansvarlige skimagasinet

I anledning Fri Flyts 25-årsjubileum skriver redaktør Erlend Sande om den vanskelige kombinasjonen av å inspirere folk til farlige fritidsaktiviteter og samtidig være opptatt av sikkerhet. 

Sist oppdatert: 9. november 2023 kl 13.30
Lesetid: 6 minutter

KOMMENTAR: Lille julaften 1993 kom en sånn beskjed som får det til å knytte seg i magen. Når du vet at noe forferdelig har skjedd, og at det ikke kommer til å gå over. Tre kompiser var i de franske alpene. Nå lå den ene av dem bevisstløs på sykehus i Grenoble. Tatt av et skred, ført utfor en skrent, funnet i snøen og hentet med helikopter.   

Jeg hadde flybillett ned 2. juledag. Vi var en gjeng på fem, og vi bestemte oss for å dra likevel. I ettertid føles det som ønsketenkning, men der og da trodde vi det kunne gå bra med kompisen vår. Han var i live. Dyktige franske leger jobbet for å redde livet hans. 

I de to ukene alpeturene varte, pendlet jeg mellom sykehuset i Grenoble og alpelandsbyen La Grave. Traff de fortvilte foreldrene til en hardt skadd 20 år gammel gutt. Kjørte telemark i den dypeste løssnøen jeg noen gang hadde opplevd. 

To måneder før OL-ilden ble tent på Lillehammer markerte overgangen til da skikjøring ble alvor i gjengen vår. Den vinteren skaffet hele gjengen seg Ortovox-skredsøkere og begynte å kjøre på ski med ryggsekk med spade og søkestang. 

LØS HEL I LØSSNØEN: Erlend Sande var tidlig ute med å søke seg vekk fra skibakken og ut i fritt terreng. Foto: Privat
LØS HEL I LØSSNØEN: Erlend Sande var tidlig ute med å søke seg vekk fra skibakken og ut i fritt terreng. Foto: Privat
STABILT? Fjellguide Finn Hovem tester stabiliteten i snøen på Kjosentind i Lyngen. Bildet til høyre viser at det er dårlige bindinger i snødekket.
Les også

Jeg begynte å tenke nøyere på noen begreper de snakket om i teoritimene på idrettslinja. Le- og losider, «gå på rygg og vær trygg».

Det vi hadde av kunnskap om skred, hadde vi skaffet oss gjennom prøving og feiling. Kjøre de samme hengene om og om igjen etter hvert snøfall. Teste mindre brattheng først, før vi satte utfor de større der snøen for all del ikke måtte løsne. 

Måtte skrive om farene

Da jeg var med på å dra i gang skimagasinet Fri Flyt noen år senere, var det klart at vi måtte skrive om snøskred

Men hva da, egentlig? 

På den tida kunne man få inntrykk av at frikjørere var folk som bare kjørte, mens ekspertene anbefalte å holde seg unna bratte fjellsider. 

TYNT: Det var tynt med snø i den østre delen av Jotunheimen i 2019. Foto: Hans Kristian Krogh-Hanssen
Les også

Vassdalenulykka i 1986 tok livet av 16 soldater som gikk gjennom et dalføre. Ulykka i Oppdal i 1969 tok livet av 7 fjellskiløpere som tok seg ned fra fjellet via den trange Skarbekkdalen. 

Hvordan forholde seg til de som nettopp oppsøkte de de bratte og skredfarlige hengene for moro skyld? Kunne man fleipe med å være potensielt skredoffer, slik vi gjorde i en bildetekst?

Fri Flyt skrev artikler om 30 grader og lagdelt vintersnø. Vi ringte skredekspert Krister Kristensen i NGI. Vi fikk støtte av Røde Kors og Justisdepartementet til å lage et illustrert hefte der vi informerte om snøskred og kameratredning.

SKREDKUNNSKAP: Tidlig på 2000-tallet lagde Fri Flyt flere brosjyrer med informasjon om snøskred, i samarbeid med illustratør Atle Hansson og skredekspert Krister Kristensen i NGI.
SKREDKUNNSKAP: Tidlig på 2000-tallet lagde Fri Flyt flere brosjyrer med informasjon om snøskred, i samarbeid med illustratør Atle Hansson og skredekspert Krister Kristensen i NGI.

På den tida var det unge folk som kjørte i løssnøen. Myndigheter og organisasjoner var redde for en bølge av dødsulykker med intetanende ungdommer på snowboard og twintipski. 

Da vi ble kjent med Markus Landrø, utdannet tindevegleder og folkehøgskolelærer, kom en ny idé opp. For hovedfagsoppgaven om snøskred ved idrettshøgskolen måtte vel kunne bli en bok? 

En sommer og en seig høstinnspurt senere kom Skredfare, den første boka om snøskred for friluftsfolk og skikjørere.  

DRONER SOM SØKER OG FINNER: Forsvaret og Norwegian Research Center (NORCE), jobber med utvikling av droner som kan søke etter og finne skredtatte i fjellet.
Les også

Flere bøker om sikkerhet og førstehjelp

Fri Flyt tok ansvar. Da var det vel et rimelig krav at vi sluttet å trykke bilder av folk som kjørte brattere enn 30 grader, slik vi ble oppfordret til i et leserinnlegg?

Nei. Etter et kjapt rådslag var det klart at vi skulle skildre aktiviteten slik den er og miljøet slik at folk kjenner seg igjen. Fri Flyts linje måtte være å bidra til at folk visste hva de drev med

Vi fortsatte med flere bøker om skred, om førstehjelp og om sikkerhet i klatring. Vi lagde guidebøker – etterhvert med stadig mer detaljert informasjon og terrengklassifisering. 

Og så jobber vi fra dag til dag med dette gjennom vinteren. 

Nettsida ble nyhetsmedium for skimiljøet og vi skjønte ganske tidlig det samme som alle nyhetsmedier opplever. Ingenting annet trekker lesere som dekning av dramatiske ulykker og død. Alarmen i Fri Flyt-redaksjonen når det skjer en alvorlig skredulykke. 

Palmehelga 2014, snart 10 år siden nå, skjedde tragedien i Øksendalen i Møre og Romsdal. Vår journalist Tore Meirik brukte det som skulle vært påskeferie til å rapportere om letingen etter fire skientusiaster som omkom der. 

Det er ikke noe han husker med glede. Men det var meningsfylt. 

STYRER SAMARBEIDSPROSJEKT OM SKRED: Emma Barfod i NVE skal foredra om nye tiltak for å hindre skredulykker i Troms kommende vinter. Foto: NVE/ Marius Hoe
Les også

Vi får mange klikk på denne journalistikken, særlig nå som noen av artiklene kommer på forsiden av VG. Men helt ærlig, det er ikke der motivasjonen ligger. 

Det vi jobber for, er at flest mulig skal lære. Få fram hendelsesforløpet, fortelle hvordan forholdene var, prøve å finne ut hvilke vurderinger som er blitt gjort. 

Livsviktig å få fram fakta

Det er kommet kritikk mot ulykkesrapporter, noen mener de som omkommer får skylda for ulykken som rammet den. En stein til byrden for pårørende. Det skal vi ta hensyn til.   

Men for oss oppleves det livsviktig å få fram fakta. Vi tenker ikke at de som blir tatt i skred er blitt hengt ut, men at folk kjenner seg selv igjen i andre og kan være mer oppmerksomme når de står i samme situasjon. 

Vi bringer ingen fasit, men et råmateriale som leserne kan bruke når de gjør sine egne vurderinger. Vi er takknemlige for de som hjelper oss med dette og stiller som kilder til journalistikken vår, enten de uttaler seg om egne opplevelser, som eksperter eller begge deler.

ALINPAPPA: Alpinpappa og artikkelforfatter Erlend Sande plukket opp et innsidetips i alpinmiljøet om å velge seg racing slalåmski til bakkebruk - også for folk flest. Foto: Christian Nerdrum
ALINPAPPA: Alpinpappa og artikkelforfatter Erlend Sande plukket opp et innsidetips i alpinmiljøet om å velge seg racing slalåmski til bakkebruk - også for folk flest. Foto: Christian Nerdrum
snøskred bratthet faregrad
Les også

I årene Fri Flyt har eksistert er også denne verdenen veltet rundt mange ganger. Vi har daglig skredvarsling, vi har apper med bratthetskart og vi har villere skikjøring enn noen gang.  

Vi tror det er viktig med uavhengig journalistikk om dette også i tida framover. 

For snart 30 år siden var nyhetene fra Frankrike i en periode positive. Det ble klart at kompisen vår ville overleve. Han våknet fra koma og ble sendt hjem til Norge. Vi dro på besøk.

Men det viste seg at den første magefølelsen stemte. Dette gikk ikke over. For kompisen vår var skadene så alvorlige at de fleste mulighetene i livet var borte, slik vi egentlig skjønte da han lå i senga på sykehuset i Grenoble.  

Så fikk vi andre bruke de mulighetene vi har. Til å fortsette med ski, og til å ta ansvar.

lette toppturski test friflyt 2023
Les også
toppturski test randoneeski friflyt best i test
Les også
Les også
Publisert 8. november 2023 kl 12.23
Sist oppdatert 9. november 2023 kl 13.30
annonse
Relaterte artikler
annonse
VERN I GAVE: Barth-Eide sa at 'avtalen' om å verne 30% av verdens natur var en gave til verdens barn. Men hva fikk de egentlig? Illustrasjon: Didrik Magnus-Andesen
Alle barn ble lovet en gave som skulle løse naturkrisen. Men hva skjedde så?

Mysteriet med den krympende julegaven

SINT: Henrik Kristoffersen reagerte med sinne og snøballkasting da klimademonstranter tok seg inn i målområdet under verdenscuprennet i Gurgl. Foto: Skjermdump/NRK
Kommentar fra Nikolai Schirmer og Ørjan K. Aall

Tar oppgjør med Henrik Kristoffersen

SKIGARDEROBEN: Egentlig har artikkelforfatteren sverget på at han har kjøpt sitt siste par ski for noen år siden. Foto: Alexander Urrang Hauge
Luksusproblemer og utstyrsdilemma

Hvor mange par skal du egentlig ha?

Fri Flyt utgis av Fri Flyt AS | Postboks 1185 Sentrum, 0107 Oslo

Ansvarlig redaktør og daglig leder: Anne Julie Saue | Redaktør: David Andresen Vesteng | Journalister: Tore Meirik | Christian Nerdrum | Henning Reinton (magasinansvarlig)

Kommersiell leder: Alexander Hagen