Les også
Nils Faarlund mener vi er i ferd med å miste evnen til snu i tide, og at det nå topper seg med «Generasjon Prestasjon.»
Både fjellvettregler og respekt for fjellets farer er viktige turpartnere – om dette tror jeg vi er enige, Nils og jeg. Uenigheten vokser dog i meg, når jeg leser Faarlunds unyanserte indikasjoner om at respekt for farer og evner til å snu i faremøte, er noe som har svunnet hen med tidens tann, og at nåtidens utøvere går seg blind i måloppnåelse. Dette er en uhorvelig forenklet generalisering jeg leser som et upresist spark til en hel generasjon.
Jeg kan gledelig rapportere mine synspunkter fra de grupperinger av utøvende frilufts- og skimiljøer jeg selv vanker, har kjennskap til og oversikt over. Sikkerhet er blitt noe som er kult. Noe som oppfordres til, tilbys og snakkes om. Høgfjellskolens motto «Ferd etter evne» er ikke noe vi har forkastet. Om noe, så er mottoet innprentet hos nærmest alle formidlere av friluftsbruk og friluftsglede jeg har møtt. I den eviggående utviklingen er denne innstillingen noe som har stått på stedet hvil – noe jeg skulle tro ledet til applaus mer enn fortvilelse.
Les også
Orientering i dårlig sikt kan være forskjellen på liv og død. Her gir Tormod Granheim sine beste tips når uværet er ute.
Når vi er inne på utvikling; den er uunngåelig. Ikke bare for friluftslivet, men for verden for øvrig – også identitetsbyggingen og kanalene brukt for dette (det kommer jeg til). I skisammenheng har sesongene blitt lengre. For å gjøre opp for den økende ferdselen på lagdelt snø, søker man også kunnskaper for hvordan gjøre det på tryggest mulig vis. Nærmest overalt. Vil du inn i skredterreng, og lære hvordan gjøre det trygt nok til å vende hjem igjen – ta et skredkurs! Dette er den gjennomgående diskursen, både fra organisasjonsaktører (som NF, DNT, Norsk friluftsliv), fra staten (NVE / Varsom), så vel som – og dette er kanskje viktigst – inne i og innenfra skimiljøene selv.
Les også
Artikler og nyheter om snøskred, og hvordan du kan unngå skred. Skal du på topptur må du alltid ta med den eventuelle skredfaren i beregninga.
Joda, jeg eniges i at identitetsbyggingen i dag foregår i andre (og mange) kanaler, også for friluftsfolk. Mange har et behov for å vise hvem man er, det går hånd i hånd med den generelle samfunnsutviklingen – og det er utvilsomt skyggesider til dette. Men at samtidens unge – «generasjon prestasjon» om man vil – har forkastet sikkerheten, synes jeg er et sleivspark. Man trenger ikke lete langt i arkivet av videoer, poster eller innlegg, fra de som har gjort friluft og ski til sin identitet her i landet, før man ser at de viser snuturer, åpenhet om farevurderinger og oppfordring til fornuft i faremøter i naturen.
LES OGSÅ
Er du fersk på topptur, eller vil ha noen gode tips for å gjøre turen bedre? Her får du en rekke tips som gjør din neste tur langt bedre.
Krister Kopala la ut en film på Instagram der profilerte frikjørere løser ut skred. Det fikk kona til å reagere.
At identitetsbygging for noen foregår offentlig i større grad i dag enn det gjorde for tyve, førti og seksti år siden, er slikt vi bare må lære å leve med. Men, det er viktig å erkjenne at det på langt nær gjelder alle, og at det for veldig mange ikke truer den genuine naturgleden og egenverdien av natur. De to behøver heller ikke forstås dikotomisk*. At tiden løper av gårde, betyr ikke at man løper fra alt det gode. Den postmoderne verden er kanskje omskiftelig, men naturens verdi er noe av det som enda holder meg jordet og lykkelig. Allikevel skal jeg gi en takk til Nils for påminneren, for den kan aldri komme ofte nok.
Med ønsker til alle om videre gode stunder utendørs!
Vær takknemlig for naturen, og ta dens farer på alvor.
*Dikotomisk: Dikotomi er en oppdeling i to kategorier som gjensidig utelukker hverandre.
Kommentaren er skrevet av Tarjei Tveito Skille - skikjører og friluftsentusiast.
Han er også sosialantropolog, og jobber ved skredforskningssenteret CARE, UiT .
Les også
Alle skredulykker har en åpenbar ting til felles som mange overser i sin iver etter å tolke snøens mikrostruktur. Vårt terrengvalg handler om mange faktorer, men kanskje først og fremst om Yin og Yang.
