– Fjellsport, og kanskje særlig brett- og skikjøring hvor man beveger ser nokså fort kan være veldig trøblete i flatt lys. Synet gir oss mye informasjon, og et gammelt norsk uttrykk for whiteout eller flatt lys er blindføre. Det sier ganske mye om hvor mye mangel på kontroll og informasjon man godtar når man ferdes i dårlig sikt, sier Tormod Granheim til Fri Flyt.
De siste årene har det skjedd flere dødsulykker på grunn av dårlig sikt.
Og i 2016 ble to svenske skikjørere hardt skadd etter å ha falt utfor et stup på Loftet i Lom
Årsaken var at skituristene, som var i en gruppe på tre, kjørte feil retning fra toppen av fjellet på grunn av dårlig sikt.
Granheim, som er en kjent klatrer og skikjører, og er blant annet en av svært få som har kjørt ski fra Mount Everest, mener det er uhyre viktig å orientere seg når sikten er dårlig.
– Et viktig poeng i denne sammenhengen er at dersom det skulle skje en ulykke, særlig av den sorten som tar litt plass, for eksempel skred eller fall, vil man slite med å ha overblikk over situasjonen og hvor de involverte befinner seg. Man kan kanskje heller ikke forvente helikopterhjelp, noe som leder raskt til langt ut i førstehjelpsalfabetregla ABCDE, der E står for Eksponering mot elementene - noe som fort betyr nedkjøling.
– Om man tar samme vei opp og ned kan man til en viss grad danne seg et bilde av terrenget man skal kjøre ned, men selv da kan man oppleve problemet: Mangel på informasjon. Noe som gir svekket situasjonsforståelse, forteller Granheim.
– Baserer seg kun på kart og turbeskrivelser
Det største problemet er likevel når man kjører ned et annet sted enn der man går opp.
– Da baserer man seg typisk kun på kart og turbeskrivelser. Da er det utrolig viktig at man er der man tror man er. Jeg opplever det hensiktsmessig å vite på millimeteren hvor man er på kartet, hvor mange meter feilmargin man har da avgjøres av målestokken på kartet, typisk 50 meter i Norge, med sine vanlige 1:50000-kart. Nå som det er GPS i alle telefoner og på mange håndledd er det rimelig lett og ofte praktisk å oppnå enda bedre presisjon.
Granheim jobber også som instruktør i Forsvaret, og forklarer til Fri Flyt hvordan han lærer opp soldater i orientering i fjellet.
– Der utfordrer jeg soldatene mine til å lage en plan for ruta på forhånd, de må da dele turen inn i flere etapper med delmål, såkalte “legs” for å bruke et utrykk fra GPS-verden. Avstand beskrives i kilometer og høydemeter. Det er lett å ha et forhold til avstand, og høydemeter, og når man nærmer seg den aktuelle avstanden man har planlagt å gå bør man være ekstra oppmerksom i jakten på neste delmål. Retning er kompasskursen du skal gå, beskrives i grader.
SIKT: Slik kan en typisk dag med flatt lys se ut. Slik som her i Silvaplana, Sveits, med Leif Øyvind Solemsli. Foto: Tore Meirik
Bruk kompasset
Han mener man kan hente mye i bruken av kompasset.
– Jeg ser at nybegynnere ofte er vel upresise når de bruker kompasset, og at de lett viker av fra kursen. Presisjon er gull på dette punktet, waypoints på GPS er “get-out-of-jail-frikortet” Gjennom å beskrive terrenget øker situasjonsforståelsen eller overblikket over landskapet du ferdes i.
Han mener det er viktig å finne tydelige holdepunkter når man er ute i dårlig sikt, slik at man ikke unngår dem.
Oppfang er holdepunkter som er lett gjenkjennelige, det er gunstigere om de er lange, som en elv - enn små som en hytte - som kan være forbanna vanskelig å finne i whiteout. I bakker i snaufjellet kan høydemåleren fungere veldig bra for å gi oppfang - den drar mye mindre strøm enn GPS. Tid, beskrives i timer eller minutter, følg ekstra godt med når forventet tid er løpt, sier Granheim.
Viktige tips
Generelle tips:
Jobb aktivt med kartet, det er lettere å la være å gå seg bort enn å gjenvinne kartkontakten.
Tren på orientering i godt vær, det gjør det lettere å gjennomføre orientering under mer krevende forhold.
Tenk alternativer, om Plan A blir for vanskelig å gjennomføre, hva kan være plan B eller C?
Med alternative planer aka “contingency planer” eller “exit-strategier” er det lettere å følge fjellregelen om å snu i tide.
Ha kontroll på om du har strøm på GPSen - den trenger ikke stå på hele tiden.
Lær forskjellen på ulike gridformater så kart og GPS “snakker samme språk”, det hjelper lite å vite koordinatene du befinner deg på om de ikke samtidig forteller deg hvor på kartet du er. Det er visse forskjeller selv i Europa.
Husk begrensningene som ligger i kart, de er alltid en forenkling av landskapet. Høydekoter med 20 meters intervaller kan skjule relativt store og bratte formasjoner.
Slik kan du (lære å) bruke kartet:
Kartet er et symbolsk bilde av landskapet, og det skal gi oss et mentalt bilde. For noen er det helt gresk, men det skal ikke så mye til for å lære å lese kart, og da blir det et uvurderlig hjelpemiddel.
Ha alltid med kart på tur, heng det kartmappa lett tilgjengelig på sekken, og se på det hele tida, også i fint vær. Det er en fin øvelse i å bruke, forstå og lese kartet, og å overføre tegningene på kartet til virkeligheten.
