Slik gir du førstehjelp på topptur

Redning

Effektive avgjørelser og korrekt opptreden er viktig for å spare tid og begrense skadeomfang. Situasjonen er ofte uoversiktlig og kaotisk. Ditt ansvar vil avhenge av når du ankommer ulykkesstedet, om du er alene eller først eller om andre allerede er i gang med redning og førstehjelp.

Prioriteringer

1. Ta ledelsen om du føler deg kompetent eller om ingen andre tar initiativ.

2. Tenk først på din egen og gruppens sikkerhet. Sikre skadestedet slik at flere ikke blir skadd. Vær oppmerksom på evt. nye skred.

3. Få oversikt. Hvem er skadd? Hva har skjedd? Hvor mange? Hvem skal prioriteres?

4. Gi livreddende førstehjelp. Hvis du er alene, er det viktig å gi livreddende førstehjelp før du ringer eller går etter hjelp. Ved akutt skade eller sykdom, ring 113 hvis dekning. Vær tydelig og nøyaktig i situasjonsbeskrivelse og stedsangivelse.

5. Dersom dere ikke har mobildekning må gruppen vurdere å dele seg? Hvem kan yte best på skadestedet og hvem er best egnet til å gå etter hjelp?

6. Behandle de skadde.

7. Evakuer.

Det psykiske aspektet

En ulykke kan skape mentale reaksjoner både hos den skadde og de involverte i form av aggresjon, apati, gråt og hyperaktivitet. Prøv å forholde deg i ro og pass på at du ikke blir for sliten. Vær i nærheten av og ta deg av de som trenger det. Ikke glem inntak av næring og væske både til deg selv og de skadde.

Undersøkelse og vurdering av den skadde

Før du kan iverksette førstehjelp må du først vurdere behovet for behandling. Dersom det er flere skadde må det gjøres en prioritering. Det er ikke alltid den som roper høyest som har størst behov for hjelp. 

1. Sjekk om den skadde er ved bevissthet.

2. Undersøk puls og pust.

3. Sørg for frie luftveier

4. Start livreddende førstehjelp hvis nødvendig (eget punkt)

5. Sjekk hode, nakke, bryst, rygg, mage, bekken, ben, og armer for smerte, skader eller blødninger. Vær forsiktig med å bevege skadde hvis det er mistanke om rygg-/ nakkeskade.

6. Beskytt den skadde mot vær og kulde. Skaff ly ved behov og sørg for at pasienten er varm ved å isolere mot bakken, løsne stramme klær og kle på mer.

A. Snakk med pasienten

En ulykke er i de fleste tilfeller traumatisk. Snakk med pasienten for å berolige og holde vedkommende våken. Hvis den skadde er ved bevissthet og husker hva som har skjedd, er det sannsynlig at han/hun har en oppfatning av hva som har skjedd og hva som er skadet. Hvor gjør det vondt? Kan pasienten bevege rygg, nakke, armer og ben. 

B. Bruk øynene

• Er det tegn til ytre skader?

• Er puls og pust normal?

• Legg merke til hudfargen.

• Tegn til blødninger - ytre og indre. 

C. Ta på pasienten

• Kjenn på pasienten etter skader og reaksjoner på berøring.

• Temperatur? Er huden kald eller klam?

• Kan ledd beveges uten smerter?

• Er det vondt å klemme på mage eller brystkasse?

Stabilisering

Hvordan pasienten skal ligge avhenger av skaden. Målet er uansett å unngå ytterligere skade, sikre sirkulasjon, frie luftveier, hindre nedkjøring og å gi omsorg. 

• Bevisstløs: Stabilt sideleie:

• Våken med sjokk: Ligge flatt.

• Alvorlig hodeskade: Ligge flatt, ikke hev bena, men hev gjerne overkroppen noe.

• Skade i skulder/kravebein: Sitte opp eller lene seg mot noe.

• Skade i nakke, rygg bekken: Ligge flatt.

• Mageskade: Ligge flatt med støtte under knærne.

• Store og alvorlige skader: La pasienten ligge i den posisjonen han/hun befinner seg i, men sikre frie luftveier og forebygg nedkjøling.

• Pustevansker: Sitte opp/fremoverbøyd, lett lent mot noe.

Nedkjøling

Ofte er nedkjøling det mest kritiske i forbindelse med en ulykke. I tillegg til å være farlig i seg selv, kan nedkjøling føre til forverring av eventuelle skader og blødning. Derfor må en vurdere om det beste vil være å søke ly i snøhule, nødbivuakk, telt, nærliggende hytte o.l. for å varme opp den skadde.

Det er mange grader av nedkjøling: mild, moderat, dyp og ekstremt dyp nedkjøling. Hvis kroppstemperaturen synker til 35-32 grader vil motorikk og dømmekraften reduseres, samtidig som pasienten får skjelvinger. Dersom temperaturen synker til 32-28 grader vil oppførselen bli irrasjonell og ukritisk. Pasienten kan bli sløv, irritert, aggressiv og oppføre seg som full. Noen får hallusinasjoner og tar av seg klærne. Pulsen blir lav og kroppen kjennes kald ved berøring. Situasjonen begynner å bli kritisk og oppvarming bør prioriteres høyt.  

En kraftig nedkjølt person kan ofte forveksles som død, og det ikke uvanlig at personer med kroppstemperatur ned mot 15 grader reddes på sykehus. Akutt nedkjøling kan skje med personer som blir begravet i et snøskred. Mange skred skjer dessuten på turen opp, når turfølget er lettere kledd og mer utsatt. Det er heller ikke uvanlig at klærne rives av kroppen når en blir tatt av et kraftig skred.

1. Våte klær blir raskt kalde når aktivitetsnivået senkes. Vær føre var og skift til tørre klær og vindtette plagg og evt en dunjakke hvis det blir kaldere.

2. For å hindre videre nedkjøling gjelder de samme poengene; bruk flere lag grunnbekledning nærmest kroppen, med skall- og dunbekledning over. Bygg på videre med vindsekk, sovepose, sølvduk etc.

3. Dersom pasienten er fuktig og det ikke lar seg gjøre å fjerne klærne, er det viktig å forhindre fordampning. Det er her sølvduken blir spesielt effektiv. Telt , vindduk bobleplast og skallbekledning fungerer også.

4. Varm drikke kan hjelpe med å heve kjernetemperaturen. Energirik mat er også viktig.

5. Kropp mot kropp er effektivt for oppvarming.

6. Bruk av varmekilder, som varmtvann på flaske eller heatpack. Legg de isåfall mot brystet.

7. Vær forsiktig med å bevege ekstremt nedkjølte personer. Kaldt blod fra armer og bein må ikke strømme tilbake til hjertet. Derfor må ikke ekstremiteter løftes høyere enn hjertet.

8. Oppvarming skal foregå langsomt og under overvåking.

9. Sjekk puls og pust. Hvis pasienten ikke puster, må du gi munn til munn.

Så snart en nedkjølt (og ellers uskadd) person slutter å skjelve, er vedkommende varm nok til å gå ved egen maskin.

Frostskader

Selv om frostskader aldri er akutte, er det viktig å reagere tidlig på symptomer til frostskader slik at de kan forhindres. Personer i gruppen på tur må følge med på hverandre og se etter hvite flekker på huden. Dype frostskader er svært alvorlig og lar seg ikke behandle i felten, men av kvalifisert personell, helst på sykehus. 

Behandling av overfladiske frostskader:

1. Søk ly hvis mulig.

2. En overfladisk frostskade med umiddelbar oppvarming på stedet.

3. Legg en varm hånd på et frossent kinn, øreflipp eller nesetipp.

4. Ta av sko, sokker eller votter for å undersøke den kalde kroppsdelen.

5. Varm opp til huden får normal farge og blir varm. Legg den nedkjølte delen mot armhule eller lyske.

6. Dekk til frostområdet for å unngå forverring av skaden og ytterligere nedkjøling. 

Forebygging av frostskader:

1. Unngå å gå ut i kulda med nyvasket og nybarbert hud.

2. Ikke smør inn huden med vannholdig fuktighetskrem om morgenen.

3. Unngå å stå stille. Slå med armer og hopp slik at blodet sirkulerer og kroppen holdes i gang.

4. Ull mot kroppen er varmt, også når det blir fuktig.

5. Rene klær og sokker varmer bedre enn skitne.

6. En dunjakke bygger lite i sekken og kan være en svært verdifull «varmekilde».

7. Underskudd på væske og næring gjør at du fryser tidligere. Pass på å spise og drikke.

Bruddskader

Alvoret i en bruddskade kan variere, og i mange tilfeller klarer pasienten å komme seg til behandling ved egen maskin. Andre brudd krever førstehjelp, og spesielt farlig kan det være ved åpne brudd som fører til ytre eller indre blødning.

Tegn til brudd:

Det sikreste tegnet til brudd er unaturlig vinkler, forkortet kroppsdel og åpne beinpiper. Noen brudd kan dessuten misfarge huden. 

Usikre tegn til brudd:

Smerte, hevelse og nedsatt bevegelse.

De fleste brudd gjør vondt og smerten kommer sterkt og umiddelbart. Mange blir svimle og kvalme. Den skadde kan av og til høre det knekke eller at det gir etter når skaden skjer. Smerten øker ved belastning og gjør at den skadde kroppsdelen ikke kan brukes. Noen bruddskader er også godt kamuflert, slik at kroppen fortsatt er relativt mobil. 

Stabilisering av brudd og leddskader

Det viktigste en som førstehjelper kan gjøre er å midlertidig stabilisere bruddet. Spjelking minsker smerte, forebygger komplikasjoner og vil redusere eventuell blødning. Pass på at den skadde kroppsdelen har god blodgjennomstrømming.

• Det kan virke brutalt, men hvis kroppsdelen står i feil stilling, vil det føre til mer smerte, økt blødning, samt ytterligere trykk på muskler, nerver og vev. Derfor bør den skadde kroppsdelen settes tilbake i posisjon. Vær forsiktig, men bestemt. Dette er naturligvis vondt, men det kan være enda vondere å bli transportert på en båre med benet 45 grader ute av posisjon.

• Stopp en eventuell blødning.

• Bygg opp rundt bruddet med polstring av klær, sekker etc. Den skadde området heves noe fra underlaget.

• Ved ukompliserte brudd kan du legge komprimerende støttebind for å hindre hevelse.

• Stabiliser ytterligere med spjelk før transport. Målet er å hindre bevegelse i bruddstedet. Strekk spjelket godt over og under bruddstedet.

• Ankel-, lår- og leggbrudd kan stabiliseres med skistaver, sekk, isøkser, liggeunderlag, trestokker etc. Klær, skjerf, slynger etc. brukes til å feste spjelk og polstring. Improviser! Under- og overarmsbrudd behandles ved å legge armen i fatle.

• To stk. «Sam Splint» vil kunne gjøre stabiliseringsjobben mye lettere. Sam Splint er billig (koster under 200 kroner) og veier under 200 gram. Den består av en tynn aluminiumsplate dekket med skum som lar seg forme, samtidig som den er stiv.

Nakke- og ryggskader

Ved mistanke om nakkeskader er det viktig å stabilisere nakken. Dersom der er nødvendig å flytte den skadde, ta godt tak i plagg over skuldrene samtidig som du klemmer begge armene mot hodet.

1. Symptomer på nakke- / ryggskade:

2. Ingen eller nedsatt bevegelse i armer/ben.

3. Nummenhet, prikking, nedsatt eller ingen følelse i armer/bein.

4. Skarpe, utstrålende smerter fra armer/bein.

5. Skarpe smerter fra rygg/nakke.

6. Spør om den skadde har følelse i, - og kan bevege fingre og tær.

Tiltak ved nakke- og ryggskade:

1. Ikke flytt på den skaddes posisjon uten at nødvendige tiltak er gjort for stabilisering.

2. Hvis den skadde er bevisstløs, men puster, må han/hun legges i stabilt sideleie. En hjelper støtter hode og nakke med lett strekk og grep under kjeve/øre på hver side mens en annen ruller kroppen forsiktig til siden. Legg en støtte i form av klær e.l. under nakken. Hvis du er alene og må legge den skadde i stabilt sideleie, legger du armene til den skadde over hodet, langs ørene for å stabilisere hodet.

3. Vær spesielt forsiktig om den skadde er bevisstløs og ikke puster. Hjerte / lungeredning (HLR) må iverksettes og den skadde må ligge på ryggen samtidig som nakken fortsatt skal støttes og ligge i en rett linje med kroppen.

4. Gjennomfør en generell undersøkelse av den skadde.

5. Ved forflytning må nakken stabiliseres med improvisert nakkekrave. Det samme gjelder ryggen. Improviser med spjelk, «Sam Splint» o.l.

6. Hold den skadde varm.

7. Vær forsiktig med transport. Det krever flere personer å flytte en rygg- / nakkeskadet og bør helst gjøres av kvalifisert personell. Her er det viktig å prioritere rett: forflytte eller vente på hjelp?

Nakkestøtte uten forflytting: 

En sekk eller tung gjenstand på hver side av hodet kan brukes for å stabilisere skadde som ikke skal forflyttes. Sammenrullede plagg og hoftebelte kan også brukes.

Nakkestøtte med forflytting: 

Transport av nakke- eller ryggskadde må skje på båre. Hodet og nakken stabiliseres på båre ved hjelp av slynger, tau, klær, oppbygde elementer på hver side av hodet..

Hodeskader

Hodeskader kan innebære hjernerystelse, kraniebrudd og/eller indre blødninger. Undersøkelse av den skadde og opprettholdelse av frie luftveier er svært viktig. Medisinsk behandling er nødvendig så raskt som mulig. Langvarig bevisstløshet etter hodeslag kan resultere i hjerneskade. Eventuelle blødninger i hodet skal bandasjeres. Merk at blødning fra øregangen ikke skal stoppes, men bandasjeres.

• Hold den skadde i absolutt ro inntil alvorlig hodeskade er avkreftet.

• Still spørsmål og observer. Husker den skadde hva som har skjedd, hvor han/hun er, sitt eget navn, andres navn, adresser etc. ?

• Vær forsiktig med å ta av hjelmen ved mistanke om hodeskade. Men ved hjerte- lungeredning (HLR) kan hjelmen være i veien. 

Behandling av bevisstløse

• Konstatér om den bevisstløse puster, eller er livløs uten pust. Legg kinnet mot den skaddes munn. Bevisstløse som puster selv legges i stabilt sideleie.

• Sjekk og fjern fremmedlegemer i munn og hals. Dette kan være snøpropper, oppkast og tenner.

• En skadd uten pust og puls trenger hjerte lungeredning (HLR).

• Legg den skadde på ryggen, bøy hodet forsiktig bakover, løft kjeven litt frem.

• Legg hendene oppå hverandre og bøy håndleddet bakover. Plassen håndbaken tre fingre over siste ribbein på brystkassen.

• Start med 30 hjertekompresjoner. Trykk loddrett med stive albuer brystkassen 4-5 cm ned (på voksne) med rytme på 100 trykk i minuttet. Deretter gjøres 2 innblåsinger. Din munn legges over den skaddes munn. Klem for nesen til den skadde og blås til du ser at brystkassen hever seg.

• Fortsett med kompresjon og innblåsing i forholdet 30/2 til den skadde puster eller hjelpen kommer.

• Hvis dere er to eller fler, bør dere dele på arbeidet.

• Husk at det er forskjell på HLR mellom et voksent menneske og et barn.

Stabilt sideleie

Stabilt sideleie sørger for at den skadde har frie luftveier og hindrer vedkommende å bli kvalt av eget oppkast, fremmedlegemer eller son egen tunge. Posisjonen er spesielt viktig hvis den skadde er bevisstløs, kaster opp eller blør i munnen eller ansiktet.

Sår og kutt

Store blødninger skal alltid stanses. Nerveskader, avrevne sener og skade på ledd og knokler er vanskelig å få oversikt på i felten. Det er dessuten en jobb for medisinsk personell å håndtere. Mindre kutt kan du la blø litt. Det er en god måte å rense såret. 

Pulsåreblødninger kommer støtvis i takt med den skaddes puls, fargen er lys. Veneblødninger strømmer jevnt og fargen mørkere. Kapillærbødninger siver sakte og stopper omsider av seg selv.

• Undersøk såret

• Kontroller skadens omfang. Se inn i såret, gjerne med lykt. Ser du rett på sener eller bein?

• Er førlighet og bevegelse bevart nedenfor såret? Hvordan er blodgjennomstrømmingen? Er hudfargen normal?

Behandling av sårskader:

1. Hvis mulig, vask hendene (bruk gjerne snø) før behandling og ta på hansker om du har.

2. Rens såret. Rent vann er tilstrekkelig å regne i felten. (Avsluttende rens gjøres aller helst med Klorhexidin, Pyrisept eller jod). Hvis det fortsatt er skitt og rester i såret , skrubb med q-tips og bruk pinsett og/eller skalpell. Avslutt med å spyle med sprøyte uten nål, hvis tilgjengelig.

3. Vurder om såret skal bandasjeres åpent eller om det bør lukkes med f.eks. strips/tape eller plaster.

4. God kompresjon hjelper å stoppe blødningen. En god bandasjering holder den på plass, og i en enkeltmansspakning får du begge deler. Bandasjen skal ikke så løst at den faller av, samtidig som den ikke skal stoppe blodgjennomstrømming.

5. Fremmedlegemer som sitter fast i såret skal ikke fjernes. Dekk de med en kompress og begrens blødningen.

Behandling store blødninger

1. Hold trykk direkte på det blødende området. Bruk enkeltmannspakken med kompress. I nødsfall et tøystykke e.l. Hvis det ikke finnes andre muligheter - trykk med fingrene. Vent i fem til ti minutter før du forsiktig fjerner trykket. De fleste blødninger vil stoppe innen den tid. Forsett hvis det fremdeles blør. (Illustrasjon stopp blødning)

2. Hold det blødende stedet høyere enn hjertet, hvis mulig.

3. Legg på trykkbandasje med enkeltmannspakken på såret og fest med et par runder. Alternativt kan du lage kompress med bandasje/klesplagg med kompress av stein, lighter, trestykke e.l.

4. Stram så mye at blødningen opphører.

5. Dype kutt kan stoppes med strips, evt sportstape. Pass på å tørke huden, slik at tapen sitter.

6. Ved avriving/amputasjon benytter man en tourniquet (omsnøring). Bruk en bred bandasje, trekanttørkle, skjerf e.l. rett i overkant av der det blør. Knyt en knute på plagget, plasser en pinne/stav i denne og vri rundt til blødningen slutter.

P.S. Skadde med blødninger skal ikke få Dispril, Aspirin og Ibux da disse kan forverre blødningen. Gi heller Paracetamol eller Paralgin Forte. 

Indre blødninger

Mistanke om indre blødninger kan foreligge ved skade i mage og bryst. Konsekvensen er ofte sprukket milt eller lever. Også ved stor brudd er det fare for indre blødning 

Symptomer på indre blødning:

• Smerter i bryst eller mage.

• Rask pust.

• Blek, kaldsvetter.

• Knitring når du trykker lett på mage/bryst. 

• Ved stor blødning kan buken bli utspent.

• Hoster og/eller kaster opp blod.

• Blodig avføring.

Behandling av indre blødninger:

Legg den skadde flatt og forebygg nedkjøling. Ikke flytt på den skadde hvis det ikke er nødvendig. Ikke gi mat og drikke.

Lag båre

Det kan være vanskelig å vurdere om den skadde skal fraktes ut av området eller om det vil være bedre å vente på hjelp. Ved alvorlige ulykker er det vanligvis best ikke flytte den skadde, som ved hodeskader, rygg-/nakkeskader, lårben- og bekkenbrudd, samt indre blødninger i buk eller bryst. I visse tilfeller er likevel helt nødvendig å flytte den skadde.

Båren blir i de fleste tilfeller preget av sterk improvisasjon, da en vanligvis ikke har det utstyret som skal til. Målet må likevel være å lage en båre som er sterk og stabil nok til at skaden ikke blir forverret ved transport. Den enkleste og raskeste varianten er antakelig jakkebåren. Vreng jakken og tre skiene gjennom ermene. Lukk deretter glidelåsen. Dette gjør du i begge ender av båren Forsterk og sikre den skadde med tau, slynger, klær, ryggsekker etc. 

Kutt på øyet

Dekk til øyet med en løs bandasje, helst etter at du har brukt Kloramfenikol øyendråper eller salve. Press aldri på skaden. Eventuelle fremmedlegemer skal støttes opp og fjernes av medisinsk personell.

Gnagsår

Gnagsår er i aller høyeste grad ofte et spørsmål om forebygging. Vær forsiktig med å ta i bruk nye støvler på lange ekspedisjoner. Påfør gjerne gnagsårplaster, som Compeed, ved utsatte plasser i forkant av turen. Plasterne tar av for slitasjen i stedet for huden. Ta de gjerne av på kvelden/natten slik at huden får puste. Fuktige, skitne grovmaskede sokker gnager mer enn tørre, rene finmaskede. Hvis du allerede har fått et gnagsår, prøv å finne en måte å avlaste det utsatte området med andre sko, sokker, ta ut innersålen, stram eller løsne på lissene eller sett på plaster.

Kilde: «Førstehjelp på tur» av Lena Fauske og Øyvind A. Bruland

llustrasjoner: Didrik Magnus-Andresen