Det er lett å glemme at skredfaren er like stor på vei opp fjellet som på vei ned. Programleder Jørgen Aamot forteller deg hvor veivalget bør legges for å provosere snølagene minst mulig og hvor du må være ekstra oppmerksom. Det gamle ordtaket «følg rygg, vær trygg» gjelder fortsatt.
Overgangen fra skogen og over i mer snaufjell er et belte Aamot pleier å være ekstra oppmerksom på. Grunnen til det er at vinden tar mer tak på snaufjellet og former og sliper korna i større grad enn i skogen. Dette gjør at man kan forvente å finne flakdannelser i skoggrensa. Så det er lurt å være oppmerksom i overgangen fra skog til snaufjell.
Et fenomen som kan vise at man er i et område det jevnlig går skred, er om trærne er mye mindre enn de ved siden av seg. Grunnen til dette kan være at disse trærne ikke får tid til å vokse seg store fordi de blir rast ned av snøskred. Hvis man har avgjort at det er trygt å krysse utløpsområdet og er i en større gruppe, burde man passere området en og en for å påvirke snødekket minst mulig og å minske eksponeringen til gruppa.
Det er viktig å finne ryggformasjoner man kan følge opp til toppen og unngå bratte sider med overhengende skavler.
En annen ting som i høy grad burde påvirke veivalget er faregraden. Her må man se på skredskalaen for å se hvor store deler av et område man må ta med i betraktingen. Skredskalaen er en femtrinnsskala som forteller oss om stabiliteten i snøen, der faregrad en vil si lite ustabil snø, og faregrad fem svært ustabil snø.
I korte trekk betyr faregradene dette:
Når det er faregrad en tas det hensyn til et lite område i vurderinga av skredfare og ferdsel.
I faregrad to øker hensynet til det henget man er i.
Ved faregrad tre tar man hensyn til hele fjellsida.
Er det faregrad fire skal man ta hensyn til andre fjell og utløpssoner som kan ramme når man går på flaten i enda større grad enn i faregrad tre.
Ved faregrad fem er det katastrofetilstand der bygninger og veier i området blir evakuert. Denne typen faregrad oppstår sjelden i Norge.
En god huskeregel er at desto høyere faregrad, jo større område må man ta med i betraktinga for veivalg og ferdsel i fjellet.