Klarte det umulige

Dagen som forandret livet

Hari begynte i den britiske hæren da han var 19 år og tjenestegjorde med Royal Gurkha Rifles i 15 år.

«Gurkhaene» er bemannet av nepalske offiserer og soldater sammen med britiske offiserer. Gurkhaene er kjent for sin profesjonalitet, kampdyktighet, humor og ydmykhet og har vært en integrert del av den britiske hæren i over 200 år.

En dag i 2010, etter mange års millitærtjeneste, tok livet hans en dramatisk vending.

For 13 år siden tråkket han på et eksplosiv da han tjenestegjorde for det britiske militæret i Afghanistan. For å redde livet hans, måtte legene amputere begge beina fra kneet og opp, i tillegg fikk han flere andre skader.

Som soldat på oppdrag i Afghanistan var han forberedt på å møte døden, men han hadde aldri vurdert muligheten for at han ville få livsendrende skader.

– Jeg kan huske alt om dagen jeg mistet beina. Vi var på patrulje med to mål: Å gjøre oss kjent med et nytt område der vi skulle kartlegge og reparere en ny brønn, slik at lokalbefolkningen kunne få vann.

Det var midt på dagen og brennende sol. Han var utstyrt med en 15 kilo tung rustning. Selv om soldatene hadde blitt fortalt at det var trygt, smalt det plutselig.

Da han våknet i sykesenga dagen etter, følte han seg tom og uten håp. Han stilte seg spørsmål om hva slags liv han kunne leve i fremtiden, og om det i det hele tatt ville være verdt å leve.

– Dagene etter skaden manglet jeg motet til å løfte dyna og se på beina mine.

Etter en måned på sykehus var det en lang vei tilbake til hverdagen for den tidligere soldaten.

Tilbake i Storbritannia (der han nå bor i dag) begynte han å drikke mye og blande det med medisinene sine. Som gjorde at han slet med konsentrasjonen og skalv når han ikke drakk.

– Hadde jeg fortsatt på denne måten, ville jeg ikke vært her i dag, forteller han på nettsiden sin.

Da han var ute i offentligheten skammet han seg over kroppen sin, fordi han hadde vokst opp i et samfunn der mange nepalesere mente at funksjonshemmede hadde syndet i et tidligere liv og funksjonshemmingen var en form for straff eller dårlig karma.

– Jeg husker jeg var i Kathmandu og en dame sa «Du har falske ben. Hvorfor bruker du ikke bukser, da ser du jo normal ut?»

– Dette er normalt for meg, svarte Hari.

Men hva folk tenkte om hans funksjonsnedsettelse brydde har seg lite om, han skulle videre i livet og motbevise folks meninger.

Etter skaden jobbet han utrettelig i tolv måneder med protese for å lære og gå igjen. Over tid fikk han tilbake selvtilliten og utfordret seg selv med å motbevise begrensningene som samfunnet har satt på funksjonshemmede.

Siden amputasjonen har han prøvd ut en rekke aktiviteter som blant annet, golf, fallskjermhopping, padling, ski og fjellklatring.

Hari ønsket å overbevise alle om at funksjonshemmede også kunne gjøre slike aktiviteter. Samtidig som han vil inspirere folk med like utfordringer til å gjøre det samme, noe han også forteller i sin siste Instagram post.

– Mitt neste oppdrag er å bevisstgjøre når det gjelder funksjonsnedsettelser og endre oppfatning av personer med funksjonshemming, men også inspirere og styrke personer med disse utfordringene. Dette blir mitt livslange oppdrag.

Ved hjelp av proteser med kraftige brodder isklatrer Hari Budha Magar seg opp Mount Everest.

Han har tidligere besteget flere høye fjell rundtomkring i verden, som Mt. Blanc, Mt. Klimanjaro og Mera Peak. Han ble i 2017 verdens første med amputasjon over begge knær til å bestige et fjell på over 6000 meter da han klatret sistnevnte.

Gjennom hele livet har han ønsket å bestige Mount Everest, men det var alltid noe som stoppet han, enten mangel på penger, tid eller annet.

Da han mistet beina over kneet ga det han ekstra motivasjon til å oppnå denne overmenneskelige bragden.

I 2017 forbød Nepal solo-, blinde og dobbeltamputerte klatrere fra å bestige Mount Everest. Noe som satte en midlertidig stopper for planen til Hari.

Han kalte det nye regelverket diskriminerende, og slo seg sammen med andre klatrere og funksjonshemmede organisasjoner. I 2018 fikk de opphevet forbudet ved høyesterett i Nepal.

Fem år senere, tidlig i april var han på vei opp mot verdens tak.

Uavhengig av funksjonsnedsettelsen, er ikke veien opp til Mount Everest lett.

– Det var tøft, hardere enn jeg noen gang så for meg. Vi måtte bare fortsette mot toppen, uansett hvor vondt det var eller hvor lang tid det tok, forteller han på sin Instagram.

Den 19. mai 2023 nådde han toppen av Everest sammen med reisefølget sitt. De brukte 25 timer fra camp 4, opp til toppen og ned igjen.

Camp 4 på Everest base camp ligger på 7925 meters høyde og ligger i "dødsonen", der man har sterkt behov for oksygentilførsel.

Gjennom en telefonsamtale via satellitt fikk han fortalt om opplevelsen så fort han var på toppen.

–  Livet handler bare om tilpasninger, ingenting er umulig. Vi klarte det! Vi skapte historie, skriver han også på Instagramprofilen sin.

Videre fortalte han at uavhengig av hvor store drømmer man har og uansett hvor utfordrende funksjonshemninger man har, er alt mulig hvis man har riktig tankesett.

Gjennom klatringen samler han inn penger til fem forskjellige veldedige organisasjoner med mål om å samle inn høyden på Mount Everest pluss to nuller (884 900) i dollar eller pund.

Norske Kristin Harila var også på toppen av Mount Everest for andre gang 22. mai, som en del av forsøket på å sette verdensrekord i å bestige alle de 14 høyeste fjellene i verden på kortest tid.