Blant brettfolket på Saltstein var det windsurfere som prøvde seg i de brytende bølgene utenfor Larvik først. Her står havet rett inn fra Skagerak, og den dominerende vindretningen kommer fra sørvest.
Sørvest betyr dessuten fint vær med sol og sjelden regn, men å windsurfe på Saltstein er likevel ikke for hvem som helst, med for de dyktigste windsurferne på Østlandet er dette selve mekkaet. Ingen annen plass bygger bølgene raskere og ingen annen plass blir det større enn her.
– I tillegg er det ikke noen beachbreak som knuser utstyret dersom en det blir skylt mot land, slik det ville blitt på rullesteinstranda på Mølen, sier Olav Bleivik, som er talsmann for windsurferne på Saltstein og en svært aktiv utøver på det sagnomsuste stedet som.
Som for surferne, har situasjonen vært vanskelig siden 2000-tallet. En bom med lås ble satt opp i 2001 for å stanse nedkjøringen til stedet. Det markerte starten på en ny tid for både windsurferne og surferne. (Her kan du lese mer om surfernes vanskelige situasjon på Saltstein)
Fylkesmannens Miljøvernavdeling i Vestfold (FMVE) hadde sammen med grunneier stengt veien med en stor stein i 2009. Etter klage på steinen ble den nedre bommen satt opp ulovlig som et tydelig signal om at de mente alvor med en lov som ble skrevet i 1981.
MED VIND FRA SØR: Mats Fallet er blant Saltsteins fast besøkende når forholdene tillater det. Bilde: Christian Nerdrum
En lov som skulle beskytte Mølen (området rundt Saltstein) som fuglefredningsområde ved å forby all aktivitet som ikke kunne bevises utført fra før 1981.
– Denne nederste bommen ble ulovlig finansiert av FMVE og satt opp ved grunneier. I utgangspunktet skulle denne vært revet, hevder Bleivik.
Det var da utfordringene begynte for brettseilerne.
– Det at windsurfere kan kjøre ned til en fin riggeplass og bytte rigger og brett ettersom vindstyrken varierer, er nesten helt avgjørende for at vi kan holde på her.
For windsurfere på Saltstein betyr parkeringen i nærheten at vi klarer å opprettholde et sosialt miljø hvor en blir godt kjent med utøvere av sporten.
Det sosiale aspektet bidrar dessuten til utvikling av ferdigheter og kunnskap om utstyrsutvikling fortsetter han.
SKILT: Uavhengig av hva som er praksis, så er det ikke alt som tyder på at innkjøring til Saltstein er greit.
Det høres ut som dere har fått lov til å kjøre helt ned?
– Windsurferne fikk kommunestyret med seg i år 2000 på at de skulle fortsatt ha tilgang til å kjøre ned til Saltstein, dersom grunneier skulle få lov å sette opp bom.
Det er spesielt enkeltindivider hos Fylkesmannens Miljøvernavdeling som har begått flere ulovlige handlinger for å stoppe aktiviteten. Det har vært flere forsøke på å stenge veien ned med bommer og steiner.
Vi hadde dessuten en episode der det ble satt i gang ulovlig graving for å lage et vannspeil for å tiltrekke seg fugler, slik at hobbyornitologene kunne få lagt om kyststien og hevde vern av fugler.
Arbeidet med forvaltningsplanen for området har vært en langdryg affære med et sluttresultat som sannsynligvis ikke er i henhold til juridisk standard.
I tillegg har en grunneier og hobbyornitologer i området prøvd å stoppe aktiviteten, fortsetter Bleivik.
MER FUGLEVENNLIG: Plutselig en dag sto det en stor anleggsmaskin på Saltstein, som grave et vannspeil for å gjøre området mer attraktivt for fugl. Bilde: Christian Nerdrum
Det foreligger en viss forskjellsbehandling av windsurfere, surfere og kajakkpadlere når det kommer til kjøring og parkering. Hvordan er det blitt sånn?
– Hovedårsaken til at surfere ikke kjører helt ned er etter en avtale om å begrense kjøring ned til et minimum. Surfere er en hyppig besøkende, de er flere og hadde ved flere anledninger utvist dårlig skjønn i «villparkering» på dager med gode bølger.
Dette fikk hytteeiere, grunneier og brukere av kyststien til å bli negative til aktiviteter på Saltstein. Jeg tok initiativ til et møte hjemme hos meg hvor jeg ba den lokale surferen Ivar Trondsen om å stille.
Utfallet av møtet var at Saltstein Surfklubb ble stiftet og at vi i fellesskap skulle jobbe for å opprettholde vannsportaktivitetene på Saltstein. Saltstein Surfklubb fikk til en avtale med Oddansesand Camping om parkering der, og dermed var denne utfordringen løst.
SALTOKONGEN: Markus Allen er kjent for sine strøkne saltoer. Skal det bli en salto ut av dette hoppet, så blir den lovlig sen, av den fremoverorienterte varianten. Bilde: Ane Dahl Kristengård
I den senere tid har det blitt en «gentlemans agreement» internt i både surf- og padlemiljøet at det parkeres lenger opp i Sørskogen. Også for å begrense trafikk gjennom hyttefeltet.
Siden surferne ble bortvis fra Oddanesand Camping, har det vært lojalitet mot denne løsningen.
For windsurferne er den største utfordringen å beholde retten til å kjøre ned, men det er mange grupperinger som ønsker at det ikke skal være tillatt. For windsurf- padle- og surfmiljøet har det derfor vært vesentlig å holde trafikken på et minimum, sier han.
I 2015 ble Saltstein Windsurfing Klubb (SWK) etablert i 2015 for å vise det offentlige at de er en organisert idrett, med styre og talsperson.
PARKERINGEN: Det har vært mye diskusjoner og konflikter rundt parkeringsplassen nede på Saltstein. Windsurferne mener den er helt avgjørende for at du skal kunne holde på her, på grunn av alt utstyret som skal rigges og transporteres. Bilde: Christian Nerdrum
Hva er egentlig status? Har windsurferne en midlertidig godkjenning?
– Windsurfere har i henhold til fuglefredningsplanen startet sin aktivitet i området før den ble innført i 1981. Det er ikke alle som er bevisst på det, men windsurfing er og har alltid vært lov i fuglefredingsområdet på Mølen.
Det var en forutsetningen for lovverkets gyldighet da Karl Haglund skrev den første fuglefredningsplanen at det ikke skulle pålegges noen endring i aktiviteter som eksisterte fra før 1981.
Det var et et helt avgjørende for å få godkjent planen på Stortinget.
I 1978 krydde det av seilbrett på Omlid-stranda. Som jo ligger i fuglefredningsområdet.
Dette er nok grunnen til at ingen windsurfere har fått noen bøter, og antakelig akilleshælen til de vi har kjempet imot.
Dette er også årsaken til at surfing og kiting nok har slitt mer enn oss, fordi de ikke har like mye lovverk på sin side.
Hvis en skal se på andre argumenter som gjør forbudet urimelig, så er jo hele området en Geopark. Midt i et fuglefredningsområde er det med andre ord hundre tusenvis av fotturister hvert eneste år.
Nå man ser på hva som hva som forstyrrer fugl mest, så er turgåere mest forstyrrende. Fordi de passerer ofte, i uforutsigbare mønstre. Hunder er heller ikke så bra. De kommer ofte med turgåerne.
Det ble foretatt et fugletelling i 2010-2011 av Leif Simonsen fra Ask rådgivning, resultatet for Saltstein var lite fugl i området og ingen truede arter, sier Bleivik.
LANGE TRADISJONER: Helt siden slutten av 70-tallet er det blitt bedrevet windsurfing i fyglefredningssonen i området rundt Mølen. Bilde: Christian Nerdrum
Kan det bli ulovlig igjen?
– 2019 ble det presset gjennom et vedtak med forvaltingsplan der det er lagt inn en retning om at det plutselig er blitt forbudt å surf i Helgeroa. Og det er jo helt nytt.
Denne forvaltningsplanen er ikke sendt ut til høring, mener Bleivik.
Og selv om det har vært lovlig med windsurfing hele veien, så får dere høre av styresmaktene at det ikke er lovlig?
– Windsurferne tror jeg ikke de kommer til å klarer å sette ut. Vi er støttet av mye jus, også i form av parodiske eksempler som at seilbrett er definert som båt.
Det er jo lovlig å kjøre båt motorbåt i det området vi surfer. Seilbrett er per definisjon en båt, sier han.
FREKVENTERER: Olav Bleivik er stort sett å treffe på Saltstein når vinden uler og bølgene ruller. Bilde. Christian Nerdrum
Hvem er det som i hovedsak ikke har ønsket aktivitet her nede?
– Fylkesmannens Miljøvernavdeling har vært ekstreme pådrivere sammen med Statens Naturoppsyn. Mølen ornitologiske stasjon har på møter uttrykt sin bekymring for aktivitet på Saltstein, men mest for aktiviteter i fuglefredningsområdet i Helgeroa-fjorden.
Grunnlaget ser ut til å være deres ekstreme interesse for fugleobservasjoner og ønsket om å styre hvordan all aktivitet i verneverdige områder skal forvaltes (Bleivik henviser til Lista og Jæren).
Det er utført flere ulovligheter for å stanse aktiviteten på Saltstein, mener Bleivik.
Hvordan vil du beskrive windsurfingmiljøet i dag?
– Windsurfingmiljøet på Saltstein er meget godt. Jeg opplever at vi er flinke til å ta vare på hverandre og inkludere nye windsurfere på Saltstein på en åpen og informativ måte.
Vi ivaretar plassen med å sørge for sakte kjøring ned til spot-en, sørge for at søppel plukkes, parkere ryddig og kjøre vekk hver dag. Det sikres veiframkomlighet for redningsbil, har en positiv adferd og god tone overfor turgåere.
I tillegg passer vi på at camping, bålbrenning, festing, høy musikk unngås i de perioder hvor det er aktuelt for windsurfere å være på Saltstein.
90-TALLET: Olav Bleivik en gang tidlig på 90-tallet. Tilsynelatende med windsurfinglegenden Bjørn Dunkerbeck sitt gamle seil med nummeret E11 som fortsatt sitter igjen, sammen med et par tidsbetegnende sponsor-klistremerker. Bilde: Privat
Hva ville vært drømmen for Saltstein som en friluftsarena for deg?
– Drømmen hadde vært at vi kunne forene alle vannsporter på Saltstein og utvikle stedet til å bli en plass der den oppvoksende slekt får teste ut naturkrefter og kjenne på mestringsfremmende aktiviteter.
Jeg har alltid vist til hva danskenes Klitmøller har fått til som «Cold Hawaii», og ser gjerne at Larvik ser på vannet som kommunens «kilde».
Dersom det ble tilrettelagt for vannsport fra Helgeroa til kystgrensen mot Sandefjord, tror jeg min kommune kunne bli langt mer attraktiv for tilflyttere som ønsker å være aktiv ute i naturen og sjø og vann.
Jeg ønsker at Larvik igjen skal være kjent for sin breddeidrett med enkelte toppidrettsprofiler av internasjonal klasse.
Oddane fort hadde vært ideell for å tilrettelegge for positiv bruk av Saltstein uavhengig av hvilken vannsport.
Vi som bruker Saltstein bør dessuten framsnakke hverandres aktiviteter framfor å gjøre det motsatte, sier Bleivik.
Denne sakene er en del av en artikkelserie på Saltstein og de ulike grupperingene som benytter seg av den unike plassen.
