Vi har latt oss imponere av guttas telemarkkjøring i parken, og har stilt fire spørsmål til personene bak:
– Hva mener du med at parken er bra for telemark-spesifikke triks? Hva betyr det i praksis?
JO: Den nye Ambilight parken i Åre er veldig bra utformet og har et bredt utvalg av rails, bokser og andre lekene elementer. Dette brede utvalget av elementer gjør det mulig for oss å gjøre mange typer teletriks. Min personlige favoritt er pipeveggen som kan brukes til å ta telemark-nosebutter på.
K: Parken hadde mye å by på da de har delvis fjernet det som var en pipe før i tiden, og mer eller mindre gjort om til en nydelig railpark nå med elementer for alle nivåer. Med bokser i forskjellige størrelser og varianter er det mulig å presse knærne litt ekstra ned og kjenne belgen på skoa presser inn mot tærne.
Se filmen her:
– Hvorfor kjører du telemark i parken? Hva er fordelene og bakdelene?
JO: Jeg har tidligere stått på både skateboard og snowboard, og har vært svært glad i å bruke hopp og rails. Da jeg byttet til telemark ble derfor parken en naturlig arena for meg, og det tok ikke mange dagene fra jeg startet på telemark til jeg endte i parken. For meg gir parkkjøring en god følelse enkelt og greit, og derfor kjører jeg telemark i parken.
Fordelene med telemark i parken er absolutt alle de triks og kombinasjoner som bare kan gjøres på telemark. Det er fortsatt mange versjoner av slides og grabber som ikke har blitt gjort, og det er motiverende for meg. For meg finnes det ingen ulemper/bakdeler med å kjøre telemark, bare utfordringer. Jeg ville nok aldri begynt med telemark i park hvis jeg tenkte på alle utfordringene som ulemper. Den største utfordringen er nok bakdelen av bindingen som ikke holder hælen på plass. Etter mange år i parken føles den løse hælen helt naturlig ut og jeg tenker ikke på den når jeg lander. For å være realistisk så er det nok vanskeligere å bli god på telemark i park kontra alpinski.
K: Telemark i parken er rett og slett fordi det gir mer glede. Det er så mye mer teit man kan finne på med løse heler, og greit enklere å være mer kreativ. Man finner generelt på nye nytt å gjøre hver gang man er på slike turer, og føler derfor at fremgangen er der. Har ikke opplevd noe særlig til bakdel med det ennå. Kanskje det at skoa koster flesk og utvalget på bindinger som tåler litt juling er litt slapt (jeg er en svær tung mann!).
TUR: John Olav Folkestad Førland og Kristian Winther i Åre.
– Hva syns de andre parkkjørerne i Åre om telis-norrbaggarna?
JO: Kristian og jeg fikk ikke så alt for mange kommentarer denne helgen i Åre. Kommentarene jeg hørte gikk på at folk var overasket at vi står på telemark i parken og at de synes det er fett at vi gjør det. Typiske plasser jeg hører slike kommentarer er i drop-in før et hopp og i heiskøen. Det er svært sjeldent at jeg hører negative kommentarer om hva vi gjør, med internett som unntak, og jeg vil anta at 99% av alle kommentarer er positive. Folk er generelt stoka på å se annerledes skikjøring i bakken.
K: Hørte litt latter fra heisen fra de litt mer seriøse parkkjørerne da vi kom herjende opp etter kanten på restene fra den gamle pipen , så jeg liker å tro at de lo med oss, og ikke av oss (selvom jeg tror det var det sistnevnte)
– Hvor lenge har du kjørt telemark, og har du noen gang vurdert å konvertere?
JO: Jeg har kjørt telemark 11 år nå. Da jeg konverterte fra snowboard til telemark var tankene mine at det var telemark som var det jeg skulle kjøre, fordi det ser jo så utrolig kult ut. Siden den gang har jeg egentlig ikke vært inne på tanken om å konvertere til alpint eller snowboard.
K: Har kjørt telemark litt av og på men da mest topptur og pudder, men det var nok når TeleJohn gav meg et par bindinger i fjor og maste meg over jeg merket at nå var det på tide å droppe knærne litt mer i parken, og jeg tror nok ikke jeg kommer til å gå tilbake til noe fasthæl før alderdommen tynger mer og knærne gir opp. Dette er det som virkelig gir kjøreglede, uansett hvor smart de er.
