– Jeg var en snowboarder. Så begynte jeg med ski igjen etter 30 år på brett for å lære barna mine å stå. Jeg spurte min skifrelste fetter om utstyr som jeg både kunne kjøre og gå med. Han sa jeg måtte prøve telemark, forteller Pierre Mouyade, mannen bak telemarkbindingen Meidjo og merket M Equipment.
Enda en type utstyr? I tillegg til ski og snowboard?
Nei, tenkte Mouyade, men ble nysgjerrig da han fikk vite at det fantes støvler som fungerte med både tech-systemet (Dynafit) og Rottefellas NTN. Det ble utgangspunktet for en intens utviklingsprosess.
– Som mekanisk ingeniør og industridesigner, tenkte jeg på at det måtte gå an å utvikle noe. I starten var det en lek. Først måtte jeg lære å kjøre telemark. Jeg kjøpte et par Garmont-støvler og en Targa-binding (G3, red. anm.). Den første dagen brukte jeg 15 minutter på å justere lengden på kablene før jeg kunne begynne å kjøre. Jeg innså at wow, å begynne med telemark er vanskelig. Så kjøpte jeg NTN-støvler og Rottefella freeride-bindingene. Det var lettere å komme inn og ut, men jeg likte ikke følelsen. Og så tenkte jeg: Hvorfor er det ikke step-in?
VERSJON 2: Den første utgaven hadde flere problemer med brekkasje. Dett er versjon to, der de fleste probleme skal være adressert i følge Pierre. Her: Kjøremodus. Foto: Erlend Sande
Her i gåmodus. Foto: Erlend Sande
Pierre Mouyade jobbet som prosjektleder i et stort firma. Excelark og møter var hverdagen.
– Så jeg begynte å tenke ut et step-in-system. Jeg tok utgangspunkt i lowtech-systemet. Så ville jeg lage en lukkemekanisme bak på det vi kaller den andre hælen på NTN-systemet. Med lowtech kunne jeg lukke og åpne. Så startet jeg å designe for å lage prototyper. Ideen til step-in kom raskt og jeg prøvde å forbedre og forenkle. Da jeg begynte å lese på ulike forum, forstod jeg at det var to familier med telemarkentusiaster. NTN og 75 millimeter. Det syntes jeg var rart. Mitt mål ble å lage en binding som passet begge familiene. Det vanskeligste var telemarkfølelsen. Hva er telemark-følelsen? Ideen for meg var en progressiv fleks og en lang fleks. Så jeg prøvde ulike posisjoner og lagde flere prototyper. Jeg prøvde kabler, men innså at jeg måtte bruke fjærer. Det tok to år å utvikle de riktige fjærene, som kunne strekkes langt, men samtidig var stive, forteller han.
Fem år etter samtalen med fetteren er han på sitt aller første besøk i Norge. For en journalist som kjøpte sine første telemarkski fra fabrikkutsalget til Åsnes skifabrikk i 1985, er det fascinerende å høre hvordan telemarkutstyret kan oppdages, analyseres og videreutvikles 25-30 år etter.
Første prototype var klar i 2012. Fetteren var testkjører. Han rapporterte om en binding som var stiv og presis, men manglet noe av følelsen. Dessuten kunne du ikke legge kneet helt ned på skien. Her måtte det jobbes videre. Han måtte også få avklart om eksisterende patenter stod i veien for hans løsninger. På ISPO-messen i 2014 sjekket han interessen hos støvelprodusentene. I april samme år presenterte han den første bindingen på en telemarkfestival i La Grave i Frankrike.
– Meidjo er dialekt for ellet La Meije. Det er egentlig italiensk og betyr Middagsfjellet, sier han.
STEP-IN: Du slipper å bøye deg ned for å ta på skiene. Foto: Erlend Sande
Fri Flyt var blant de mange som vekslet noen ord med den hyggelige franskmannen på ISPO-messen året etter. Vi ville gjerne teste bindingen, men det var ikke lett å komme i kontakt med bedriften i Aix en Provence i Sør-Frankrike. Til slutt måtte vi kjøpe en binding fra en utenlandsk nettbutikk. Pierre forklarer at Norge ikke var det første markedet han satsen på.
– Fra Frankrike er det ikke lett å få informasjon om Norge. Språket er helt annerledes. Når jeg går på din nettside, har jeg ikke noen engelsk versjon. For meg var det enkelt å finne informasjon i Frankrike, USA, Italia og Tyskland, siden folk kommuniserer på engelsk. Men jeg vet om Rottefella og at dere er telemarksvingens land, sier han.
Nå snur han på flisa. I løpet av noen dager besøker han butikker i Oslo og Oppdal og demonstrer bindingen for 300 telemarkkjørere – riktignok flest danske (!)– på festival i Hemsedal.
Den nevnte testen av Meidjo 1 i Fri Flyt ble ingen stor suksess for den franske nykommeren. Riktignok ble brukervennligheten og kjørefølelsen bedømt som meget bra, men da bindingen gikk i stykker under testingen ble inntrykket ødelagt.
Pierre innrømmer at en del andre brukere av førstegenerasjon hadde samme erfaring. Derfor er han ivrig etter å overbevise oss nordmenn om at Meidjo 2 har en helt annen pålitelighet.
– Vi gikk over til en mer klassisk versjon av lowtech-bindingen foran, endret fjærene og integrerte en beskyttende foring på slutten av fleksen. I øyeblikket er folk veldig fornøyde med Meidjo 2.
KOM FRA SNOWBOARD: Det var da Pierre skulle lære seg telemark i voksen alder at han så behovet for en ny binding. Foto: Erlend Sande
Sammen med Pierre og turkamerat Jean Claude Ellena kjører vi runde på runde i Tårnbakken i Oslo vinterpark, med ulike ski og ulike fjærer i bindingen. Fri Flyts utsendte klarer ikke å avsløre noen svakheter i funksjonen, for Meidjo-bindingen har det meste: Step in, justerbar utløsning, feste for stegjern og nå også en mulighet for å feste hælen. Det siste er etter innspill fra skipatruljefolk, som ønsket seg en telemarkbinding med mulighet for å feste hælen i spesielt krevende situasjoner.
Pierre Mouyade har investert 200.000 euro (1,9 millioner kroner) og jobbet uten lønn de siste årene. Bindingene er mange ganger dyrere å produsere enn en vanlig techbinding, og butikkene må akseptere en lavere fortjeneste enn på andre varer.
– Jeg har hatt opp og nedturer, selv nå er det vanskelig. Jeg har brukt mye penger og to og et halvt år. All omsetningen er om vinteren. Om sommeren er det vanskelig. Men jeg får tilbakemeldinger fra hele verden fra folk som sier «Pierre, takk, du har utviklet et fantastisk produkt som vi er veldig glade for å bruke».
Men planen er på ingen måte å ta over markedet. Tvert imot trenger kundene valgmuligheter, mener Mouyade. Han håper å se mange ulike telemarkbindinger i butikkene de neste årene, blant annet fra Rottefella og utfordreren Moonlight. Med flere aktører på banen kan telemark bli stort igjen.
– Til slutt Pierre: I Norge er vi mange som har kjørt telemark før, men som har festet hælen. Kan du minne oss om hva vi får ved å løsne hælen igjen?
– Jeg var snowboarder og gikk over til alpinski. Jeg liker det, men nå finner jeg det kjedelig. Telemark er en miks mellom alpint og snowboard, der du har følelsen av snowboard i svingene. Du har friheten ved å kunne løfte hælen. Du trenger ikke kjøre veldig fort for å ha glede. På alpinski kjører jeg 6-8 timer, på telemark er jeg fornøyd med skidagen etter to-tre timer. På telemark er det moro å kjøre de grønne løypene, på alpinski bør de være rød eller svarte. Det er dette med fri hæl og fritt sinn. Slik er det faktisk. Du har friheten.
DSC_8531
Utfordrerne til Meidjo
22 DESIGNS OUTLAW
Denne kraftige bindingen med gåmodus har nå et par år på baken. 22 designs kjennetegn er robuste bindinger med kjørestyrke. Null motstand i gåfunksjon. 795 gram per binding. Bøyemotstanden er justerbar i 5 trinn.
Passer til: Alle NTN-sko
3699 kroner
outlaw
ROTTEFELLA FREEDOM
Klassiker fra Rottefella - gåversjonen av Freeride. NTN-systemet var forrige store nyvinning på telemarkfronten, men den kom samtidig som randobølgen begynte å slå inn. Freedom er den letteste NTN-versjonen fra Rottefella, men den veier fortsatt inn på 750 gram per binding. Fleksen kan reguleres med å bytte såkalte power-tubes. To forskjellige høyder på hælløfter. Fortsatt en referanse-binding.
Passer til: Alle NTN-sko
2499 kroner
rottefella
MOONLIGHT PURE TELE
Finnmarkingene i Moonlightskis har laget denne bindingen i flere år, og den kommer i stadig nye varianter. Her viser vi den i oppovermodis. Moonlight hevder de har verdens letteste telebinding oppover – fordi du tar av stagene som festes i den svarte plata under framfoten. Bindingen kommer også i en full rando utgave med tech-hælbinding. Da får man muligheten til å kjøre med låst eller løs hæl ettersom man ønsker. Moonlight er en kraftig binding, uten at den er like smidig som M Equipment i fleksen. Årets utgave har en ny hælplate som i følge Moonlight skal gi mer kraftoverføring på ytterskien.
Passer til: Alle sko med techmaljer og fleks i fremre del
4499 kroner
moonlight
ATK RACE NEWMARK
Vekt, enkelhet og kjørefølelse er ATKs store fortrinn. Vant for to år siden Fri Flyts test av telemarkbindinger. Løsningen med en vinge over skotuppen gjør at en liten metallplate må monteres på skotuppen for å hindre slitasje. I gåmodus er vingen fri fra skoen, slik at det ikke blir motstand. Få deler = lite som kan gå i stykker. Dyr, lett og elegant + at vingen gir deg følelsen av å kjøre på lærsko, selv om du har plast.
Passer til: Alle sko med techmaljer og fleks i framsko
6999 kroner
atk
Denne saken står i februarutgaven av Fri Flyt som kommer til abonnenter fredag 10. februar. Vi ønsker likevel å gi våre abonnenter tilgang til saken allerede nå.
Markedet for telemarkbindinger
Det finnes ikke noen offisielle tall for hvor mye som selges av ulike typer telemarkutstyr, men Pierre Mouyade regner med at det selges 15.000 par telemarkbindinger av 75 millimeter-standarden og 9000 NTN-bindinger hvert år.
Pierre Mouyade oppgir at M Equipment produserte 490 par av Meidjo 1 og nå har laget 1600 par av Meidjo 2.0. Denne vinteren produseres ytterligere 1000 par bindinger.
