– Nysnø eller tørrsnø i overflaten reagerer raskt når temperaturen stiger eller det regner på det for første gang. Da får man raskt en skredsyklus, forteller Markus Eckerstorfer, vaktleder i Snøskredvarslingen.
Men hvor lang tid tar det før mildværet når ned til dypere svake lag? Og når vil de store våte skredene gå? Faren for store våte flakskred i Norge akkurat nå er følgende:
Status rundt om i landet nå
Finnmark: Det har ikke vært nok regn eller temperaturstigning til at det er ventet at mildværet har nådd ned til dype svake lag i snødekket enda, og faren vil også bli ytterligere redusert de neste dagene som følge av kaldere vær. Det er heller ikke observert dype svake lag generelt, slik at størrelse på skredene trolig vil bli begrenset til middels store skred, størrelse 2.
Troms: Faren for store våte skred er på topp i dag torsdag, men avtar i morgen da det blir kaldere temperaturer. Vær likevel klar over at man kan ikke utelukke forsinkelser i snødekket. Kantkornlag rundt mildværsskare fra begynnelsen av mars er fortsatt intakt i høyden, over ca. 600-800 moh, og her er det derfor fare for at skredene kan bli svært store, størrelse 4 i deler av Troms.
Nordland: Økt tilførsel av vann i snødekket vil svekke bindinger mellom snølag ytterligere i dag og i morgen fredag. Vedvarende svakt lag av kantkorn i snødekket er stort sett avrundet og ikke aktivt lenger. Men det kan ikke utelukkes at laget kan påvirkes i høytliggende, nordvendte fjellsider, særlig i indre deler av regionen. Enkelte skred kan bli store, størrelse 3.
Vestlandet: Faren er ikke så høy for store våte flakskred generelt på Vestlandet nå. Klarvær gir kraftig utstråling og snødekket fryser til om natten. Varmen klarer derfor ikke å nå dypt i snødekket, og spesielt ikke i nordvendte sider i høyden hvor lagdelingen er mest markant. Trolig må det overskyet varmt vær eller kraftig regnvær før risikoen for store våte flakskred blir løftet frem. Men dette er både vanskelig og usikkert å varsle.
Østlandet: Det kom godt med snø i forkant av mildværet slik at de fleste skredene som har gått denne uka har vært i den nyeste snøen. Men nå som mildværet har stått på lenge kan det etter hvert også nå ned til dypere lag i snødekket og da gi store våte flakskred.
LES OGSÅ: Hvordan leser vi snøskredvarselet?
Obs på forsinkelser i snødekket
Nå er det mange steder lagdelt snø med både svake kantkornlag og skarelag som begge er faktorer som spiller inn for å få store våte flakskred.
Det som også er viktig å være klar over er at det kan være forsinkelser i snødekket, som gjør at de store våte skredene ikke skjer nødvendigvis når temperatur eller regnmengden er på topp, i motsetning til våte løssnøskred.
Hold avstand til farene
I tillegg til våte flakskred, er glideskred og skavlbrudd økende farer på våren. Men det er umulig å vite når det nøyaktig skjer. Hold derfor alltid god avstand og tenk sikkerhet.
– Glideskred er skred som løsner helt ned på bakken, normalt på sva eller bratt gress. Det er svært vanskelig å forutsi når glideskred løsner. Det avhenger både av hvor mye vann som blir tilført ved bakken, hvor tung den overliggende snøen er og styrken i snødekket, forklarer Eckerstorfer.
Han legger til at glideskred er mest vanlig i Nordland og på Vestlandet. En tommelfingerregel er at det er økt sannsynlighet for glideskred innen de neste to til tre dagene etter at glidesprekker har kommet til syne.
– Faren for skavlbrudd øker når det blir varmt og når snøen smelter. Man må aldri gå ut på eller under skavler, de kan løsne skrått innover og rive med seg et stort område. Skavler kan også utløse skred under, poengterer Eckerstorfer.
Han forteller videre at skavler er en enorm tilleggslast på snødekket og vil lett kunne påvirke dype svake lag som kan gi store skred.
– En av tre dødsulykker de siste årene har vært som følge av at folk har gått ut på skavl som har knekt av, avslutter han.
GUIDE: 15 tips til nybegynnere på topptur og randonee
