– Jeg reflekterer og bearbeider det som har skjedd. Det er flere faktorer som gjorde at det gikk galt. Men vi må ha gjort noe rett også, sier Bård Smestad etter den dramatiske hendelsen til Fri Flyt.
Skredet gikk 14:33 i går, mandag 1. mai.
– 15 meter før toppen av ei renne 980 meter oppe på Higravtinden i Lofoten ble jeg tatt av et snøskred mens jeg gikk på ski oppover. Et svakt poff og snømassene rundt meg begynte å bevege seg. Jeg innså raskt at jeg ikke hadde noen sjanse til å skli ut på ski eller jobbe meg ut, skriver Bård Smestad på sin Instagram-konto.
Ifølge Garmin-klokka til Smestad gikk hastigheten fra omtrent 0 til maksfart 61 km/t på 10 sekunder.
– Jeg så lite på vei ned. Når det var lyst, så jobbet jeg for å ligge i plan så godt jeg kunne. Når det var mørkt kjentes det ut som jeg lå på siden eller opp ned. Da bare fløt jeg med skredet uten å gjøre motstand, står det videre.
STOPPET RETT FØR: Omtrent 20 meter nedenfor der Smestad stoppet ble det brattere og snømasser hadde fortsatt over steiner, klipper, stup og fossefall 400 høydemeter videre nedover. Foto: Bård Smestad
Han forteller at det føltes som at snømassene knuget og på armer og bein på veien nedover, men unngikk på mirakuløst vis det store marerittet.
– Jeg tenkte at jeg snart kom til å treffe noe eller få meg en luftetur. Uten hjelm på (hjelmen lå fortsatt i sekken) eller skredsekk* måtte jeg bare ta det som måtte komme. Pulsen gikk faktisk ned fra 130 til 110 under ferden. Jeg tenkte aldri det verste eller fikk panikk.
Etter 35 sekunder og 300 høydemeter stanset skredet, som startet på 976 moh og sluttet på 246 moh.
Da lå jeg på ryggen på én til to meter dype snømasser med den ene staven fast i snøen. Litt andpusten. Svært lettet over ferden var over. Jeg fikk også relativt raskt bekreftelse på at det hadde gått bra med de to andre i følget og jeg begynte å lete etter den ene skien min.
Den fant Bård omtrent fem meter høyere oppe. Solbrillene fant han rett ved siden av seg.
– Omtrent 20 meter nedenfor der jeg stoppet ble det brattere og snømasser hadde fortsatt over steiner, klipper, stup og fossefall 400 høydemeter videre nedover.
Heldigvis gikk det helt fint med Bård. Han hadde flaks med utfallet og er tilbake på jobb i Trondheim i dag.
Fri Flyt har tidligere laget webserien Toppturfeber med entusiasten fra Trondheim, der ett av innslagene handler om en skredulykke i Sunndalsfjellene 14. april 2014, der Bård mistet flere av sine beste turkompiser.
– Jeg legger jo ut så mye på nett, så da må jeg også være åpen når ting går galt. Det er jo sjeldent at jeg har noen form for ulykke. Og dette er min første alvorlige skredhendelse, sier han.
300 METER FØR: Snøen dro videre, men 300 meter før dette klippepartiet stoppet ferden til Bård. Foto: Bård Smestad
Bård forteller at han og turfølget gravde i snøen gjentatte ganger på vei opp for for å bli kjent med forholdene og risikoen for skred.
Det var faregrad 2 i området, da Bård ble tatt av skredet - med advarsler om risiko for våtskred i bratte, solvendte leområder. Ikke helt scenariet Bård ble utsatt for på Higravtinden.
– Den nye snøen satt godt på en base av litt fuktig grovkornet snø. Akkurat der bruddet gikk var det nokså løs tørr snø på hard og glatt skare, ifølge det som ble rapportert av sistemann som stod igjen.
Men akkurat der gravde ikke Bård.
– Det var jo bare 10-15 høydemeter til topps. Vi gikk med en viss avstand, det gjorde nok sitt til at vi ikke ble tatt alle tre. Jeg stod på en rygg - en trygg plass noen minutter før skredet. Kunne stått der og latt én og én gå til topps. Vi måtte også vente til langt på dag for i det hele tatt få sikt. Det riktige på våren er å gå tidlig ut. Med nysnø på fjella, ser det ut som vinter, men så er det egentlig vår, sier Smestad videre til Fri Flyt.
*Skredsekk: På en skredsekk kan du løse ut store ballonger i det du blir tatt av skred, slik at du bedrer muligheten for å unngå å bli begravd. Det brukes av en del skifolk, men er ikke ansett som obligatorisk (som spade, søkestang og og sender/mottaker).
