Whooooooooumphhhh.
Omtrent slik er den litt runde og lave lyden som får Pål Røsrud til å bråstoppe midt i en samtale om nettroll og politikere.
– Hørte du det? Nå må vi stoppe og grave litt, sier tindeveglederen og skredobservatøren med over snittet ivrig stemme.
Vi befinner oss på - ganske nøyaktig - 947 meter over havet, på sørøstsiden av fjellet Elghøa i Oppdal. Etter flere dager med snøvær og en finværsdag er himmelen igjen grå, og lufta fylt med dalende snøflak.
SKREDOBSERVATØR: Tindevegleder Pål Røsrud har som jobb å lete etter ustabil snø og melde den inn til skredvarslingstjenesten varsom.no. Foto: Tore Meirik
Skredfaregraden her er redusert fra tre - betydelig - til to - moderat. Tidligere i vinterferien var det faregrad tre i hele Sør-Norge.
Pål Røsrud er på observasjonstur på oppdrag for snøskredvarslingen varsom.no. Det betyr at han leter etter årsakene til at det kan gå snøskred i dette området i denne tidsperioden. Funnene melder han inn med appen regobs, og bidrar til grunnlaget for skredvarslet som publiseres samme dag klokken fire.
– Dette er drit. Se her, sier Pål og peker på en slags strek i snøen nede i hullet han har gravd.
Hullet er en snøprofil, og veggene i hullet avslører et svakt snølag. Pål tester hvor godt snøen oppå dette svake snølaget sitter fast. Jo løsere det er, jo farligere er skredforholdene.
– Dette er ikke bra altså. Se her, dette er kantkorn, sier Pål, mens han pirker ut en neve snø fra det svake laget og gnir den i hendene. Snøen er som grovt sukker.
– Skarelaget stammer fra mildværet før snøen kom. Kantkornet under, altså snøen som minner om grovt sukker, kan bli et problem senere. Vedvarende svakt lag, som det kalles, sier Røsrud.
Han måler temperatur i lufta og snøen - helt fra overflaten og ned til bakken. Så studerer han snøen i forstørrelsesglass, før han konstaterer at dette ikke er spesielt oppløftende.
JOBB I ET SNØHØL: Med sag, stang, blyant, skriveblokk, steketermometer og forstørrelsesglass finner Pål ut mye rart nede i snøhullet han har gravd. Foto: Tore Meirik
Vi fortsetter oppover, og Pål jakter ustanselig på problemer og tegn på instabilitet i snødekket. Han pirker med skistavene og graver med nevene stadig vekk. Mye tyder på at det svake laget - altså det store problemet - er mindre tydelig høyere opp.
Like under toppen - omtrent på 1 400 meter over havet - graver han ny profil.
– Her er en antydning til det samme skarelaget, men det er mye mindre utviklet og uten kantkorn nå. Her er riktignok et problem med fokksnø, men ikke like kjipt som det svake laget lenger ned, sier Pål.
Konklusjonen er nokså grei: Dagens to snøprofiler og utrettelige graving i snøen viser at det er en problematisk, vedvarende svakt lag på gang i denne delen av landet. Men samtidig tyder mye på at problemet bare gjelder mellom rundt 800 og 1100 meter over havet. I andre høyder er snøen tryggere denne dagen, men dette kan stadig endre seg.
– Det er viktig at folk sjekker skredvarselet hver dag slik at de alltid er oppdatert de nyeste forholdene, sier Pål.
Påls to observasjoner fra onsdag 22. februar ser du her og her.
