NVEs dilemma: – Svært ressurskrevende

I NVEs ferske rapport er det informasjon om skredulykkene som fant sted forrige vinter.

De fire hendelsene med dødelig utgang vinteren 2023/24 var alle i forbindelse med friluftsaktiviteter. To av dem skjedde på topptur på ski, en var offpiste-kjøring og den siste var en kvinne som var på fottur.

I snitt har 6,75 personer blitt drept av snøskred årlig siden 2008, ifølge NVEs rapport.

Mellom 2002 og 2014 laget Norges Geotekniske Institutt fyldige ulykkesrapporter etter fatale snøskred. Poenget med disse var å klargjøre fakta og hendelsesforløp både med tanke på å forebygge fremtidige ulykker og til forskning.

Flere protesterte da NGI i 2015 besluttet å kun lage slike rapporter når de hadde åpenbar interesse for NGIs forskningsvirksomhet på snøskredområdet. Ingen hendelser har til nå fylt dette kriteriet.

58 døde på ti år

– Vi prioriterer å bruke ressursene annerledes fordi ulykkerapportene i lengden ga lav forskningsverdi. Stort sett konkluderte de fleste med det samme, nemlig at folk har utløst skredene selv og at snødekket har hatt vedvarende svake lag. Vi får dermed ikke så mye ut av å studere det skredtekniske som kan bidra til forebygging av fremtidige snøskredulykker. Det er mer interessant å gå inn i de menneskelige faktorene som fører til at folk treffer feil valg i terrenget. Men dette er utenfor NGIs fagområde og studeres intensivt ved CARE senteret / universitetet i Tromsø, sier  Christian Jaedicke, seniorspesialst på snø og snøskred hos NGI.

Siden den siste NGI- rapporten ble publisert for ti år siden har 58 mennesker omkommet i snøskred i Norge. 39 av dem var skikjørere.

I dag registrerer NVE alle snøskredhendelser med mennesker i snøskred som de får kjennskap til. For å gjøre dette arbeidet bruker de tall fra Varsom-appen og Regobs. I tillegg følger snøskredvarslerne med på Facebook-sider som omhandler ski, topptur og snøskred, samt at NVE overvåker snøskrednyheter i norske medier.

– Vi går også aktivt inn for å ta kontakt med folk som har vært på stedet, som for eksempel redningsmannskap. Alle som blir utsatt for en skredhendelse eller er vitne til en hendelse oppfordres til å dele informasjon om dette ved hjelp av Varsom-appen, sier Jostein Aasen i NVE.

Les også

Dødsskredet på Ronsfjellet: Slik var de dramatiske minuttene

Redningsmann Torgeir Kjus var med å finne og grave frem 25 år gamle Arne Andersen, som omkom etter å ha blitt tatt av skred på Ronsfjellet i Meløy.

Ikke ressurser til systematiske undersøkelser

Rune Engeset er seksjonssjef glasiologi i NVE, og ansvarlig for varslingstjenesten varsom.no

Han forteller at de innimellom fremdeles lager ulykkerapporter basert på informasjon fra de som har vært involvert, som for eksempel vitner eller redningsgrupper.

– Men vi har ikke satt av ressurser til systematiske undersøkelser. De er svært ressurskrevende. Jeg tipper det minst tar et par ukers arbeid å lage en slik rapport. Eller mye mer faktisk, om du skal intervjue flere mennesker og kvalitetssikre data i felt. Det er et dilemma fordi det er mye å lære av slike rapporter. De sier noe veldig konkret det som er skjedd, og slik informasjon vil kunne være forebyggende.

Statsbudsjettet som ble offentliggjort 7. oktober ga heller ingen signaler om at denne typen rapporter er noe politikerne vil prioritere.

Engeset forklarer at NVEs sesongrapporter viser at snøskredårsakene ofte gjentar seg gjennom sesongene.

Får forebyggende informasjon

– I en periode skyldtes for eksempel mange av skredene skavlbrudd. Disse har det vært færre av de siste årene, kanskje fordi vi hadde mye fokus på dem. De fleste skredene skjer når folk går ute i terreng som er brattere enn 30 grader med vedvarende svake lag.

 – Er det fortsatt noen som ønsker grundige snøskredrapporter av typen NGI laget tidligere?

– Det tror jeg nok det fortsatt er. Pårørende, og de som har vært involvert i ulykken ønsker å få et faktagrunnlag. Dessuten vet vi ut fra mediedekningen at det er stor allmenn interesse rundt skredulykker, kanskje større enn for en del andre ulykker.

 – Hvilken nytteverdi kunne grundige rapporter ved hver dødsulykke ha hatt?

– På den ene siden er det nytteverdi i å lære av hver ulykke. For det andre bidrar ulykkesrapportene til bevisstgjøring. Men vi har valgt å ikke prioritere dette arbeidet, da vi mener vi uansett får så mye info gjennom regobs og de enkeltrapportene som lages.  Summen av disse gir oss informasjon som er forebyggende.  

LES OGSÅ

Her går det oftere snøskred

Første bud for å unngå å havne i snøskred er å unngå terrenget hvor skred er farlig. Slik kjenner du igjen skredterreng, og slik unngår du å bli tatt i skred.

Alt du trenger å vite om snøskred

Artikler og nyheter om snøskred, og hvordan du kan unngå skred. Skal du på topptur må du alltid ta med den eventuelle skredfaren i beregninga.

Dette skjedde da Haakon (26) mistet livet i snøskred i Hemsedal

26-åringen som mistet livet i snøskredulykken i Hemsedal lå begravd i to timer under snøen. Han ble funnet av en usertifisert lavinehund som tilfeldigvis deltok i leteaksjonen.

Tatt i snøskred i Vestrenna på Kirketaket

Søndag ble en mann tatt i snøskred i Vestrenna på Kirketaket i Romsdal. Skikjøreren raste ned hele renna, men kom fra den dramatiske hendelsen uten skader.