– De fleste snøskred som tar liv er utløst av de som blir tatt i skredet. Derfor handler forebygging om å legge til rette for at vi kan ta bedre beslutninger før skredet går. Mange har studert dette temaet før, men aldri over tid for å studere utvikling over mange år, sier Audun Hetland.
Han er forsker i CARE (Center for Avalanche Research and Education) ved UiT, og leder CARE sammen med kollega Andreas Mannberg. De skal altså forske på den menneskelige faktor i snøskred over mange år.
– Vi må rett og slett studere mennesker og beslutningene deres i skredterreng over lang tid for å kunne svare på noen av de viktigste spørsmålene innen skredforskning og den menneskelige faktor, sier Hetland.
Målet er å få hjelp av flere tusen deltagere i ti år, og forskerne er på god vei allerede. I dag er nesten 3000 personer med, og deres bidrag er å svare på en undersøkelse per år, i tillegg til en når de melder seg på.
10 ÅR I VINTERFJELLET: Målet er å hente inn informasjon fra så mange mennesker som mulig, over en periode på ti år. Trygg Lindkjølen er utvilsomt blant de som kan bidra. Foto: Ståle Johan Aklestad
– Det er veldig bra at vi har fått med så mange allerede, men vi håper å få med enda flere. Det er ingen krav til deltagerne – uansett om du går en eller 150 turer i eller nær skredterreng i året er vi veldig interessert i å ha deg med. Alder, kjønn, erfaring og den slags spiller selvsagt ingen rolle. For oss er det viktig å ha med bredde, og ikke bare de ivrigste skifolka, sier forskeren.
Ambisjonen er å få med 10 000 personer, og etter hvert skal også både svensker og finner engasjeres. CARE samarbeider også med diverse utdanningsinstitusjoner og kursholdere, blant annet for å se om og på hvilke måter erfaring fra kurs endrer hvordan folk ferdes i skredterreng.
I jakten på GPS-logger er de også i gang med et prosjekt sammen med klokkeprodusenten Suunto.
CARE-SJEF: Audun Hetland forsker på den menneskelige faktor, og styrer CARE sammen med Andrea Mannberg. Foto: Privat
– Det er veldig mye kunnskap å hente i folks digitale turlogger, særlig dette med hvor eksponert man er sett opp mot terreng og skredvarsel – og ikke minst endring og utvikling i nettopp dette over tid. Får vi med mange nok logger kan vi si mye relevant om både trender og tendenser, sier Hetland, som sammenligner prosjektet med et kjempestor dugnad:
– På dugnad får folk gjerne pizza, og vi prøver å friste deltagerne vi og. Vi har handla inn masse premier og den slags, og vi prøver å skape en community på carepanel.no, hvor deltagerne kan få diverse fordeler, som webinar, diverse kurs, live-events og filmpremierer.
– Hva med resultatene fra forskningen, kommer de i en svær pakke om ti år, eller publiserer dere kontinuerlig?
– Kontinuerlig. Forskning tar tid, men så fort vi vet noe nyttig vil vi publisere det så bredt vi kan, særlig i flater utenfor de litt smale fagmediene. Vi skal jo skaffe masse ny og viktig kunnskap her, og den må ut til folket så fort som mulig.
Alle som ønsker å bidra til det store forskningsprosjektet kan registrere seg på carepanel.no.
