Fra 1. november er Fri Flyt en del av VG.

– Vi vet ikke hva alle skredene har gått på, men vi har bevis på at det er et lag av kantkorn som har løst ut skred. Vi har ikke full oversikt over hvor utbredt det er, det vil sannsynligvis roe seg litt, men det er såpass usikkert og skummelt at du må behandle hver fjellside med mistenksomhet og være forsiktig, sier vaktleder i snøskredvarslingen, Solveig Ø. Kosberg til Fri Flyt.

Annonse

Søndag observerte skredobservatør Martin Stefan et naturlig utløst snøskred på Breivikeidet i Lyngen. «Synderen er nysnø og vind som har ført til for mye vekt på et vedvarende svakt lag i gammelsnøen», sier han om snøskredet.

Slike vedvarende svake lag kan ofte føre til store flakskred. I tillegg varer disse over lange perioder, ofte flere måneder. For at det skal forsvinne må det enten bli så mildt at det meste av snøen forsvinner, slik det har gjort flere steder langs kysten og i Sør-Norge, eller at det blir et så solid «lokk» over at det ikke lenger er aktivt.

Her kan du lese mer om hva et snøskred er, og når det er skredfare.

– Selv om faregraden går ned forsvinner det ikke. Jeg vil anbefale folk å holde seg unna bratt terreng. Særlig i høyden over 400 meter. Det er ekkelt å forholde seg til, sier Korsberg.

Her finner du tips til enkle turer under 30 grader i Lyngen og i Tromsø.

I Troms og Finnmark er det nå stort sett faregrad tre, med unntak av kystområdene Tromsø og Finnmarkskysten.

– Kantkornproblemet finnes også i Tromsø. Når det er kantkorn må man være like forsiktig uansett om det er faregrad to eller tre. Det er veldig vanskelig å vite når det smeller, og når det gjør det spiller ikke faregraden noen rolle.

– Du må også forvente at du kan fjernutløse skred, sier Korsberg.

Toppturentusiast Martin Andersen var blant dem som var på skitur i Tromsø i helga, etter en periode med regn og mildvær i byen.

– Det har kommet mye snø i høyden, og mange, inkludert meg er sulteforet på god snø nå. Vi gravde en profil på 500 moh., og det var tendens til kantkorn, men den var dyp.

Andersen var søndag på tur til Raggrenna i Kattfjordeidet, men snudde før toppen.

– Der merka vi at snøen endra seg, sier Andersen, og sier følgende om Tromsø-området den siste tiden:

–  Alle eksponeringer er egentlig blitt vindberørt, så du vil kunne finne nedfokka snø i alle vindretninger. Jeg vet ikke hvor aktivt det er enda, men det er et kantkornlag.

Forrige helg var han også på Djeveltanna, en populær renne i Kattfjordeidet.

– Den renna er no-go nå. Har det vært litt binding er det fort at du røsker meg deg hele siden.

Vedvarende svake lag

Dette er typiske faretegn på vedvarende svake lag:

    • Drønnelyder
    • Skytende sprekker
    • Fjernutløsning
    • Ferske skred er typisk.