– Laserskanning går ut på å sende korte pulser av lys, eller laserstråler fra et instrument som rettes mot bakken. Laserstrålene treffer bakken og blir reflektert tilbake til instrumentet, eller laserskanneren, forklarer Tore Humstad i Statens vegvesen til Fri Flyt.
Tiden som går med til å sende strålene fram og tilbake, brukes til å beregne avstanden fra laserskanneren til terrenget.
– Når vi plasserer laserskanneren på en drone, og gjør slike målinger på snødekt terreng, kan vi bruke informasjonen til å lage en digital 3D-modell av snøoverflaten i et område vi har definert på forhånd. Størrelsen kan variere fra noen hundre kvadratmeter til flere kvadratkilometer. Vår bruk går ut på å repetere laserskanningen over flere dager, slik at vi ser og måler endringer i snødekket fra én dag til den neste.
Tore Humstad og teamet hans har gjennomført målinger gjennom innovasjonsprosjektet GEOSFAIR (geohazard survey from air) i perioden 2021-2024. Prosjektet ledes av Statens vegvesen med støtte fra Norges forskningsråd og i samarbeid med Norges Geotekniske Institutt og SINTEF.
PÅ SKREDJAKT MED LASER OG DRONE: Tore Humstad i Statens vegvesen. Foto: Privat
– Hva kan dere lese ut av et slikt skan?
– Et skan gir oss direkte informasjon om hvordan snøoverflaten ser ut. Modellene gir oss kart som viser hvordan vinden påvirker snøoverflaten, enten ved at snø fyker inn i løsneområdene eller ved at snø blåser bort. Om det har kommet nysnø uten vindpåvirkning, kan vi se også dette på kartene, sier Humstad.
Han forteller at metodene også gjør at de kan se spor etter skredaktivitet.
– Total snødybde får vi ved å sammenligne laserskanningen med hvordan terrenget så ut før snøen la seg. Sammenligning av flere skan gir oss informasjon om endringer i snøoverflaten fra dag til dag, hvor snø har flyttet seg siden forrige måling, hvor mye har det snødd, hvor store fokksnøflakene er i løsneområdene, fortsetter han.
Informasjonen kan si noe om hvor store skred man kan forvente.
Første bud for å unngå å havne i snøskred er å unngå terrenget hvor skred er farlig. Slik kjenner du igjen skredterreng, og slik unngår du å bli tatt i skred.
– Hva vil Statens vegvesen kunne bruke denne informasjonen til?
– Kunnskap om fersk skredaktivitet, og potensielle skredstørrelser etter hvor mye snø som finnes i løsneområdene er nyttig for lokal eller stedsspesifikk skredvarsling, forklarer Humstad som sammen med Halgeir Dahle holdt et innlegg om nettopp dette temaet på Skredkonferansen på Oppdal.
Humstad mener denne typen skredvarsling er mye mer lokal enn den vi finner på varsom.no. I stedet for å si noe generelt om snøen og hvor lett det er å løse ut skred i en større region, skal de kunne anslå sannsynligheten for at et konkret objekt, for eksempel om en vegstrekning blir truffet av skred.
– Laserskanning gir oss informasjon som reduserer usikkerheten i slike skredvarsel. Uten laserskanning vil vi i større grad basere oss på antakelser. Datafangsten er meget tidkrevende og kostbar, så foreløpig er det snakk om en forsiktig utprøving i spesielt utsatte områder, heller enn full implementering.
Alle som skal til fjells i Troms i høysesongen for toppturer på ski kan delta på informasjonsmøter hver kveld i mars og april. Dette er ett av flere unike tiltak for å få ned antall skredulykker i det utsatte fylket.
KLAR FOR SKAN: Halgeir Dahle i Statens vegvesen gjør dronen klar. Foto: Tore Humstad
– Hvor cutting edge er egentlig dette?
– Vi anser vår måte å gjennomføre skanningen på som en nyvinning. Da mener vi ikke skanningen i seg selv, men måten vi gjennomfører den på, sier Humstad.
Nyvinningen ligger gjentakende målinger over flere dager etter hverandre, med en rask prosessering.
– Slik at vi kan bruke den operativt i stedsspesifikk skredvarsling samme dag som vi gjør målingene. Målingene gjennomføres om morgenen og blir tilgjengelig for skredvarslerne i løpet av to timer, sier han.
Laserskanning har riktignok vært gjennomført fra fly for landmålingsformål i mange år, men droner og teknologiutvikling fører til at laserskanning i dag er billigere og enklere å gjennomføre.
– Er det utvalgte områder dere vil gjøre dette?
– Riksveg 15 over Strynefjellet er skredutsatt, og i den mest skredutsatte delstrekningen Grasdalen, gjennomfører vi daglig, stedsspesifikk snøskredvarsling. Her har vi gjennomført målinger over to vintre nå.
Gjennomføringen av målingene er tidkrevende for droneoperatørene. I fremtiden ser Humstad for seg automatiserte dronestasjoner som kan gjennomføre laserskanning og levere ferdigprosesserte data uten at personer er til stede.
I anledning Fri Flyts 25-årsjubileum skriver redaktør Erlend Sande om den vanskelige kombinasjonen av å inspirere folk til farlige fritidsaktiviteter og samtidig være opptatt av sikkerhet.
I fremtiden kan det være droner som gjør den viktigste jobben i et snøskred.
Allerede abonnent?
Kjøp abonnement og få tilgang til artikkelen.
Alle abonnement gir full tilgang til hele vårt digitale univers. Det inkluderer Fri Flyt,
Terrengsykkel, UTE, Klatring, Landevei og Jeger sine nettsider, app og e-magasin.
1 måned
Digital tilgang til 6 nettsider
Papirutgaver av Fri Flyt
Lavest månedspris
Abonnementet fortsetter å løpe etter bindingstiden inntil du selv sier det opp
3 måneder
Digital tilgang til 6 nettsider
Papirutgaver av Fri Flyt
Lavest månedspris
Abonnementet fortsetter å løpe etter bindingstiden inntil du selv sier det opp
12 måneder
Digital tilgang til 6 nettsider
Papirutgaver av Fri Flyt
Lavest månedspris
Abonnementet fortsetter å løpe etter bindingstiden inntil du selv sier det opp
Betal smartere med Klarna.
Abonnementene fornyes automatisk og kan sies opp når som helst, men senest før perioden utløper.
Friflyt.no har daglig dekning av det som skjer i skianlegg og toppturområder, og vi dekker debatter og dilemmaer om alt fra snøskred til klimaendringer. Om sommeren skriver vi om aktiviteter skifolk er opptatt av når det ikke er snø på bakken, som vannsport og sykkel.
På friflyt.no finner du også Fri Flyt sine skitester og mer enn 750 guider til toppturer.
