Hvorfor er ikke bre en del av norsk terrengklassifisering?

Klassifisering av skredterreng er et verktøy for å hjelpe deg å finne ut hva som er ikke skredterreng (0), enkelt (1), utfordrende (2) og komplekst (3) skredterreng ut ifra gruppe, skred- og værforhold. 

KAST er et verktøy som aktører kan bruke til å klassifisere turer. NVE selv klassifiserer ikke turer. 

KAST har blitt en viktig del av hvordan man lettere kan finne tur etter evne, basert på hvilket terreng man beveger seg i forhold til ferdighetsnivået. Samtidig er ikke bre en del av KAST, og bre er en bit i terrenget som endrer seg. Breen endrer seg med jevne mellomrom fra sesong til sesong, og plutselig kan breen bli over 30 grader. Bør det tas høyde for i KAST? Bre er innlemmet i den canadiske versjonen av KAST, bedre kjent som ATES. 

Mange skiløpere ferdes over bre i løpet av vinteren, og vi tok en prat med Håvard Toft Larsen i NVE for å høre om hvorfor bre ikke er en del av KAST. Han jobber nemlig som snøskredvarsler, men også med å oppdatere KAST og AutoKAST i NVE. 

– Hvorfor er ikke bre en del av KAST i Norge, men er en del av ATES i Canada? 

– Det korte svaret er at KAST er en klassifisering av snøskredterreng. Bre har ingen direkte sammenheng med eksponeringsfaren for snøskred, som ikke tas høyde for i de andre parameterne i den tekniske modellen, sier Toft Larsen. 

– Men hvorfor ble bre innlemmet som en del av ATES i Canada?

– KAST ble utviklet av Parks Canada på bestilling fra myndighetene etter en stor skredulykke i 2003. En skoleklasse ble tatt av et snøskred som var 800 meter bredt, 1000 meter langt og bruddkant på opptil 5 meter. 17 personer ble tatt av skredet som gikk i komplekst skredterreng. Skredet ble heldigvis observert fra personer i nærheten, og mindre enn 1 time senere var det 7 helikopter, 48 redningspersoner og 3 skredhunder på plass. 7 personer omkom, forteller Toft Larsen.  

Håvard forteller om ønsket om regulering av ferdsel i skredterreng var hovedårsaken til at ATES ble opprettet: 

– Etter denne ulykken ønsket myndighetene en klassifisering av skredterreng for å regulere hvilken type terreng det var lov å drive organiserte turer for barne- og ungdomsgrupper. ATES ble innført og disse gruppene kunne ikke lenger arrangere organisere turer i utfordrede eller komplekst terreng, med mindre de ble guidet av en tindevegleder. Myndighetene ønsket også å regulere ferdsel på bre, slik at heller ikke det foregikk uten tindevegleder. Ved å legge til bre som et eget felt i ATES kunne de enkelt regulere breferdsel gjennom ATES. Det er også bakgrunnen til at bre har en egen setning i publikumsmodellen for enkelt skredterreng – ingen ferdsel på bre, forteller Toft Larsen. 

Håvard poengterer at KAST er en terrengklassifisering for snøskredterreng, og ikke en turklassifisering: 

– KAST er en forkortelse for «klassifisering av snøskredterreng». Det vil si klassifisering av hvor skredeksponert en definert tur, eller et definert området, er. Klassifiseringen tar ikke hensyn til andre faktorer som for eksempel breferdsel, islagte vann, lengde på turen, mobildekning, uvær eller andre liknende faktorer som kan påvirke hvilke forutsetninger man har for å gjennomføre turen, sier Toft Larsen. 

– Men hva om breen endrer seg, og terrenget blir over 30 grader? Da vil det per definisjon bli skredterreng?  

– KAST er en statisk klassifisering av terrenget og må ikke sammenliknes med skredfaren som endrer seg fra dag til dag avhengig av snø- og værforhold. Det at breen endrer seg, og dermed også terrenget, gjør at de vurderingene som ligger til grunn for en KAST klassifisering ikke nødvendigvis samsvarer. Det ville blitt feil hvis vi inkluderte bre som en faktor der det gis en høyere KAST-klassifisering fordi breen kanskje kan bli brattere en gang i fremtiden. Da er det ikke lenger en statisk klassifisering av terrenget uavhengig av vær og klima, forteller Toft Larsen. 

–  Hvor ofte vil Kartverket oppdatere seg i forhold til breendringer? 

– Vi har ikke noe tall på hvor ofte dette oppdateres, men innhentingen av data til «nasjonal detaljert høydemodell» som utarbeides av Kartverket har pågått siden 2016, og skal fortsette til 2022. Terrengmodellen vil trolig ikke oppdateres på nytt i nær fremtid da den er svært kostbart å lage. Det betyr at etter hvert som breene endrer seg, så vil det være forskjeller mellom papirkart, bratthetskartet og AutoKAST, sammenliknet med virkeligheten. Når det gjelder manuelt klassifiserte KAST-turer så ser vi gjerne at Fri Flyt, DNT eller en annen aktør påtar seg ansvaret til å samle alle manuelt klassifiserte turer i en kartløsning som kan holdes oppdateres fortløpende i motsetning til for eksempel en toppturbok, sier Toft Larsen. 

Med andre ord vil ikke breendringer tas høyde for i oppdatert terrengklassifisering. NVE har nemlig utviklet noe som heter AutoKAST-systemet, som er en automatisk klassifisering av snøskredterreng. AutoKAST er et landsdekkende kart som deler Norge inn i enkelt, utfordrende og komplekst terreng basert på en automatisk algoritme. 

– Kan ikke AutoKAST ta høyde for breendringer? 

– En modell kan ikke bli bedre enn de dataene du gir den. Når terrengmodellen som AutoKAST er basert på ikke oppdateres, så har vi ingen mulighet til å si noe om hvordan breene endrer seg. Terrengmodellen oppdateres ikke årlig, men kanskje hvert 10-20 år. Det vil si at vi tar hensyn til breendringer, men ikke årlige variasjoner innenfor tidsrommet på 10-20 år. Dette gjelder ikke bare AutoKAST, men også bratthetskartene våre, utløpskartene, samt alle kart vi bruker til daglig, sier Toft Larsen.

– Hvilken kartmodell bruker dere for AutoKAST-systemet? 

– I Norge oppdateres hoydedata.no kontinuerlig med nye laserdata fra nasjonal detaljert høydemodell, planlagt ferdig i 2022. NVE oppdaterer derfor bratthetskartet og utløpskartene årlig frem til 2022. Siste oppdatering er gjort per 29. juni 2020. Når terrengmodellen er ferdig i 2022, så vil disse kartlagene være basert på en terrengmodell med en meters oppløysing for hele fastlands-Norge. Frem til 2022 vil enkelte fjellområder i Norge være basert på en eldre og mer unøyaktig terrengmodell (DTM10), som er laget fra høydekurver og høydepunkt fra felles kartdatabase (FKB). AutoKAST er basert på DTM10 og vil ikke bli oppdatert på nytt før nasjonal detaljert høydemodell er tilgjengelig i 2022, forteller Toft Larsen videre.