KI-gondolen i Trysil blir hele 2460 meter lang og får en kapasitet på 3000 personer i timen. Den sorte gondolen omtales nå som den største enkeltsatsingen i selskapets norske historie – og byggingen er i rute.
UTFORDRINGEN: Åpningen av Gondolen er planlagt til månedsskiftet november-desember i år. Men før det, så venter en utfordring. En sammenhengende stålkabel på over 5 kilometer skal installeres før gondolene kan testes. Kabelen veier 65 tonn og spesialbestilles fra Østerrike. Foto: Ola Matsson
Lesetid: 4 minutter
– Det sitter åtte kameraer på bunnstasjonen og åtte kameraer på toppstasjonen som følger med hele tiden. De registrerer at folk gjør som de skal inne på perrongen, og at folk går inn i vognene, forteller Wegard Matsson i Skistar.
Han overser byggingen av Skistars nye satsing i Trysil, hvor de første gondolvognene ankom i midten av juli. Her har også topp- og bunnstasjon begynt å ta form, og prosjekter er dermed i rute til kommende skisesong.
– Vi forventer at det er klart til sesongstart, sier Matsson.
Italienske Leitner Ropeways er selskapet bak Ki-gondolene. Sammen med Taubaneteknikk, er det de som står for byggingen av anlegget. Leitner har allerede innført KI-gondoler andre steder i Europa, men i Skandinavia blir Trysil-Gondolen den første av sitt slag.
POSTIV: Wegard Matsson i Skistar har klokketroa på KI-bruken i gondoltransporten. Foto: Ola Matsson.
I en ny pressemelding fra SkiStar bekreftes det at Trysilgondolen blir hele 2460 meter lang og får 81 vogner med plass til 10 personer i hver, og en kapasitet på 3000 personer i timen – med mulighet for økning til 4000. Det gjør Trysilgondolen til SkiStars største investering i Norge noensinne, med en prislapp på om lag 200 millioner kroner. Gondolen får sin start ved barneområdet Eventyr og går helt til toppen – og er ment å bli en ny hovedpulsåre i skianlegget.
Topp- og bunnstasjonen er allerede godt i rute, men én betydelig utfordring gjenstår: En over fem kilometer lang stålkabel som skal bære gondolene, må spesialleveres fra Østerrike. Kabelen veier hele 65 tonn og må være på plass før gondolen kan testes.
– Jeg har klokketroa på utviklingen av KI
Skistar er positive til KI-utviklingen, og Matsson understreker at KI-en har sikkerhetsmekanismer som hindrer ulykker i gondoltransporten.
Dersom noen skulle miste en ski, sette fast en sekk i døråpningen eller ha et annet uhell, skal KI-systemet kunne oppfatte dette og stoppe heisen. Den skal også kunne kalle inn mannskap ved alvorlige uhell.
Dermed vil ikke KI-bruken påvirke sikkerheten negativt, tror Matsson, som sier at KI-en også kan gi viktig informasjon til redningspersonell.
– Hvis den stopper og innkaller redningspersonell, så har kameraene telt opp hvor mange folk som sitter inne i heisen, og vi vet eksakt hvor disse er. Her ute på linja kan vi da sette styrkene akkurat der er mest folk, forteller han.
Foto: Ola Matsson / SkiStar Trysil
Tørresen forteller også at KI-automatiseringen som har tredd inn i alpintverden, er en del av et større skifte i transportbransjen.
Det er en utvikling som gleder Matsson i Skistar.
– Jeg har klokketro på utviklingen av KI, så dette tror jeg bærer positivt, sier han.
Et skifte
Bruken av KI-systemer i gondoltransporten kan dessuten hindre menneskelig svikt. For i motsetning til mennesker, mister ikke slike systemer fokus, ifølge KI-forsker Jim Tørresen.
– Det er overvåkingen av områder for ombordstigning og avstigning som trenger KI-løsninger, og for en operatør-basert heis så kreves det disiplin for å holde fokus på dette rutinebaserte arbeidet over tid. Et kamerabasert system vil være mer tålmodig og ikke gå lei av å følge med, sier Tørresen til Fri Flyt.
Samtidig nevner han at ubemannede KI-systemer har sine sårbarheter. Kamerasensorer må for eksempel være skikket til å håndtere varierende lys- og værforhold, og cyberangrep er alltid en risiko for digitalt drevne systemer.
Planlegger sykkelplasser
Skistar har også et mål om å tilpasse gondolen til bruk i sommersesongen. Det kan dermed bli et tillegg til Fjellekspressen, som allerede tilbyr sykkelfrakt i Trysil Bike Arena. Tidligst kan det skje i sommersesongen i 2027, forteller Matsson.
LITT LUFT: Testsyklist Kristoffer H. Kippernes sjekker luftrommet i Trysil Bike Arena.
Trysil har på kort tid blitt til den ledende stisykkeldestinasjonen i Norge. En pumptrack er selvfølgelig bygd i prosjektet Trysil Bike Arena.
Slik blir bakketrafikken
De 84 nye 10-seters-gondolene skal kunne frakte 3000 personer i timen. Det kan gi mindre køer, men samtidig stiller det spørsmål om hvorvidt kø i heis omformes til fullstappede løyper. Matsson tror ikke nødvendigvis det blir tilfellet.
– Vi regner med at det blir mer folk. Men gondolen er også en maskin som skal spre folk utover i anlegget. Vi forventer litt avlastning på de andre heisene nede på turistsenteret, sier han.
Hemsedal får også sin del av kaka
Hemsedal får i samme omgang 45 millioner kroner i investeringer, blant annet i form av:
Bredere bakker
Oppgradering av Hollvin Express
Ny «Valle Scene» for barnefamilier
Oppgradering av SkiStar Lodge-leiligheter
Ny belysning som åpner for kveldskjøring
Elektriske scootere og ny tråkkemaskin
Ifølge destinasjonssjef Andreas Smith-Erichsen handler det ikke om én stor nyhet, men om mange små og nødvendige grep som samlet skal heve opplevelsen og sikkerheten for alle gjester.
Som en del av den yngre garden i Fri Flyts arsenal, er Sebastian en fjellvant skikjører som helst tilbringer dagene sine i Nordens perletopper eller i Lofotens vertikale vegger. Han brenner for Fri Flyts kjerneaktiviteter, og tar gjerne imot tips om alt som rører seg i snø, luft, vann og vegg.
