De tre tiltakene som skal redde Juvass

Kraftig bresmelting

Tidligere denne uken kom nyheten om at selskapet bak Folgefonna sommerskisenter meldte oppbud. Hovedårsaken til konkursen er at de ikke har greid å skaffe finansiering til å reparere et heisanlegget fra 1970-tallet. Men et viktig moment i pressemeldingen er at breen har smeltet mye de siste fem årene.

En femti mils biltur nord for Folgefonna, på Juvass, ligger det familieeide Galdhøpiggen Sommerskisenter. Da Fri Flyt besøkte senteret for fem år siden uttalte dagens Per Arne Vole at «klarer vi å drive i 10-15 år til, er jeg tilfreds».

Vole er fortsatt meget klar over at de brebaserte sommerskisentrene lever på lånt tid.

Men:

– Vi er blitt mer optimistisk siden den gang. Nå har vi som mål å holde på frem til 2050, sier styrelederen.

Senteret samarbeider med NTNU som driver overvåkning av bresmeltingen og lager modeller for hvor lenge senteret kan drive gitt visse tiltak.

– Modellene viser at om vi ikke gjør noe så kan vi holde på til 2030. Men det gjør vi jo, sier Vole.

De tre konkrete tiltakene som skal virke livsforlengende sommerskisenteret er følgende:

Snøproduksjon, snøfanging og snølagring.

Utfordrende vind

Snøproduksjon har de holdt på med siden 2003. Snølagring gjennomføres ved å legge duker over snøen om våren, slik at de har i reserve til skrinnere tider på sensommeren. Snøfanging handler om å hindre vinden i blåse den sårt tiltrengte snøen bort fra anlegget.

– Vind er en stor utfordring for oss, og vi startet med snøfanging for ti år siden. Vi lager hauger med snø som stopper fokksnøen fra å blåse ned i dalen. Nå har vi fått data fra de siste årene som viser at det fungerer. Men det er jo fryktelig vanskelig å forske på, for vinden blåser fra 360 grader og det er mye som påvirker resultatet. Det vi ser er iallfall at jo større haugene er, jo bedre funker det. Nå plasserer vi 10-15 meter høye snøhauger på strategiske steder på tvers av fallretningen i breen, sier styrelederen.

Vole beskriver senterets økonomi som «grei». I fjor hadde de 11, 4 millioner kroner i driftsinntekter og gikk med 587 000 i overskudd.

Han peker på at Juvass ligger ideelt til med tanke på det europeiske og amerikanske markedet.

Mister skidager

– Vi har jo den fordelen at vi ligger så langt nord med lang vinter. De siste to årene har 20 prosent av våre besøkende kommet fra Amerika og Europa.

Den styrkede fremtidstroen handler slett ikke om at klimaet i dag spiller mer på lag enn det gjorde i 2019. I år ble det slutt på skidagene i starten av august og heisene startet ikke igjen før i midten av september.

– Det er klart at mister vi enda flere skidager så blir det utfordrende. Men samtidig har vi en fordel i at vintersentrene nå åpner senere enn de gjorde tidligere. Dette har forlenget sesongen vår med en måned sammenlignet med nittitallet, sier Vole.

Les også

Dette må du vite før du reiser til Galdhøpiggen Sommerskisenter

Galdhøpiggen sommerskisenter har skiheisen åpen på sensommeren og høsten. Her er alt du trenger å vite for å besøke landets høyestliggende skiheis.

Georadar og drone

Samtidig er Vole klar på at modellene som forskningen tilbyr kan gi prognoser, men ingen garanti på hvordan skiforholdene blir under Galdhøpiggen.

– Vi har jo sett at det har slått feil før. Modellene sa at vi skulle få mer nedbør, og så fikk vi mindre. Den nedbøren som har vært har kommet som regn om sommeren, og det hjelper jo ikke så mye.

Det var i 2022 at NTNU i samarbeid med Innlandet fylkeskommune og Galdhøpiggen Sommerskisenter startet et forskningsprosjekt der de overvåker breen på Juvass, som offisielt heter Vesljuvbrean. Den systematiske overvåkningen foregår med georadar og drone.

– De tre siste årene har vi kjørt dronefotografering hver høst for å få god og detaljert kontroll på smeltingen. Dette er presise målinger ned til centimeternivå, sier førsteamanuensis Rune Strand Ødegård, ved fakultet for ingeniørvitenskap ved NTNU på Gjøvik.

Les også

Folgefonna sommerskisenter legges ned

Selskapet bak Folgefonna sommerskisenter har begjært oppbud. – Kjempetungt å drive et sånt sted, sier tidligere daglig leder.

Breen var stabil lenge

Han har fulgt med på breens utvikling i flere tiår, og kjenner området godt blant annet gjennom engasjement i Klimaparken, som startet opp for 15 år siden.

– Breen var faktisk stabil frem til rundt 2010 da det kom et knekkpunkt med flere somre med mye smelting. Siden den gang har det tykkelsen på breen minsket gjennomsnittlig med cirka én meter is, noe som tilsvarer tre meter snø i året, opplyser Ødegård.

En annen måte å si det på er at ca 600 000 kubikkmeter is årlig forsvinner fra breen.

Forskeren forklarer at breen nå på flere steder begynner å bli temmelig tynn.

– Ingen kan si noe nøyaktig om hva som skjer med smeltingen fremover. Men det må gjøres tiltak fort for å sikre at skisenteret skal kunne holde på så lenge som til 2050. De må sørge for å øke både snøproduksjonen og snølagringen de driver med i dag.

Ødegård peker på at sommerskisenteret under Galdhøpiggen ligger gunstig til med tanke på høyde over havet, temperatur og nedbørsmengder.

– Men alt tyder på at breen en dag vil forsvinne fullstendig. Når den smelter helt ned, så er det bare steinur og fjell under. Det er nok ikke mulig å drive sommerskisenter her uten bre.

– Kjempetragisk

Hos Stryn Sommerski har ikke breheisen vært åpen siden 2013. Her kjører de besøkende på en fonn i en sommerski-sesong som blir stadig kortere.

– Det er kjempetragisk at et så ikonisk sted som Folgefonna må legge inn årene både for bygda og for utøverne. Vi får håpe det kommer inn noen investorer som har trua, sier daglig leder Nina Lensebakken.

Selv kjenner hun også på usikkerheten knyttet til klimaet.

– Enn så lenge går det, og vi har generelt gode besøkstall. Men vi har jo fått litt korte sesonger. På nittitallet pleide sesongene å vare til ut i september. Nå varierer de veldig. Mens vi i 2020 hadde åpent fra juni til august, hadde vi i år kun åpent i tre uker i mai og juni, sier Lensebakken og opplyser at de har catski som tilbud for breheisen.

LES OGSÅ

Nye tester: Disse all mountain-skiene bør du velge

All mountain-ski kan brukes både i preparerte løyper og til offpiste-kjøring. Fri Flyt har testet et stort utvalg av årets modeller. Her er våre favoritter.

Avliver myte: – Dropp varmvoks

Skireparatør avliver seiglivet myte om metting av skisåler.

De fem beste styrkeøvelsene før skisesongen

Treningsekspert Lars Haugvad deler sine fem favorittøvelser for å ruste kroppen til en skadefri vintersesong.