Per Arne Vole: – Klarer vi å drive i 10-15 år til, er jeg tilfreds

I høstferien er breanlegget fullt av barn og ungdom som trener foran neste alpinsesong. Treningsgruppene er fordelt utover 26 traseer i nesten en kilometers bredde. 

– Vi var vel oppe i halv tretida og så blir vi drivende til sju-åttetida om kvelden, så det blir lange dager.

31-åringen, som har samboer, barn og gård i Bøverdalen, tok over ansvaret for anlegget i 2017, 30 år etter at faren Per satte opp t-krokheisen som tar folk til topps på Vesljuvbreen.

HØSTFERIE: Galdhøpiggen Sommerskisenter er fullt av skikjørere i høstferien. Foto: Erlend Sande

Måtte stenge fra 1. august

Den gang var breen vesentlig større. Nå må snøkanoner og duker som konserverer snø tas i bruk for å få sesongen til vare lengst mulig. Denne sesongen måtte anlegget holde stengt fra 1. august, da hele breen var blåis, til den igjen var dekket av vintersnø 14. september.

– Det er et stort tap for skisenteret. Det er vanskelig å drive godt når det blir så korte sesonger, og vi mistet nesten den beste måneden, august, sier han.

Åpningen 14. september var kjærkommen for alpinister både i Norge og Sverige. Når Fri Flyt besøker anlegget er det mellom 450 og 500 skikjører ute i bakken, og parkeringsplassen er full. 

– Høstferien og et par helger om våren er tidspunktene da det er kjempe mye folk. Så er det skigymnas, norske og svenske og noen andre, blant annet østerrikere i ukedagene. Da er det et par hundre. Så det er jo bra besøkt til å være et anlegg med bare én heis, sier Vole, som ikke bare har vokst på Juvass og jobbet i naboanleggene Kvitfjell og Hafjell.

FULL PARKERING: Parkeringsplassen er full, og forholdene gode på Juvass denne høstferien. Foto: Erlend Sande

Tidlige ute med park

Han har også jobbet også to vintre i Rosa Khutor, anlegget for alpint til OL i Sotsji. 

– En artig erfaring å ha med seg. Det var en fryktelig fin skiplass, sier han.

I vår gikk det ut melding om at Field Productions camp på Juvass var avlyst grunnet sponsortørke, og dermed blir det heller ingen terrengpark. Per Arne Vole mener de har mye bra å se tilbake på.

– Vi hadde park ganske tidlig, egentlig. Sånn på 90-tallet, i alle fall når Daniel Franck var her og slikt. Vi hadde faktisk halfpipe her også, vi kjøpte faktisk den første Zaugg-en (preppemaskin for halfpipe, red. anm) som kom til Norge, sammen med Hafjell. Så har det vært opp og ned, det er fryktelig dyrt å drive park om sommeren. Quiksilver hadde camp her i mange år. 4-5 sesonger, tror jeg. Så hadde vi Field Productions her i to sesonger. Da var det bra. Da syntes i alle fall jeg at det var skikkelig bra. Da kom det egentlig nokså mye folk også. Vi har enda ikke klart å drive i pluss med park, sier han.

Når det arrangeres camp, tar anlegget kostnaden med å bygge park, og det økte heiskortsalget har ikke vært nok til at det lønner seg. Han anslår budsjettet til oppunder 300.000 kroner bare i maskintimer for å lage en park for to uker. Så kommer shapere i tillegg. Likevel vil han ikke utelukke at det kan bli park i 2020.

– Jeg har sagt at vi skal prøve tre år her sammen med Field, og så har de hatt to, så hvis de får stablet på plass sponsorer og slikt tror jeg at de kommer til å gjøre det, men hvis de ikke får sponsorer blir det vanskelig. Hvis ingen kommer og gjør noe sånt, har vi ikke sjanse til lage park på egenhånd. Det tar så mye energi og tid. 

Kjører i mye vind

Natta før vi er på besøk har to tråkkemaskiner vært i sving i tre timer for å gjøre klare traséene for alpinistene. Å drive skianlegg i 2000 meters høyde er hardt arbeid og en kamp mot naturkreftene. 

– Vi er kanskje kjent for å kjøre i ganske mye vind. Så lenge vindretningen er bra, kan vi kjøre i ganske hard vind. Problemet er sidevind, slik at det er fare for at vaieren sporer av. Hvis det er sidevind på 10-12 sekundmeter begynner det å bli vanskelig. Men rett nedover kan en fint klare 20. 20 sekundmeter går det, forklarer Vole.

Det som virkelig skaper trøbbel for sommerskisenteret er et stadig varmere klima.  Sommeren 2018 ble det dramatisk. Nedre del av heistraséen ramlet ut og ned i Juvvatnet. Bildene gjorde sterkt inntrykk, ikke minst på oss i Fri Flyt-redaksjonen, som nylig hadde testet ski på breen og ant fred og ingen fare.

– Masta stod på isen, under isen var det brevann. Da de flyttet heisen i 2005 var breen en del større. Det fantes ikke seismograf til å sjekke hva som var under. Nå i fjor kjørte vi og sjekket hva som var under isen, og nå vet vi at det er stein under. Nå vet vi at den er på trygg grunn, forteller Per Arne Vole, som sier at de var godt forberedt på det som skjedd.

– Det kom gradvis over sommeren, så vi var egentlig klar over det. Vi så det om våren at det begynte å sprekke opp. Så allerede i mai hadde jeg bestilt nytt fundament og sjekket ny heistrasé med Doppelmayer (heisleverandør, red anm.).

RACING: Flere av de som har funnet veien til Juvass i høstferien er racing-klubber. Nå får sommerskisenteret en konkurrent på Lørenskog. Foto: Erlend Sande

Gjør det som kan gjøres

Fokuset hos Vole og de andre på Galdhøpiggen sommerskisenter er å gjøre det som gjøres kan. Legge snø hele vinteren. Dekke over med duker. T-krokheisen er nyoverhalt, alt av vaiere og bolter er byttet i forbindelse med byttingen. For neste sesong og den deretter er alt på stell. Men han tenker selvsagt også mye på hvordan dette går på litt lenge sikt. 

– Det er vel en usikker framtid vi går i møte. I alle fall hvis alle spådommer er riktige, så ser det ikke bra ut. Klarer vi å drive i 10-15 år til, er jeg tilfreds, jeg. Vi kan ikke regne med å drive til evig tid. Breene går opp og ned, hele tida, det er aldri konstant, sier han.

For skisenterets framtid er det ikke bare temperaturen det kommer an på.

– Vi må i alle fall få ordentlige snøvintre hvis det skal snu. For varmere om sommeren er det vel nesten garantert at det blir. Men det er klart, i vinter lå det to meter her i snitt. Det er stor forskjell på to og seks ­– som den kan komme. Får vi seks meter, da vokser det. 

– Hva er den siste supervinteren?

– 2007. Da var det åtte meter her. Ellers har vi hatt bra forhold med kalde somre her, 2015 og 2017 var jo kjempekalde. I 15 gikk isen på vannet her 20. august, mens i fjor sommer gikk isen 9. juni. Så det er nokså stor forskjell. Vi ser kanskje ikke at det er så mye varmere, men smeltesesongen varer lengre. Den starter tidligere og slutter senere, det er vel det som er verst, sier han.

Får innendørs-konkurrent

Da sommerskisenteret åpnet på 80-tallet ble heisbasert skikjøring helårsaktivitet for de ivrigste i Norge. Om noen måneder starter et helt nytt kapittel, med innendørsanlegget SNØ i Lørenskog. Dette er et stort samtaletema under Galdhøpiggen om dagen.

– Jeg vil tro at det blir en konkurrent, ja. Det vil jeg tro. Det kan kanskje være positivt med tanke på utlendinger. Jeg vil tro det kommer en del av dem. Hvis du ser på verdens største skinasjon, som er Østerrike. De har de beste, utenom at vi har noen gode, selvsagt. Det finnes ingen innendørshall i Østerrike, det gjør det ikke. De er knallharde på at de skal holde seg ute. Du blir ikke best i verden av å kjøre inne, det er jeg sikker på. Men det blir et bra supplement, og kanskje det vil gjøre at enda flere vil kjøre på ski. Så det kan også slå positivt ut. Så har folk et alternativ i Norge, i stedet for å måtte reise til utlandet, hvis vi må stenge.

– Så du tror ikke det blir kroken på døra?

– Nei, jeg håper ikke det. Svenskene er i alle fall helt knallharde på at de vil være her. Jeg tror det kommer mange nordmenn også.

De som er på breen akkurat nå ønsker seg neppe noe annet sted, vindstille og daglige dryss av nysnø gjør livet i sommerskianlegget både vinterlig og behagelig på samme tid. Og inntil videre har du ikke noen annen mulighet om du vil kjøre på ski i Skandinavia i oktober. T-kroken går inntil vinteren kommer i lavlandet. Da starter forberedelsene til neste sesong for Per Arne Vole.

– Vi tar et par uker fri, så setter vi i gang med å legge snø. Det er meg og svogeren min Vidar som gjør dette. Vi jobber annenhver uke med snølegging hele vinteren. 

I fjor hadde Galdhøpiggen Sommerskisenter, Juvass, en omsetning på 8.2 millioner kroner, og fikk et resultat før skatt på 943.000 kroner.