Det er nå mulig å søke om strømstøtte for bedrifter, men daglig leder i Brokke alpinsenter, Svenn Magne Brokke er langt fra fornøyd med ordningen.

– Vi har gjort dette fordi vi er avhengige av snøproduksjon for å ha åpent i julen og ha en såle til påske. Med de ekstreme strømprisene, på et lite skianlegg, har vi ikke råd til å bruke strøm, så alternativet ville vært å ikke lage snø, sier Brokke til VG.

Annonse

Han hevder at skisenteret i Setesdal bruker omtrent 20 000 kroner på 1000 liter diesel i døgnet, som gir rundt 400 kubikkmeter snø.

– Dette er tannløs politikk overfor bedriftene i landet. Da blir det slike tiltak som at vi må svi av diesel. Det er riv ruskende galt at vi er i denne situasjonen, sier Brokke.

(Denne saken ble først publisert i VG)

SKUFFET: Svenn Magne Brokke, daglig leder ved Brokke Alpinsenter, er ikke fornøyd med regjeringens tiltak. Foto: Privat
SKUFFET: Svenn Magne Brokke, daglig leder ved Brokke Alpinsenter, er ikke fornøyd med regjeringens tiltak. Foto: Privat

– Jeg tipper at det med strøm hadde kostet minst 50 000 pluss effektavgift, sier Brokke.

Fædrelandsvennen har også omtalt saken.

Etter at VG publiserte saken tok Brokke kontakt og fortalte at skianlegget har gått over til å benytte to dieselaggregater, som til sammen bruker omtrent 1400 liter diesel i døgnet.

Bedrifter med minst tre prosent strømintensitet kan søke om strømstøtte.

– Bedrifter som gjennomfører energikartlegging vil kunne få dekket inntil 25 prosent av strømprisen over 70 øre, mens bedrifter som i tillegg velger å investere i enøktiltak vil kunne få inntil 45 prosent av strømprisen over 70 øre. Oppå dette kommer enøk-støtte på inntil 50 prosent av investeringskostnaden. I tillegg kan bedrifter få lån fra sin bank med 90 prosent garanti fra staten, sa næringsminister Jan Christian Vestre til VG i forbindelse med en annen sak.

Daglig leder Brokke mener imidlertid at disse 25 prosentene er altfor lite.

Strømstøtten burde ha kommet for lenge siden. Med de økende utgiftene blir 25 prosent piss i havet. Det er opp til 45 prosent om du gjennomfører tiltak, men da må du ha penger til å gjennomføre disse, og hvor mange tiltak du må gjøre er ukjent. Om jeg bare trenger å hive opp noen varmepumper så er det ikke noe problem, sier Brokke.

SKISESONG: Brokke Alpinsenter i Agder fylke. Bildet ble tatt den 6. desember. Foto: Brokke Alpinsenter
SKISESONG: Brokke Alpinsenter i Agder fylke. Bildet ble tatt den 6. desember. Foto: Brokke Alpinsenter

Jobber for fastprismarkedet

Næringsminister Vestre sier til VG at de har jobbet hardt for å få i gang fastprismarkedet, og at det bare er en liten uke siden de første strømleverandørene begynte å tilby fastprisavtaler.

Vestre forteller at han stadig ser strømleverandører som melder seg på konkurransen.

– Jeg har sett femårsavtaler ned mot 80 øre. Lyse har lagt frem treårsavtaler som ligger nesten 25 prosent lavere i pris enn det vi så forrige uke. Jeg oppfordrer alle strømselskaper til å legge sine beste tilbud på bordet, slik at konkurransen om fastpriskundene forhåpentligvis kan presse prisene enda lavere, sier Vestre.

Han har også forståelse for at bedrifter tenker seg nøye om før de eventuelt tenger kontrakter.

– Det kan være en vesentlig beslutning for bedriften å sikre prisen på strøm fremover, spesielt dersom det er snakk om mange år. Slik prissikring vil ikke være riktig for alle, men nå har bedriftene en reell mulighet til å inngå slike kontrakter. Det hadde de i praksis ikke før. Hver enkelt bedrift må selv vurdere hva som er best for seg, sier Vestre.

JOBBER FOR FASTPRIS: Næringsminister Jan Christian Vestre. Her i en annen sammenheng. Foto: Frode Hansen / VG
JOBBER FOR FASTPRIS: Næringsminister Jan Christian Vestre. Her i en annen sammenheng. Foto: Frode Hansen / VG

Frykter klimaaktivister

Klimaaktivister har preget mediebildet den siste tiden. Da med blant annet tilgrising av statuer i Vigelandsparken, demonstrasjoner under Equinors høstkonferanse, og storming av skiløypen under et verdenscuprenn på Lillehammer.

Brokke legger ikke skjul på at han frykter for hva aktivister kan tenke om dieselaggregatet.

– Når noe som dette kommer i media er vi redde for at de kan komme og sabotere noe, og det kan få store konsekvenser. Om man stopper et slikt anlegg på et uheldig tidspunkt risikerer man at anlegget fryser ned. Da snakker vi om millionbeløp for å få det fikset, men aktivistene burde heller stå utenfor regjeringskontorene, sier Brokke.

Linda Haaland i organisasjonen Stopp Oljeletinga, som står bak en rekke av de siste demonstrasjonene, sier til VG at hun ikke kan kommentere eventuelle kommende aksjoner eller planer.

– Det er trist å høre at de er tvunget til å bruke dieselaggregat i stedet for strøm. Det er forståelig at de ikke har økonomiske ressurser til å bruke over dobbelt så mye penger på å produsere kunstsnø. Jeg anser ikke skianlegget som synder, og er glad for at de holder åpent og kan tilby skikjøring som fritidsaktivitet, sier Haaland, og poengterer at hun prater på vegne av seg selv og ikke Stopp Oljeletinga.

Hun sier at hun ikke ser noen sammenheng mellom organisasjonens krav og skianlegget.

– Det er norske myndigheter som har skyld i at personer og bedrifter tvinges til å bruke fossilt i stedet for strøm, sier Haaland.

Fri Flyt eies av VG og har en gjensidig stoffutvekslingsavtale.