SESONGKORT: Du bør kjøpe sesongkort også i år - og bli med i sesongkortholder-gjengen. Foto: Nesfjellet Alpin
Lesetid: 3 minutter
Hvert år melder det samme spørsmålet seg: skal jeg kjøpe sesongkort? Det er noe trygt med sesongkortet. Som å ha penger i banken, som å ha en kald snickers i kjøleskapet, som å ha en tilgodelapp på den lokale jokerbutikken.
Hvert år tenker jeg at i år, i år kjøper jeg meg et sesongkort, men så ender jeg opp med en kakofoni av klippekort, dagskort, fleredagerskort i ulike anlegg.
Hvorfor er det slik?
Sesongkortspørsmålet er kanskje ikke samfunnets mest akutte spørsmål som krever sendeflate hos Dagsnytt 18, lederartikler fra Harald Stanghelle eller som må gås etter i sømmene av gjengen i Brennpunkt.
Illustrasjon: Didrik Magnus-Andresen
De sesongene jeg har hatt sesongkort har hatt en annen drive. Noe sags forløsende, noe jagende. Her er mine topp sju sesongkortfordeler.
De jeg liker best med sesongkortfolket er at de ser på sesongen som et økonomisk regnestykke. De finner raskt ut hvor mange dager de trenger for ”å kjøre det inn”, som de sier. Ti dager, elleve dager – de har kontrollen. Etterhvert blir dagsprisen lavere og lavere. Rekker du 25 dager, 30 dager? Pris per dag nede på femtilappen. Det liker jeg.
Å kjøre skiheis i Norge er ikke dyrt, men koster mye penger. En helg her og en helg der – tusenlappene flyr. Man får mye tilbake, men det penger er penger. Med sesongkortet er investeringen allerede gjort. Nå er det opp til deg hvor mye du vil ha ut av det.
Jeg tror sesongkortkjøperne driter mer i været. De drar til fjells uansett. Om det striregner eller stormer ute, jaja! Så kan de heller ta noen turer og velge en oval lunsj. Men de er der oppe, og holder på.
Det fjerde punktet er egentlig en advarsel. Sesongkortarbeiderne må aldri la seg henfalle til sløvhet og apati. Jeg har sett menn og kvinner i sin beste alder som ødsler bort skidagen med å sove lenge på morgenkvisten, rote seg bort i afterski, og dasse rundt i skibakken, som om de var med i en gå sakte-aksjon. Slutt med det. Vi har ikke råd til denslags.
Sesongkortarbeiderne får en annen skikjøring. De argumenterer alltid ut fra hva som kan gi den beste nedturen, ikke om de får valuta for dagskortet.Kanskje bruker du bare sesongkortet på traversere bort til starten på en topptur. Kanskje finner dere en perfekt location for en naturlig kicker – eller hopp, som jeg fortsatt sier – og henger rundt i en avkrok i fjellet hele dagen. Sånn blir det suksess av.
Jeg tror sesongkortsalget er viktig for dem som driver skiheis. Det er en fin start for dem i november eller desember når små og store investerer hos dem. Å ha cash på bok er aldri feil for en bedrift – og det er i vår interesse at de klarer seg - og tjener penger.
Sesongkortet er sesongens forlengelse. Du runder ikke av etter påske, du legger ikke skiene på hylla. Du vil ha noen dager til, du vil være med første mai-helga når det stikker stein og bjørkekratt opp av snøen. Du vil kjøre ut og inn den siste dagen, den siste turen.
Neste sesong, når du tar frem skijakke og kjenner på lomma på armen, så kjenner du noe hardt. Du tar frem kortet, det er litt slitt, boktstavene har falmet litt. Du stryker over kortet med hånda og tenker på fjorårets sesong.
Du er ikke mett av ski-dage. Du vil ha mer, du vil ha sesongkort i år også.
Allerede abonnent?
Norges største og beste magasin om ski, topptur og bratt friluftsliv - siden 1998
OrdinærUnder 28 år
Digital tilgang
79 kr/md i 12 md*
139 kr/md - ingen bindingstid
Med magasin
99 kr/md i 12 md*
+ 5 utgaver av Fri Flyt magasin
*Forutsetter 12 måneder bindingstid. Kanselleres når du vil, med tilgang ut bindingstiden.
