Slik er skikjøring i europeiske innendørsanlegg

Skihallen SnowFunPark står opp som en vinge fra det paddeflate bondelandet mellom Hamburg og Berlin. Når du kommer nærmere ser du at det ligger en kitchy alpeetterligning av et hotell foran hallen, som er støttet opp av gigantiske stålbein. Prislappen skal være 74 millioner euro. Utenfor ligger dirthopp for terrengsykling, høydepark (hvor du kan leke Tarzan) og gocartbane. Et kunstig oppbygget drømmeland, midt i det tidligere Øst-Tyskland, hvor arbeidsledigheten fremdeles er høy og folk slett ikke er vant til å dra på skiferie.

• Se også denne saken med innendørs skikjøring av Anders Backe.

Australia og Japan var først ute med innendørs skikjøring på ekte snø, og ørkenhallen i Dubai har fått mye oppmerksomhet. Men de fleste innendørsbakkene ligger i Europa. I Storbritannia og Nederland byttes dry slopes - de håpløse skibakkene på børster av plast - ut med helårs kunstsnø og konstant innetemperatur mellom to og seks minusgrader.

Snowfunpark er alene om å ha innendørs halfpipe i full størrelse. Etter at pipen åpnet i juni har både det tyske, østerrikske og det sveitsiske snowboardlandslaget vært her. Når Fri Flyt besøker hallen i juli er det så og si folketomt. Jibber Fridtjof Semb Fredricsson fra Oslo sladder over railboksene på toppen og synes til å begynne med at pipen virker litt isete. Men etter hvert skyter han fart gjennom buene og får luft over kanten.

– Det er sjelden du finner en pipe i Norge som er bedre enn dette. Utrolig digg at du kan kjøre her året rundt, sier han.

Kanskje halfpipe blir en innendørssport i framtida? Det kan bli verdenscup her allerede neste år. Denne pipen er ikke truet av verken snøfall, sol eller væromslag. Bend Timme har sesongkort og har sett bedre forhold.

– Den er ikke perfekt i dag. De bør egentlig shape den litt oftere, sier han.

Inne i kafeen sitter Susanna (17), Lisa (18), Mario (17), Felix (17) og Tobias (19), en vennegjeng fra Parchim, en småby litt øst for Wittenburg. De forteller at det er minst ti timers kjøring til nærmeste fjell hvor de kan stå på snowboard - i Alpene, Polen eller Slovakia.

– Vi dro hit for å øve, sier Lisa.

– Er det like gøy som å kjøre snowboard på fjellet?

– Nei, nei. Bakken er liten og kort, men det er moro likevel. Guttene gjør stunts i pipen, det gjør ikke vi, ler Lisa.

Snowfunpark hadde 395.000 dagsgjester de sju første månedene og håper å nå målet om 750.000 i første driftsår. De er omtrent det samme som Norges største skianlegg, Trysil. Enkelte konkurrenter har langt flere, som Jever Skihalle ved Düsseldorf med 1, 2 millioner i året og nederlandske Snowworld, med en million besøkende ved hver av sine to haller i Zoetermeer og Landgraaf.

Høydeforskjellen i SnowFunPark er 60 meter. Du rekker ti svinger med litt lengde.

– De som kommer er for meste begynnere. Vi bygde ikke dette for skikjørere. Mange tenker at de vil forberede barna, lære dem til å stå på ski før de drar på skiferie. Så slipper man å kaste bort tiden i nybegynnerbakkene på alpetur, sier Stefan Ulbrecht, sjef i SnowFunPark.

Han begynte å stå på ski som fireåring og synes det er for galt at bare ti prosent av landsmennene har den samme fritidsinteressen. Nå gjelder det å vekke resten. De fleste gjestene i SnowFunPark leier alt ustyr, inkludert klær. Østerrikske Zell am See betaler for å markedsføre seg i hallen, og pengene blir puttet inn i skiskolen, slik at SnowFunPark kan tilby skiundervisning fra ni euro i timen.

– Skihallene kan endre måten folk ser på ski. De er vant til å tenke at det å dra på skiferie krever lange reiser og er dyrt. Og så vet de ikke engang om de vil få til å stå på ski. Nå kan de komme hit og prøve - året rundt. For meg er dette en misjon, å få folk til å oppdage skikjøring.

Alpelandene skjelver av frykt for den globale oppvarmingen.

Bare et par graders økning av gjennomsnittstemperaturen kan rive bort grunnlaget for en industri som årlig trekker mellom 60 og 80 millioner mennesker til vintersportsstedene. Men om noen hadde trodd det, er ikke global oppvarming noe favorittema for dem som driver skihaller. De snakker ikke om dette som framtidas skisport, noe som skal overta når isbreene smelter for godt og regnet feier den siste puddersnøen bort. Tvert imot, de er følsomme for kritiske røster som ser på innendørs snø som den ultimate energislukende dekadense.

Det heter seg at det brukes 3500 fat med olje om dagen for å lage vinter i ørkenen i Ski Dubai. De kullfyrte tyskerne er mer nøysomme. Jever Skihalle i Neuss utenfor Düsseldorf hevder de klarer seg med 2,5 millioner kilowattimer i året, bare halvparten av en vanlig offentlig svømmehall.

– Vi kommer snart i gang med å bruke biogass som energikilde. Vi har dessuten et varmevekslingssystem som gjør at varme som blir avgitt fra kjøleanlegget blir brukt til å varme opp hotellet. Om sommeren, når det er varmt ute, lar vi temperaturen inne stige litt, slik at vi har mellom null og to minusgrader. Om vinteren har vi tre - fire minus. Den forskjellen utgjør mye, sier Stefan Ulbrich i SnowFunPark.

Mens vi sitter og drikker kaffe i en av barene, er det neppe mer en ti personer som bruker bakken. Hadde det ikke vært like greit å pakke sammen midt på sommeren?

– Om man slo av kjøleanlegget ville det tatt tre - fire måneder å dekke hallen med ny snø. Selv om det er om vinteren folk vil bruke tilbudet, er det ingen penger å spare på å stenge. Vi vil heller forsøke å fylle hallen om sommeren. Nå kan vi selge billigere heiskort, det koster bare ni euro for de billigste kortene, sier han.

Vi reiser vestover på Autobahn, mot det vi kan kalle innendørssnøens alper: Området der Ruhrområdet i Tyskland grenser mot Belgia og Nederland. Landgraaf pleide å være mest kjent for Pink Pop, en av Europas største rockfestivaler. Her er det åser og høydedrag vi ikke hadde regnet med å møte i dette landet, her går klatreetappene i sykkelrittet Nederland Rundt. Snowworld Landgraaf ligger som en uformelig pølse oppover den høyeste åsen, en terrengformasjon som opprinnelig var avfall fra gruvedrift.

Jeroen Heutz (21) har jobbet halvannet år i skihallens markedsavdeling. Han kan det meste om innendørs skihaller og elsker å kjøre snowboard. Men ute i en ekte skibakke har han aldri vært.

– Jeg har ikke vært i Alpene. Vintersesongen er så travel her, det er vanskelig å ta fri. Det ville ikke være fair overfor kollegene mine.

Snowworld i Landgraaf kaller seg verdens største. I 2001 ble en plastbakke byttet ut med hall og kunstsnø, og i 2003 ble anlegget bygget ut. Bakken er 500 meter lang. Neste byggetrinn er et hotell med 400 senger og en ny barnebakke. Hit kommer ferske skirekrutter fra Belgia og Neder- land, men også alpinklubber fra Italia og Østerrike. Den flate traseen er ypperlig når slalåmkjørere skal trene på å skyte fart ut av svingen.

– Vi har fått kritikk for at landskapet ødelegges og for bruken av energi. Men vår innstilling er at vi må jobbe sammen med miljøorganisasjonene, sier Jeroen Heutz, og legger til at man planlegger å dekke taket med solceller, for å produsere mest mulig energi selv.

Inne i hallen er det flere traseer, og bakkene er lengre. Men samtidig er det mørkere, kaldere og flatere enn bakken i Hamburg, Der terrengparken pleier å være, går en snøkanon for fullt. I stolheisen treffer vi 23 år gamle Tim de Cubber, som jobber på Volvo-fabrikken i Nederland og har kjørt i to timer for å komme hit.

– Jeg er litt skuffet i dag - de holder visst å å bygge opp igjen parken. Men vanligvis er dette et bra tilbud. Det er ganske billig, sier belgieren, som forteller at han var i Les 2 Alpes i Frankrike i vinter.

På vei til flyplassen i Düsseldorf, stikker vi i innom Jever Skihalle i Neuss, berømt for sine afterskifester med 3000 mennesker. En tidlig onsdags formiddag midt på sommeren er vi ikke mange her. Men store deler av hallen er viet park, med flere rails og et lite hopp. Fridtjof fra Oslo høster jubel for ulike varianter 360-er med grab.

– Klasse! roper en nedkjølt tysker begeistret.

Noen minutter etterpå er fire minusgrader byttet med fin sommertemperatur. Det er noe av det beste med innendørs ski.

Fri Flyt var på denne reisen i 2007, og tar et forbehold om at noe kan ha endret seg siden den tid. Tips oss gjerne om du har forslag til endringer!