Øystein Bråten: Slik ble han olympisk mester

RED.ANM: Dette intervju med Øystein ble gjort i 2015, men er nå republisert fordi Bråten har gitt seg på landslaget etter en lang og innholdsrik karriere.

Ikke ennå.

– Jeg har prøvd å utsette billetten. Det er mye bedre å være her og trene akkurat nå, sier han.

Han står i den nye parken på Gol. Det er 12 rails oppe, og snart skal de få i gang tautrekket de har kjøpt fra Sogndal. I mellomtiden går det gamle barnetrekket.

– Heller her enn Breck?

– Ja, de har ikke fått så mange hopp på plass der. Så da kunne jeg heller blitt her.

Det er ikke første gang han har tatt valget om å bli hjemme.

TORPO, SAMME DAG.

Vi kjører bak Bråten fra Gol retning Bergen på riksvei 7. Vi svinger av mot Torpo, og stopper foran et av de første husene på høyre hånd.

Huset kjennetegnes av tre ting.

1. En høy underetasje.

– Det var bensinstasjon her før. Gommo og Goffa og pappa drev her.  Men da jeg ble født var ikke drift, bare hus. 

Øystein er yngst av tre søsken. Gjermund er eldst og profesjonell snowboardkjører. Hallgeir er tømrer. Øystein er den høyest rankede norske, mannlige skikjøreren.

2. En skaterampe under en presenning.

– Der rampa står nå var det bensinpumper, sier Øystein og peker ut av stuevinduet.

Vi har satt oss i stua. I den ene enden er det ei bokhylle. Øverst på hylla: Gjermunds førstepremie fra Dew Tour og Øysteins andrepremie.

3. To rails i hagen.

– Det starta med et par rør, og så lagde jeg og Gjermund trerails av to-fire som vi smurte inn med stearin og strykejern.  Det var en kink rail og en flat rail.

– Hvordan fungerte det?

– Det sklei helt greit, men det knakk jo etter hvert.

I starten var det storebroren som var parksjef.

– Gjermund fortalte at dere stjal rør fra fotballbanen.

– Det ene røret lå under klubbhuset til Torpo på fotballbanen. Andre skikjørere hadde sett på det før, og tenkt at det ville vært fett å ha til railing. Men det lå i spenn slik at det var ingen som klarte å få det ut. Så jobba Gjermund og jeg en dag med spett, klarte å få jekka det ut og rulla det ned skogen og skjøv det langs veien.  Ingen har sagt noe etterpå.

– Hva har kjøringa hjemme betydd?

– Sjukt mye. Jeg hadde ikke vært der jeg er uten Gjermund. Og det er her ute her jeg har lært meg de fleste rail triksa og grunnleggende som 360.

– Hvor gammel var du da?

– Jeg tror jeg var 6 år.  Jeg og en kompis hadde fri fra skolen på en onsdag, og var ute her og haika.  Og siden har jeg haika mye.

– Du har haika rails siden du var 6?

– Ja, det var her det starta. Nede på jordet her også bygde vi et hopp som jeg lærte meg 540 på.  Jeg har ikke telling på hvor mange ganger jeg har gått opp bakken her.

– Har du lys her og?

– Ja, men nå er det rigga ned. De siste årene har det ikke vært så mye kjøring.  Men før det var det masse lys. Deet var det jeg ønska meg til jul – flere lyskastere. Da jeg var 15 fikk jeg dobbel lyskaster av Bendik Øye. Den var helt rå.

TORPO, EN SOMMER FOR 6-7 ÅR SIDEN: Bråten er på kretslaget i fotball.

– Han var en av de to beste på Torpo. Han var den man frykta, sier bestevennen Robert Ruud.

Ruud spilte for erkerivalen Ål. Alle Bråten-brødrene har vært innom fotball. Faren er fotballdommer og har vært aktiv innen fotball i mange år på Torpo og Ål.

– Så bestemte jeg brått at dette var ikke noe for meg, sier Bråten.

– Gjermund sa at du slutta med fotball fordi du heller ville raile om sommeren. Stemmer det?

– Ja. Jeg raila jo omtrent hver dag om sommeren ute i hagen her. Og om vinteren, før og etter skola og i friminuttene.

– Hvordan rakk du å raile på et friminutt?

– Vi hadde to friminutt på 15 min  i tillegg til fysisk aktivitet og gymtimer, og da sto jeg på ski.  Vi hadde et par rails oppe i skogen ved skola. Jeg og noen kompiser som var skikkelig ivrige, og kom oss fort uti gangen og heiv på oss utstyret, og så var det å løpe opp og kjøre noen turer. 

Jeg hadde et par ski hjemme og et par på skola.

– Er det noen av dem som kjører noe nå?

– Nei, ikke noe seriøst.

– Når skjønte du at du ville satse mer enn dem?

– Det har alltid vært sånn.  Målet om å bli god var litt sterkere hos meg og Gjermund. Vi har sett på skifilmer og ville bli som de som kjørte der.  

– Hvilken film har du sett flest ganger? Og hvem hadde du som idol da du var yngre?

– Det er sikkert «Strike» med Andreas (Håtveit, red anm.).  Mitt idol var nok Åsmund (Thorsen)– han var jeg blodfan av.  Og og Andreas, så klart, men Åsmund var jo litt nærmere, så jeg begynte å kjøre med ham og Magnus Tveito ganske tidlig.

BACHELOR FRA SVARTEBERG UNIVERSITY.

– Jeg husker vi sto ovenfor klippa som kalles treningshøkken i Svarteberg, forteller Robert Ruud.

Svarteberg er det gamle navnet på Ål Skisenter.

– Jeg og Øystein spurte hva farta var. «Rett ned», svarte John-Håvard Grøgard. Vi fløy litt lengre enn vi hadde tenkt, sier Ruud.

På Ål begynte Øystein og Bråten å kjøre med Magnus Tveito, Åsmund Thorsen, Vegard Breie og Grøgard, som er 10-15 år eldre.

– Bråten var på et mission. Han var metodisk, han terpet på ting. Vi skjønte tidlig at det han kunne bli stor om han unngikk stygge skader, sier Åsmund Thorsen.

På den tida kjørte mor eller far Bråten opp til Svarteberg med alle brødrene med i bilen.

– Alle kjørte med alle uansett alder.  Vi ble introdusert til skikjøringa på en veldig bra måte, sier Bråten.

Da Bråten var 10 år fikk han sine første twintipski til jul.

– Det var Rossignol Scratch Pro, de grå med bygningstape på, for de hadde Andreas.  Jeg hadde dem i to år – det er jo helt sjukt, ett par parkski i 2 år.  På et pudderhopp vi pleide å bygge på jordet i lærte jeg første backflippen min og den første sjueren.  Alle triksa jeg lærte var enten her på Torpo eller i Svarteberg.

MASTER FRA SKIBYEN UNIVERSITY.

– Det var de feteste dagene jeg har hatt på ski, sier Andreas Håtveit på telefon fra Skibyen i Sudndalen.

I 2009, da Bråten var 13 år, slapp han en youtubevideo med railkombinasjoner fra hagen som het «All 8». Den var det en kar 43 minutter lengre opp i Hallingdal som la merke til.

– Jeg hadde ikke så mange å kjøre med. Så jeg sendte en melding til Øystein og lurte på om han ville bli med, forteller Håtveit.

– Da jeg fikk meldinga fikk jeg sjokk og skjønte ingenting.  Jeg tok fri fra skola og stakk opp til Andreas i tre dager.  Jeg hadde møtt ham før, men det var første gang vi kjørte sammen, sier Bråten.

De neste 3-4 åra kjørte de opptil sju kvelder i uka i Skibyen. Med i teamet ble Bendik Øye fra Gol. De kjørte på ski fra de sto opp til de la seg. Shape om morgenen, kjøre hele dagen, shape om kvelden. En kjørte skuter, de andre kjørte opp til 9 rails i linje. 10 runder, så rullerte de på skuterkjøringa. Bråten mener de kjørte sikkert 1000 rails på en dag.

– Du blir treffsikker og får skikkelig øvd alle mulige småvarianter. Jeg så hvordan Andreas kjørte og hvor gira han var på å bli bedre.  Jeg hadde ikke vært der jeg er nå uten ham og Bendik, sier Bråten.

Etterhvert lot de bare kamerat stå permanent i bakken. De var jo der uansett.

Sammen slapp de etterhvert webserien TGP.

– Det der vil bli høydepunktet i min skikarriere, forteller Øye, som nå er trener på NTG Lillehammer.

Det var dette som var Bråtens skigymnas. Mens Robert Ruud flyttet til Lillehammer og NTG, valgte Bråten å bli hjemme og gå på vanlig videregående.

– Det er jo så bra å stå på ski i dalen med alle skisentre som er rundt.  Det er ikke én park som er bra hele året, men det er alltid en som funker bra. Jeg følte ikke at Lillehammer hadde det å tilby. Og mamma og pappa kunne heller bruke den summen det kostet å gå på NTG til å hjelpe meg å reise.  Jeg tror det hadde blitt dyrt om jeg hadde hatt plass der og i tillegg skulle reise rundt et helt år. Jeg begynte jeg på Gol videregående og fikk en ordning med at jeg fikk ta så mye fri som jeg ville.  Jeg fikk fullført de to første åra, men så slutta jeg etter andre.

TALENT VS TERPING.

– I starten var jeg ganske redd for mye og var ikke den som tok ting så veldig kjapt.  Da vi var tolv år var Felix (Usterud, jevngammel landslagskjører, red. anm.) på et helt annet level enn meg. Over tid, når jeg lærte basics og sånne ting så gikk det fortere oppover. 

I starten var Bråten kjent for å være veldig god på rails, men litt bak de andre på hoppene.

– Fortell om første gang du skulle gjøre dobbel cork.

–  Det er akkurat fem år siden. Jeg var 15. Jeg hadde lyst til å prøve, men Andreas mente at jeg burde vente litt. Det var oppe i Skibyen. Jeg husker Andreas sto i heisen og så på. Jeg var gira på å få prøvd den, og tenkte nå jeg gå for det. Det gikk ikke så bra.  Jeg har alltid vært redd for å prøve nye ting, og trodde at jeg hadde den, men det hadde jeg jo tydeligvis ikke. Jeg lærte litt av det. Det er eneste gangen jeg ikke husker noen ting. Jeg hadde skikkelig blackout, sier Bråten.

– Hvor lenge var det svart?

– Jeg husker ikke noe fra jeg landa og til vi satt i bilen og skulle dra hjem. 

– Når prøvde du neste gang?

– Det var på European Open. Jeg og Johan Berg dro dit et par måneder etterpå. Dagen etter konkurransen begynte vi å kjøre og bare ha det fett. Johan kunne dobbel 12, og så hadde jeg lyst til å prøve igjen. Med litt mer is i magen og litt mer peiling på hva jeg skulle gjøre, så gikk det.  Og når du har fått landa det et par ganger begynner du å kjenne hvordan det funker.

­– Hvor mange varianter kan du nå?

– Av doubles? Det er en god del.

[Tenker, du kan se han teller inne i seg.]

– Mellom 10 og 15.

PHD FRA STUBAI UNIVERSITY.

– Fra dobbel til trippelcork – er det et helt nytt steg?

– Det er ikke like skummel overgang fra dobbel til trippel, for du vet hvordan det foregår. Hvis du har rotasjonen inne så er det bare å gå for en til.  Men det var det samme der, når jeg skulle lære meg trippel så var det hundrevis av dobbel 10ere for å øve først. Men så prøvde jeg. Det var jo skummelt.  Jeg var dritredd.

– Hvordan er du når du er redd? Blir du stille, eller prater du som en foss?

– Begge deler.  Du blir stille, og du blir ganske spent. Det er ikke noe god følelse. Men når du først har bestemt at du skal gå for det blir du litt roligere. Da begynner du å tenke på hvor fett det hadde vært om du hadde fått det til. Da blir det ikke så skummelt.

Det var Thomas Harstad i Snowboardforbundet og bror Gjermund som motiverte Øystein til å prøve trippelen den morgenen i Stubai.

– Jeg hadde egentlig ikke tenkt på det, men så bestemte jeg meg den morgenen.  Gjermund kunne trikset og landa det samme morgen, det fikk meg til å bli ekstra gira på å klare det. Det er jo bedre at du bestemmer deg skikkelig, i stedet for last minute.

– Hvordan er egentlig er det å ta en trippel?

– Du setter en hard rotasjon og bare kjenner at du går inn i den siste.  Det er som da jeg lærte dobbel, det er som om du er inne i en tørketrommel – det går så fort inne i maskinen at du får en skikkelig trøkk i hodet. For min del så ser jeg ikke så veldig mye. 

– Du spotter ikke landinga?

– Nei, jeg gjør ikke det, men det er flere som ser litt mer.  Jeg bare kjenner det i lufta, jeg har gjort dobbel 10er og jeg veit farta, og jeg veit at hvis jeg sender den nå så kommer jeg rundt. Det er ikke sånn at jeg sier 1 også 2 og så 3. Etter den 3. rotasjonen ser du landinga og så kjenner du jo at du har kontroll.

– Noen av de du har satt ser jo veldig cleane ut.

– Takk.

– Kjennes det ikke sånn eller?

–  Du tar i det du er kar for og bare holder deg fast.

TORPO, NOVEMBER 2015.

På kjøkkenet står mor og skal lage pizza. Vi må snart gå – Bråten skal rekke en visning på en leilighet på Ål før middag og avreise USA og landslagsamling.

– Ofte er det sånn at de andre vil reise hjem fra bakken før. Ofte tar jeg bussen hjem seinere, eller sitter på med andre kompiser. Jeg vet at å kjøre mest mulig på ski er det som funker best for meg. Jeg har lært at folk er forskjellige og at det som funker for meg funker nødvendigvis ikke for alle andre. 

– Det var noe du måtte lære?

– Ja, det har utvikla seg litt. Nå er det sånn at det er to biler. Luke (landslagstrener) blir alltid til siste mann drar hjem, så nå går det bare ut over ham. Jeg kjører til det stenger. 

Øystein Bråten

• Født 21.7.1995

• Olympisk mester i slopestyle i PyeongChang 2018

• En drøss pallplasseringer i andre konkurranser, inkludert to X Games gull Fra Torpo i Hallingdal Interesser: Skate, tennis, gitar Sponsorer: Red Bull, O’Neill, Völkl, Oakley, Marker, Garmin og AirHole