Jeg syntes det er viktig å påpeke at det er vanskelig tider for mange idretter i Norge, og ikke bare kulekjøring. Det er flere idretter som har problemer med å få økonomisk støtte, og sponsormarkedet er tøft. Spesielt for små idretter, som får lite mediedekning og TV-tid. Min idrett er en av de.

Det er ikke bare idrettsutøvere som har erfaringer med å ha det tøft økonomisk. Den siste saken som ble skrevet om meg handler om nettopp dette. Det er ingen hemmelighet at media ofte fremhever det som gir dem flest lesertall. Det er også slik at ikke hele bildet alltid kommer frem. Jeg skriver dette innlegget for å gi dere et litt bredere perspektiv på denne saken - fra min side.

Først og fremst - jeg driver med toppidrett fordi jeg elsker det! Jeg digger å trene, reise og konkurrere. Å leve et slikt liv er et valg jeg har tatt, og et valg jeg tok alene. Gjennom media kan det se ut som om "stakkars Hedvig, hun har ikke penger", eller "Hedvig må betale for å være på landslaget". Det er ikke det inntrykket jeg ønsker å gi, og jeg tror dette kan provosere mange. Det er nettopp derfor jeg har lyst å si litt mer om det. Fordi det er ikke synd på meg. Ja - det er tøft med økonomisk usikkerhet, men det er likevel viktig å framheve at jeg har det kjempe bra!! og jeg er kjempe takknemlig for at jeg har muligheten til å drive med det jeg elsker - å stå på ski. 

(Innlegget fortsetter under bildet)

Utelukker-ikke-en-frikjoerings-karriere_ordinary_1200

OVERRASKET: Hedvig Wessel bemerket seg spesielt under Nordisk Mesterskap i Riksgränsan i fjor, da hun tok sølvmedalje. Foto: Erik Westberg / www.epixphoto.se

Vi idrettsutøvere har en ganske annerledes hverdag og jobb en folk flest; vår jobb er å trene. Min jobb er å bli så god skikjører som overhode mulig. Jeg elsker og samtidig hater jobben min(noe jeg tror mange andre også gjør). Det kan være tungt og jævlig, men det er også det beste jeg vet!

Det er normalt å tjener penger når man jobber. Min situasjon har lenge vært motsatt, jeg har vært nødt til å betalt for å jobbe. For meg er det helt greit! Min drøm er å bli så godt jeg bare kan, og etter hvert kunne leve av å stå på ski. Jeg er i startfasen av denne reisen, og jeg mener at man må ofre for å komme dit man vil. I denne sammenhengen kan å ofre ses som å måtte betale for å være på landslaget. Jeg har kjempet meg igjennom denne perioden, og har tro på at det vil løsne. Av mine foreldre har jeg blitt lært at om man jobber hardt nok, får man alltid noe tilbake. Med andre ord hardt arbeid over tid vil gi resultater. Noe jeg nå har fått. Jeg har fått inn en ny hovedsponsor, som gjør det mulig for meg å satse. Til dem er jeg evig takknemlig.

En idrettsutøvers jobb er altså ikke bare å trene, det er også å skaffe inn sponsorer - penger for å kunne trene. Det er en del av idretten som kommer med, og en del jeg syntes er veldig gøy.

Det jeg prøver å si er at det er ikke synd på meg. Jeg har det kjempe bra, og for meg er det helt greit å måtte betale for å drive idrett. Det er et steg på veien mot min drøm som er å bli best i verden. Jeg tror hvis man jobber hardt nok, får man alltid noe tilbake. Jeg tror også dette har gitt meg et perspektiv på at man må jobbe hardt for å tjene penger, ikke bare i næringslivet. 

Dette innlegget stod opprinnelig på Hedvig Wessels blogg, men er gjengitt med tillatelse.