Hedvig Wessel etter skuffelsen i Verbier: – Det var tungt

Etter skuffelsen bruker Wessel ord som «tungt» og «et sjokk» for å beskrive følelsen da Gerritzen gikk fra femteplass til førsteplass sammenlagt, og ble verdensmester. Wessel tok dermed sin andre andreplass sammenlagt på rad i Freeride World Tour.

Utøverne måtte dessuten vente flere dager i Verbier mens de ventet på godt nok vær til å gjennomføre konkurransen. Wessel beskriver krevende forhold i den svært bratte og utfordrende fjellsiden Bec de Rosses.

– Forholdene på Bec var sjukt vanskelige. Det var jævlig dårlig føre, for å være helt ærlig. Det var veldig ujevnt. Noen steder var det bra, andre steder var det grusomt. Jeg var redd for å falle hele veien ned.

– Så det var tøft. I starten trodde jeg snøen var bedre. Jeg hadde planlagt et stort run, men da jeg så snowboarderne kjøre tenkte jeg at det ble vanskelig, sier Wessel.

For å gjenta historien noe. Hedvig Wessel ledet altså verdenscupen sammenlagt etter konkurransen i Fieberbrunn. Der tok hun andreplass, mens hun i de to konkurransene i Andorra tok en førsteplass og en sisteplass etter et fall.

Da det hele skulle avgjøres i Verbier Xtreme, kom hun på tredjeplass. Det var Juliette Willmann og Zuzanna Witych (vinner fra Fieberbrunn) som først og fremst pustet Wessel i nakken om verdensmester-tittelen, som du får av å vinne verdenscupen sammenlagt. Men begge to bommet i sine runs.

Her er runnet Gerritzen vant med:

– Må stole på magefølelsen

– Kan du si litt om hvilke vurderinger du gjorde på toppen da du skulle kjøre?

– Jeg fikk høre at de hadde kræsjet. Helt ærlig hadde jeg ikke gjort noen stor vurdering på hva jeg trengte for å vinne. Men jeg trodde det var nok å stå på beina og gjøre et greit run for å ta tittelen. Da jeg hørte det tenkte jeg at jeg ikke kjører mitt 100 prosent run, men kanskje 90 prosent, forteller Wessel.

Men forholdene var langt mer utfordrende enn hun tenkte.

– Da jeg kom inn halvveis i runnet på den store klippen jeg hadde tenkt til å kjøre, kjørte jeg rundt. Helt ærlig vet jeg ikke hvorfor. Det er mange ting som spiller inn. Men jeg tok en rask beslutning om at dette ikke så bra ut. Jeg fikk ikke klippen jeg tenkte. Etter å ha snakket med dommerne hadde den gitt meg andreplass, og da hadde jeg vunnet totalen. Så det er jævlig kjipt å tenke på, forteller Wessel til Fri Flyt kvelden etter konkurransen.

– Jeg må stole på magefølelsen der og da, at det forhåpentligvis er det riktige valget. Det er kjipt å tenke på. Men jeg kjørte mer strategisk siden de hadde falt, og jeg trodde jeg ville vinne hvis jeg kom før dem. Men det var tydeligvis fight mellom Elisabeth også. 

– Hva tenker du om linjen nå i etterkant?  

– Jeg skulle kjøre den andre klippen større, og den fjerde som jeg ikke kjørte. Det var altså to jeg ikke kjørte. Det var vanskelige forhold og folk som kjørte sakte. Jeg var redd jeg ikke skulle få ned farten nok. Så jeg valgte å ta klippen lite for å være sikker på å komme inn til riktig sted. Da jeg kom inn til riktig sted fikk jeg panikk. I ettertid er det utrolig kjipt å se at jeg hadde tatt totaltittelen hvis jeg hadde tatt den. Men det er en stor, stor klippe.

 – Hvordan var følelsen da du skjønte at det var 20 poeng det stod om?

– Helt ærlig, da jeg kom ned så trodde både Elisabeth og jeg at jeg skulle vinne, og at det var nok. Flere kom bort til meg mens vi ventet, men jeg var klar på at vi måtte vente på scorsene. Det å tro at du har vunnet, til å se at det er 20 poeng ... Det var tungt. Det var et sjokk. Men samtidig, jeg kjørte et «mellow» run. Hun fortjener seieren, og det er forskjellen. Hadde jeg gått for mitt run hadde det vært et bedre resultat, sier Wessel.

I målområdet var vinneren Gerritzen, som altså bor i Verbier, like sjokkert som de fleste andre. I seiersintervjuet mente hun Wessel fortjente seieren.

– Det var fantastisk fint å høre hennes ord da hun mente det var feil, og at jeg fortjente seieren. Hun sa unnskyld til meg, det var veldig fint å høre ... Men samtidig er det sånn det er, hun hadde gjort det best. Hun kjører sjukt bra og er dritflink. Hun fortjener det like mye som meg, men å høre det fra henne er fint når man er skuffet og lei seg.

Fra femteplass til første

Gerritzen lå altså på femteplass totalt foran tirsdagens konkurranse. Hun hadde en førsteplass, og to syvendeplasser fra før. Til slutt endte hun altså på 27.620. Wessel var som kjent 20 poeng bak.

– Hadde du sett for deg at det var en mulighet på forhånd? 

– Jeg hadde ikke gjort noen store kalkulasjoner, men jeg visste at jeg måtte komme foran Juliette og Zuzanne. Jeg burde kanskje det, det er vanskelig å si i ettertid.

En av årsakene til at Wessel ikke vant Freeride World Tour sammenlagt, er fordi Verbier Xtreme gir mer poeng til vinneren enn andre konkurranser. Her får altså vinneren 15.000 poeng, fremfor ordinære 10.000.

– Hva synes du om det systemet?

– Når det gjelder poengsummen i Verbier. Jeg pleier egentlig ikke å sette meg inn i det hele tatt, men Verbier er en større face. Men samtidig er det en konkurranse, jeg vet ikke om jeg synes det skal være mer betalt der enn andre steder. Men akkurat i dag ble jeg straffet for det. Hadde det vært vanlige poeng hadde jeg faktisk vunnet. Det hadde vært nice om det ikke var mer, men igjen. Sånn er det bare. Jeg burde kanskje vært mer strategisk og forstått hvor viktig konkurransen var. Det er mye annet du må fokusere på. Med covid, hjernerystelse og småskader har det vært tungt. Jeg merker at jeg trenger litt tid til å forstå hva som har skjedd nå.

– Hva tenker du fremover nå? 

– Nå skal jeg fortsette å jobbe like hardt. Jeg må si at de siste dagene og ukene etter Fieberbrunn, merker jeg at jeg er så nære å bli verdensmester. Hvor mektig den følelsen var. Det var stort. Hvor mye det betyr og hvor mye jeg jobber for dette. Det å ikke komme dit i dag er tungt, men akkurat nå er det vanskelig å si hva jeg føler og tenker, men jeg håper det gir meg motivasjon til å jobbe hardere neste år.

Wessel frykter kanskje at fokuset på tittelen satte henne litt ut i år.

– Det som er viktig er at jeg kommer ned og er fornøyd med runnet mitt. I år var det mye fokus på tittelen. Det gjorde kanskje at jeg ble litt satt ut. Men i forhold til motivasjonen min skal jeg absolutt tilbake til neste år.

– Hva skjer videre nå de neste månedene?

– Sesongen er ferdig. Men det er mye igjen. Jeg skal filme i hele april, og det er Skandinavisk Mesterskap i mai. Det blir gøy å filme, og bruke mye tid på å få frem kjøringen. Forhåpentligvis blir det bra forhold. Vi skal filme i Norge i hele april. Det blir spennende. Jeg gleder meg til det.

Kristofer Turdell vant forøvrig herrenes finale på ski.