• En drøyt lang anmarsj som delvis må gås på beina.
  • En motbakke som tar fra deg motet.
  • Kryssing av en bre som har sett sin storhetstid.
  • Et tynt sikret klatreparti til toppen som kan gi aldri så lite dødsangst.
  • Retur med rapell som definitivt gir dødsangst.

De siste vintrene har jeg tilbragt stadig mer tid på Sunnmøre. Av naturlige årsaker så klart. I min tid i eksil i Trondheim var det høyst nødvendig å komme hit for å realisere vestlendingen i meg. Likeså er Sunnmøre nå et utmerket tilfluktssted når heiskøen i Myrkdalen blir for lang. Uansett – fra mang en Sunnmørsklassiker er Store Brekketind et åpenbart blikkfang. Et fjell som er svært vanskelig å overse. Fra Sykkylven er det den majestetiske nordvestsiden som troner med sine kloremerker. Fra Strandadalen ruver den taggete ryggen foran Slogen og Jakta, mens den fra Patchellhytta er dominert av den en gang store Brekketindbreen. Brekketind kan til og med sees fra Strandafjellet skisenter. Det var jo ingen tvil - Brekketind måtte få besøk!