For en lettelse det er, å våkne opp på Glitterheim og se solen skinne fra en relativt skyfri himmel. Etappe 2, dagen i forveien fungerte egentlig mest som en ventepølse uten næring i påvente av det som skal komme. Vinden har roet seg betraktelig og frykten for å mislykkes på «toppstøtet» til Glittertind (2460 moh) er liten.

Såre hæler teipes og gårsdagens slit er i ferd med å bli glemt før vi legger i vei. Riktignok blir gruppen møtt med en solid motvind opp den eviglange motbakken til Norges nest høyeste fjell, men det oppleves som småtterier sammenliknet med dagene vi allerede har lagt bak oss.