Høgruta i Jotunheimen har blitt offer for noen ganske brutale rekordtakninger siden turen ble kjent i Norge. Nå er det også slått en ny rekord – å fullføre turen fra vest til øst.
Det er ikke overraskende Gjermund Nordskar som står for rekorden på den 85 kilometer lange turen, sammen med Sylvia Nordskar, Jo Hoff Nordskar og Jo Ringheim.
TURFØLGET: Gjermund Nordskar gikk turen sammen med sammen med Sylvia Nordskar, Jo Hoff Nordskar og Jo Rinfheim. Foto: Gjermund Nordskar
Nordskar er godt vant til Høgruta-turen. Tidligere har han slått solorekord (som siden ble slått av Sondre Kvambekk og Vegard Fredheim) på den populære ruta i Jotunheimen. Han har også gått den flere ganger, og guidet turen tidligere.
Nå gikk han altså turen fra Krossbu til Bessheim for første gang. Det er ukjent om noen har gått turen motsatt vei tidligere. Den normale turen er beregnet å være en femdagers tur, med stopp på alle hyttene langs veien. Turen fraviker derfor noe fra den normale Høgruta.
Turen i helgen ble derimot gått uten hjelp fra andre – altså kun med utstyr de hadde med selv.
VARIERENDE FORHOLD: Turen gikk i varierende forhold, men med god snø i nedkjøringene. Foto: Gjermund Nordskar
Totalt brukte Nordskar 13 timer og 58 minutter på turen. Turen går over 7099 høydemeter.
– Målet med turen var ikke å gå raskest mulig, men å få masse god skikjøring og et minne for livet i godt selskap og unik natur. Siden trolig ingen tidligere har gått Høgruta fra vest til øst på et døgn, ble prosjektet og opplevelsen også et spennende eventyr.
– Hva er den største forskjellen på denne turen og normalruta?
– Den største forskjellen er at snøforholdene på oppstigningene og nedkjøringene blir forskjellig, i tillegg til at terrenget og omgivelsene opplevelse blir annerledes. Ved å gå Høgruta fra vest til øst åpnet det seg også opp muligheter for helt andre, flotte og spennende nedkjøringsalternativer, sier Nordskar og fortsetter:
– I Jotunheimen er det mulig å finne tørrsnø helt ut i juni i øst- og nordvendte sider. Vi fant ubunden tørrsnø på samtlige nedkjøring nå i mai - altså ca. 7000 høydemeter med pudder. Det er ganske unikt!
RUTA: Her er ruta de gikk. Foto: Strava/Gjermund Nordskar
Nordskar har gjort alt annet enn å ligge på latsiden den siste tiden. Høgruta-turen skjer kun kort tid etter at han sammen med Asbjørn Klakeg Forland, Espen Hermans og Martin Schøber gikk en 75 kilometer lang Fjærlandsfjorden rundt-tur.
Denne gangen var derimot turfølget byttet ut med familiemedlemmer.
– Denne gangen ble lillesøster og storebror med, i tillegg til typen til lillesøster. Dette er folk jeg kjenner godt både psykisk og fysisk. Det er viktig for å kunne gjennomføre en slik tur, også var det jo ekstra stas og litt spesielt å gjennomføre dette prosjektet med sine søsken.
– Hvordan var turen, med tanke på forholdene og gjennomføringen?
Vi fikk pudder i samtlige nedkjøringen. Været var vekslende med stedvis white-out og snøbyger over Storebjørn, Tverråtindan og Galdhøpiggen. Fra Glittertinden og inn via Surtningssue og Besshøe sprakk skydekket opp og vi fikk nyte sola og de storslåtte omgivelsene fullt ut, sier Nordskar.
– Min bror Jo fikk litt gnagsår tidlig på turen, som vi fikk teipet godt preventivt. Siden vi gikk turen selfsupportet ble tyngre opp-pakning og nok væske noen av de største utfordringene. Vi hadde kun mulighet til å fylle på vann i elva Visa i Visdalen. Ellers måtte alt av klær, mat drikke og utstyr bæres fra start ved Krossbu til slutt ved Bessheim.
SLITNE: Turen ga opp- og nedturer fysisk. Foto: Gjermund Nordskar
Nordskar håper ikke det blir noen ny fartstrend på denne ruta, slik det har blitt på normalruta.
– Jeg håper egentlig ikke det blir en fartsrekordtrend her også. Skal man sette en fartsrekord på snødekt underlag i fjellet, er føret det avgjørende. Det betyr at det ikke vil være den raskeste som får best sluttid, men den som gjennomfører turen på det raskeste føret. På en så lang tur som Høgruta vil føret skille flere timer på sluttiden, avhengig av om man har godt eller optimalt føre. Om man får hjelp, går i spor, eller får støtte underveis vil også ha stor påvirkning på tiden (supprted/unsupported).
– Jeg mener derfor det er på tide at vi slutter å fokusere på og snakke om fartsrekorder på snødekt underlag i fjellet, da presentasjon bak sluttiden ikke kan sammenlignes. Dette er noe helt annet på sommerstid. Da kan man sammenligne fartsprestasjoner.
