Bjørn Michaelsen, Tor Olav Naalsund og Espen Nordahl jobber alle med snøskredproblematikk gjennom hele vinteren, i sine jobber som henholdsvis lærer offpistelinja på Øytun Folkehøgskole i Alta (Michaelsen), Tindevegleder (Naalsund) og fjellguide (Nordahl). De mener, i motsetning til Brattlien, at Krontalers metode har sine fordeler.

LES OGSÅ: – Kan få fatale konsekvenser

Annonse

Vi har stilt de tre skredkarene tre spørsmål i anledning saken, og her er svarene:

Bjørn Michaelsen:

– Hva mener du om Georg Kronthalers systematiske snødekkeundersøkelse?

– Med forbehold om at jeg har forstått alt riktig, så ser jeg frem til å få full forståelse med hans metode. En begrunnet vurdering fra meg kommer ikke før jeg har gjennomført den med ski på beina. Jeg har noen ubesvarte spørsmål. Jeg har fått høre fra andre som har jobbet med meg i felten at jeg også gjør noe litt annerledes enn «mainstream». Kanskje det fordi hans metode ligner svært mye på den fremgangsmåten jeg anvender. Ser frem til konstruktive diskusjoner rundt noe som er «annerledes» enn det alle andre eventuelt gjør. I så fall står jeg i fare for å få kritikk for noe jeg har praktisert og lært bort i mange år. Godt det er langt til Alta.

– Hva er din kommentar til Kjetil Brattliens kritikk mot Kronthaler og NVE under Skredkonferansen? 

– De av oss som har vært med i miljøet og mannet oss opp til å bidra på Skredkonferansene, må vise at det er takhøyde for i fremtidens skrednorge med noe som er litt annerledes og i verste fall innovativt. Men, presentasjoner må holde faglig mål og ikke være direkte søvndyssende. Vi er bare mennesker alle sammen og skrednorge er lite.  Jeg har alltid ment at mye hadde vært løst smidigere med ski på beina stilt foran valget  "to ski or not to ski". Misforståelser og fordommer lever lenge innomhus med og uten kaffe. Jeg husker selv hvor skummelt det var å komme som en “cowboy" fra alt for langt nord og mene noe annet enn det etablerte paradigmet. Det var ikke enkelt den gang heller! 

– Hva mener du om regelbaserte metoder og kobling mellom faregrad og anbefalt bratthet? 

– Jeg sa til Kjetil seinest i Sogndal at jeg ikke bruker hans afterskimetode i de fleste kurs/opplegg jeg har. Primært fordi jeg jobber stort sett med feil målgruppe. Under årskurset offpiste og særlig 1/2 årskurset Ski og Skred har vi fokus på dybdeforståelse/prosess tenkning. Vi må framelske håndtverksfaget innen skredvurdering. En spennende reise som varer livet ut. Jeg har prøvd det meste og bruker regeltenkningen en sjelden gang, men opplever slagsider. Det kan bli for enkelt å oppsøke forhold de strengt tatt ikke forstår dybden av. Mitt syn kan virke ekskluderende ... som min tilbakemelding til 8-av 10 på flere NF skredkurs: «Ta deg et skikurs» før du har noe å gjøre i skredterreng. 

Tor Olav Naalsund:

– Jeg ser dette fra min side som praktiker, med sterk interesse for å komme fram til gode måter å gjøre egne vurderinger på, men også for å skape bedre læringsmåter.

– Hva mener du om Georg Kronthalers systematiske snødekkeundersøkelse?

– Tenkinga til Kronthaler appellerer til meg som praktiker. Tenkinga beskriver virkeligheten på en måte jeg har savna hos andre rådende metoder. Jeg tror det forutsetter lang erfaring og høy erfaringskompetanse eller kroppslig kunnskap å bruke tenkinga. Jeg mener lang erfaring også er forutsetninga når det kommer til å ferdes med god margin på bratt snø. Jeg tror det er styrken til Kronthalers metode, at det hjelper den erfarne skiløperen å stille de riktige kritiske spørsmålene.

– Hva er din kommentar til Kjetil Brattliens kritikk mot Kronthaler og NVE under Skredkonferansen? 

– Det er viktig med meningsutveksling i slike forum, men dette var lite nyansert. Når Brattlien sier at ingen andre i verden anerkjenner Kronthalers tenking, så utelater han etter min mening store brukergrupper som tenker på lignende måte, nemlig praktikere i form av mange guider og erfarne skikjørere. Da blir det vel et spørsmål om hvem som skal få definere virkeligheten.

– Hva mener du om regelbaserte metoder og kobling mellom faregrad og anbefalt bratthet? 

– God margin i bratt snø forutsetter god oversikt over virkeligheten og helheten. Når det handler om å beskrive virkeligheten og helheten kommer regelbaserte metoder til kort, fordi de er et utdrag av virkeligheten som alltid må settes i en sammenheng. 

Espen Nordahl:

– Vi vet alle at skred er et innfløkt og komplisert tema. For friluftsfolket er hovedmålet å unngå at folk omkommer i skred. For de av oss som holder skredkurs er det hele tiden en søken mot hvordan å formidle stoffet på en best mulig pedagogisk måte. Når det gjelder skredutfordringen "koker" vi jo på de samme ingredienser; det handler bare å komme frem til nye "oppskrifter". I den anledning er det selvsagt  veldig flott med nye tanker, ideer og forslag fra de som jobber profesjonelt med temaet.

– Hva mener du om Georg Kronthalers systematiske snødekkeundersøkelse?

– Synes den virker veldig spennende og en modell for å gjøre det kompliserte litt enklere. Selvsagt er det vanskelig for oss lekfolk å gå mer vitenskapelig inn i det han presenterer og om det er overførbart til norske forhold. Men uansett; absolutt noe å teste ut i aktiv bruk

– Hva er din kommentar til Kjetil Brattliens kritikk mot Kronthaler og NVE under Skredkonferansen?

– Vel. Alltid uheldig å kritisere kort og litt brutalt. Kjetil har sitt ståsted og de andre sitt. Mener uansett at det handler om å ha ydmykhet for nye ideer og tanker. Alt for å redde liv.

– Hva mener du om regelbaserte metoder og kobling mellom faregrad og anbefalt bratthet?

– Regelbaserte metoder er vel å bra for å forenkle det kompliserte. Men selv for å bruke disse metodene kreves det et basalt grunnlag med kunnskap. Det er viktig å huske på. Det er ingen enkelt vei inn i skredutfordringene. Det er og blir vanskelig og det kreves tid for å utvikle forståelse og dermed evne til å gjøre de gode valg. Delte syn på koblingen mellom faregrad og bratthet er jo veldig interessant. Ser vi på Kronthalers teorier og fremstilling er det jo helt korrekt at i brattere heng vil den vertikale belastningsvektoren påvirke svake lag mindre enn tilsvarende lag i slakere terreng. Joda, dette er veldig interessante tanker. Om et fortsatt like spennende og komplisert tema. 

Alt om årets Skredkonferanse i Sogndal finner du her!