Utgraving av skredtatt – hva er riktig?

Fri Flyt skrev en artikkel om slik graver du ut en skredtatt, og vi mottok flere henvendelser vedrørende temaet og hvor spørsmål om hvor man skal begynne å grave. Vi baserte artikkelen på forskning og litteratur som foreligger, men samtidig er aldri skredforskningen statisk. Det resulterte i at vi tok kontakt med tindevegleder og forfatter av Skikompis; Christer Lundberg Nes, for å komme til bunns i hva miljøene tenker.  

– Hva sier litteraturen om utgravning? 

– Generelt viser litteraturen og fagmiljøet at det er viktig å ha en plan for hvordan man skal grave ut en skredtatt. Målet med utgraving er å få gitt og sikre den skredtatte frie luftveier så raskt som mulig, og å lette snøtrykket på mage og bryst. Samtidig må man sørge for at man har arbeidsrom nede i snøen for å fortsette å ta vare på personen, og kunne få vekk resten av snøen slik at man får frigjort personen, sier Christer. 

– Det kan og være viktig å ha nok arbeidsrom nede i snøen til å flytte på personen inn i en pulk for transport. 

Les mer om hvordan du bygger skikjelke. 

Christer Lundberg Nes er tindevegleder og forfatter av boka Skikompis som er pensum på mange skredkurs, instruktør- og guideutdannelser.

To ulike utgravningsmetoder 

– Per i dag er planlagt utgravning beskrevet gjennom to ulike metoder med v-formet snøsamleband eller strategisk utgraving. Begge metodene har sin fordeler og ulemper avhengig av hvor mange som kan hjelpe til med gravinga, hvor dypt den skredtatte ligger og hvordan den aktuelle situasjonen er, sier Christer.  

Les om hvordan du graver ut en skredtatt med strategisk eller v-formet utgravning.  

– Hva mener NF, Nortind og Røde Kors er mest «riktig» metode for utgravning? 

– NF-standarden til Norsk Fjellsportforum viser ikke til en spesiell metode for kameratredning, men i kursmalene for grunnkurs skred viser læringsmålene v-forma snøsamlebånd som metode. Norges Røde Kors Hjelpekorps sine skredkort viser til v-forma snøsamlebånd som anbefalt metode. Norske Tindevegledere (Nortind) lærer ulike metoder. De har som mål at man gjennom erfaring og forståelse for metodene kan gjøre en raskest mulig utgravning i den aktuelle situasjonen ved å anvende den metoden som er mest hensiktsmessig der og da, forteller Christer.   

– Hvordan kan uttrykket «grave på stang» misforstås? 

– Uttrykket kan bli forstått som at du graver rett ned langsmed stanga. Faren ved det er at du står og jobber rett oppå den skredtatte med fare for å ødelegge en eventuell luftlomme, eller at du tråkker på hodet/ansiktet og brystet til den skredtatte Dersom du ikke har en plan du følger vil du ofte ende opp med et kremmerhusformet hull som både er vanskelig å få snøen vekk og opp ifra. Når du er heldig å få kontakt med den skredtatte har du svært dårlig arbeidsrom for å kunne hjelpe til med å sikre frie luftveier og videre frigjøring, sier Christer.  

Vi skrev i artikkelen, slik graver du fram en skredtatt, at du kan grave langsmed stanga dersom den skredtatte ligger mindre enn én meter under snøen. Men dersom den tatte ligger lenger ned enn én meter så sier litteraturen at du bør starte å grave på nedsiden av stanga 1,5 gang dybden til den skredtatte. Samtidig er det enkelte som mener at man bør grave på stang uansett dybde. 

– Noen har sagt at det er bedre å grave på stang uansett, men forutsetter det da at man må grave i V-formasjon? 

– Det er vanskelig å ha en fasit eller en bestemt måte om hvordan man best mulig kan gjøre utgraving av en skredtatt i alle situasjoner. Redning og utgraving i snøskred har svært mange variabler:

1. Hvor dypt ligger den skredtatte? 
2. Hvor mange personer kan hjelpe til å grave? Har disse øvd på utgraving, eller trent på utgraving ilag som et team? 
3. Hvordan er skredmassene? Er det myk snø, faste eller myke snøblokker, knallharde snøblokker, isklumper, rester av tre og greiner m.m. 
4. Hvordan er terrenget der den skredtatte ligger? Er det bratt, nede i en dump/søkk/juv, tilnærma slakt/flatt? 

– Vi vet heller aldri nøyaktig posisjonen kroppen til den skredtatte har nede i snøen. Om vedkommende ligger på magen med ansiktet ned, på ryggen, på en av sidene, sier Christer. 

– Alle disse variablene tilsier at man ikke bør låse seg til en bestemt metode, men benytte seg av det beste fra ulike metoder for å grave fram den skredtatte raskest mulig under de forholdene og rammene man har der og da, poengterer Christer. 

– Hva er ulempen med å grave på stang? 

– Dersom man er alene eller personen ligger dypt så krever det ekstra planlegging slik at man ikke står og tråkker på personen. Det er grunnet i at man kan ødelegge luftlomme, forverre andre fysiske skader, og ha arbeidsrom for å ta vare på personen mens man kan grave videre for å frigjøre hele personen. 

– Bør du ha som tommelfingerregel å grave 1,5 gang dybden til den skredtatte? 

– Rådet er å gjøre det. Som nevnt tidligere kommer det an på de ulike situasjonene du er i. Ligger den skredtatte grunt, hvor mange er dere, er det bratt eller flatt m.m, sier Christer. 

Christer Lundberg Nes: – Du må ha en plan

Christer poengterer at det viktigste er at man har en plan for hvordan man skal jobbe for å gjøre utgravning og gi frie luftveier på raskest mulig måte. I tillegg sier han at du må øve masse på en kameratredningssituasjon slik at du er godt nok forberedt dersom uhellet er ute: 

– I en kameratredningssituasjon der man har sender/mottaker vil utgravning ta lengst tid. Det tar lenger tid å grave ut en skredtatt enn å søke opp den tatte. Derfor bør man øve på utgravning, både som lagarbeid med de du er på tur med og alene. Øv gjerne med ulike metoder med ulike scenarioer så du har et størst mulig erfaringsgrunnlag for å kunne jobbe mest mulig effektivt den dagen uhellet er ute.