Hentet vennen ut av skredet: – Det føltes betydningsfullt

Larsen forteller at de to har gjort mye sammen, både på fritid og i yrkeslivet, hvor de gikk vakter sammen i luftambulansen, hvor Marius var anestesilege, og begge to var tindevegledere.

– Og så bodde vi på Voss begge to. Og så er vi jo glad i å klatre, og det er ikke så mange som klatrer på Voss, så da måtte han nesten ta til takke med meg, sier han lattermildt. 

MYE PÅ TUR: Marius Martenson elsket å være ute, enten det var på ski, klatring eller løping. Foto: Tor Henrik Larsen

I likhet med kollega Stein Falsen Møller i Hordaland Alpine Redningsgruppe, tegner han et bilde av en engasjert og lidenskapelig mann, som brant både for tur og friluftsliv og familien sin.

– Familien og guttene hans her på Voss … De var ekstremt viktig for ham. Det var det viktigste i livet hans, uten tvil. Og så var det å sjonglere det med jobb og fritid og alt det andre også. Det var i hverdagen på Voss at vi de siste årene hadde mest tid sammen. Vi sprang på tur og løp avgårde på klatring, men det var alltid det viktigste for Marius at han var hjemme og tilstede når guttene hans kom hjem fra skole og trening. Han var ekstremt opptatt og stolt av dem.

Flere som Fri Flyt har snakket med, har fortalt om Martensons ekstreme driv og turglede.

– Marius gikk mye på ski. Han gikk hver eneste dag og gikk langt og høyt. Skimo-aktig. Han gikk mange topper og lange distanser når han var på ski. Han var rask og gikk langt, sier Larsen.

– Det er betydningsfullt, også når det gikk dårlig

Nettopp det at han gikk langt og raskt, ble også en utfordring i redningsaksjonen.

– Det er utfordrende når man skal lete etter noen. Men etter hvert ble et skred observert av helikopteret, de fikk inn Marius sin telefon, også oppdaget de en ski og en stav.

– Var Marius ofte på tur i Jordalen?

– Ja. I det området var han masse på tur. Det er et veldig kjent fjellområde for oss på Voss. Men der ulykken skjedde, det er ganske utilgjengelig og langt inn.

Larsen ble først oppringt av en annen nær venn av Marius, som fortalte at han var savnet. Han ble i utgangspunktet ikke kalt ut i redningsaksjonen.

– Da ringte jeg til Steinar (Hustoft, red.anm.), som også bor på Voss, er tindevegleder og nær venn av Marius, og så ringte jeg til Stein Falsen Møller, og så snakket vi sammen. Vi er alle med i alpin redningsgruppe, men vi ble ikke kalt ut. Men vi ønsket gjerne å bidra, så vi ringte til HRS og til politiet og forklarte hvem vi var og at vi gjerne ville bidra. Det var de positive til. Så da bestemte vi oss for å kjøre oppover og hjelpe til. 

– Som redningsmann er du vant med slike situasjoner, men hvordan er det når det er en du kjenner så godt?

– Det å hjelpe til, det er litt tøft når det er en venn, men å få lov til det føles veldig godt når vi med vår kompetanse og erfaring, at vi vet at vi kan være til nytte. Å kunne være hos ham og gjøre det vi kan. Vi håpet jo å kunne redde han i starten, selvfølgelig. Det er betydningsfullt, også når det gikk dårlig.

Les også

I sorg: – Marius var et viktig medlem i miljøet fra dag én

Hordaland Alpine Redningsgruppe mistet en god venn og engasjert kollega da Marius Reistad Martenson omkom i skredet i Jordalen.

Skredet gikk i toppen av fjellet

Den dagen skredulykken skjedde, var det skredfaregrad 2, altså moderat skredfare, i området.

Tidligere i uken hadde det vært en mildsværsperiode, hvor det også ble mildt på fjelltoppene, forteller Larsen.

– Det hadde gått ganske mange store og naturlig utløste skred i området. Så ble det kaldere mot helgen. Jeg tenker at det var naturlig å tenke at når det blir kaldere så stabiliserer det seg også. Men på lørdag kom det litt nedbør og det var det ganske sterk vind. Det er vel det som løste ut på søndag, da han sto på ski. 

– Marius oppsøkte det området hvor det ville ligge snø, og det er naturlig å gjøre det.

GAMLE VENNER: Marius Martenson og Tor Henrik Larsen har vært mye på tur sammen, her er Marius i «gamle dager». Foto: Tor Henrik Larsen

ELSKET Å GÅ PÅ SKI: Venner av Marius forteller at han var så mye på ski han klarte, hver eneste dag om det var mulighet for det. Foto: Tor Henrik Larsen

Skredet gikk på vestsiden av Vassbotnvatnet, som ligger i fjellet mellom Jordalen og Nærøyfjorden. Det gikk nesten i fra toppen av fjellet, rundt 1400 meter over havet.

– Akkurat hva som skjedde vet vi ikke, men det var på tur nedover Marius ble tatt. Vi fant skifellene hans i sekken og på den ene skien vi fant, var frembindingen revet av. Om han er blitt revet med og gått kast i kast eller hva som har skjedd, det vet vi ikke, men det har nok gått veldig fort. 

Larsen forteller at det er et komplekst skredområde i bratt terreng.

– Vi kom dit på natta, og da er det vanskeligere å vurdere terrenget og snødekket. Men skredet var allerede gått, så vi opplevde det som trygt å være i området der da. Det var vanskelig å vurdere når det var mørkt, men en stor fjellside, store formasjoner, ganske komplekst terreng, det vil jeg si. 

Da Marius ble funnet, lå han rundt 1,5 til 2 meter under snøoverflaten, sier Larsen.

– Var det et stort skred?

– Vi så to bruddkanter hvor den ene gikk nesten helt fra toppen av fjellet og så gikk det helt ned til det vannet, hvor det stoppet, på 960 meter over havet. Så skredbanen var hele fjellsiden, men det var ikke så bredt og en liten bruddkant. Det var ikke massive snømengder, men ned en hel fjellside så akkumulerer det ganske mye snø. 

Denne saken er skrevet av

Knut Andreas Lone

Journalist

Har du tips i denne saken? Ta kontakt med meg på mail:

LES OGSÅ

Berge (40) og Ulf (38) omkom: Dette vet vi om skredet i Hydalen

Det var Berge Schwebs Bjørlo (40) og Ulf Mærk Egeberg (38) som omkom i skredet i Hydalen, som omtales som en «bortgjemt alpin perle» og er et lite besøkt område på vinterstid, ifølge tindevegleder og lokal kjentmann.

– Engasjert, inkluderende og omsorgsfull kollega

Ifølge Nortind har det aldri skjedd før at en norsk tindevegleder mistet livet i snøskred.